Gå til innhold

Anonym, "direkte" sæddonor i Norge?


AnoNymMann

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Ja, det gjør det. Men det frarådes virkelig på det sterkeste å benytte seg av disse. Det er et juridisk og medisinsk minefelt.

 

Kvinnene som utsetter seg for disse "private donorene" har ingen garantier i forhold til smittefare, og heller ikke i forhold til at det plutselig dukker opp en fremmed mann som forlanger foreldreansvar om noen år.

 

De donorene som aktivt har annonsert både her og på andre nettsteder, har i sin helhet fremstått mentalt ustabile og ganske maniske i sin aktivitet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, Robot, da er vel jeg en av disse "maniske" og "ustabile" mennene :)

 

Jeg har kikket litt på forumet her, og sett at det er mange damer som deler din negative oppfatning av slike donorer. Men hvorfor tror du at det er så mye tryggere bare du går til en lege? Sæden du får er den samme uansett!

 

Er du redd for smittefare? De færreste menn i Norge har smittsomme sykdommer utover forkjølelse, og personlig ville jeg ikke utsette noen for risiko dersom jeg var usikker på min egen smittestatus. En klinikk vil sjekke mot de vanligste sykdommene, selvfølgelig - men jeg ville altså ha sjekket dette selv dersom jeg var i den minste tvil om jeg var smittet.

 

Legalt minefelt? Ja, riktig. Men ikke for moren! Samværsretter i Norge favoriserer i svært sterk grad mor, og får du barn med en mann du ikke er samboer med så har vedkommende meget begrensede rettigheter. Imidlertid vil mannen ha plikt til å betale barnebidrag - så interessen for å melde seg i etterkant for å kreve samvær er nok heller begrenset.

 

Fordelen ved å velge en "privat donor" vil jo vere at du kan møte vedkommende og bestemme deg om du synes han har trekk du kunne tenke deg å se igjen i ditt barn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, Robot, da er vel jeg en av disse "maniske" og "ustabile" mennene :)

 

Jeg har kikket litt på forumet her, og sett at det er mange damer som deler din negative oppfatning av slike donorer. Men hvorfor tror du at det er så mye tryggere bare du går til en lege? Sæden du får er den samme uansett!

 

Er du redd for smittefare? De færreste menn i Norge har smittsomme sykdommer utover forkjølelse, og personlig ville jeg ikke utsette noen for risiko dersom jeg var usikker på min egen smittestatus. En klinikk vil sjekke mot de vanligste sykdommene, selvfølgelig - men jeg ville altså ha sjekket dette selv dersom jeg var i den minste tvil om jeg var smittet.

 

Legalt minefelt? Ja, riktig. Men ikke for moren! Samværsretter i Norge favoriserer i svært sterk grad mor, og får du barn med en mann du ikke er samboer med så har vedkommende meget begrensede rettigheter. Imidlertid vil mannen ha plikt til å betale barnebidrag - så interessen for å melde seg i etterkant for å kreve samvær er nok heller begrenset.

 

Fordelen ved å velge en "privat donor" vil jo vere at du kan møte vedkommende og bestemme deg om du synes han har trekk du kunne tenke deg å se igjen i ditt barn.

Lurer på hvorfor menn idet hele tatt vil donere privat? Men det må vel være for å få barn selv? Altså delt omsorg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Ja, Robot, da er vel jeg en av disse "maniske" og "ustabile" mennene :)

 

Det er mye mulig. Det later til å være relativt få og mange som går igjen på flere nettsteder og under flere kallenavn.

 

Jeg har kikket litt på forumet her, og sett at det er mange damer som deler din negative oppfatning av slike donorer. Men hvorfor tror du at det er så mye tryggere bare du går til en lege? Sæden du får er den samme uansett!

 

Er du redd for smittefare? De færreste menn i Norge har smittsomme sykdommer utover forkjølelse, og personlig ville jeg ikke utsette noen for risiko dersom jeg var usikker på min egen smittestatus. En klinikk vil sjekke mot de vanligste sykdommene, selvfølgelig - men jeg ville altså ha sjekket dette selv dersom jeg var i den minste tvil om jeg var smittet.

 

Legalt minefelt? Ja, riktig. Men ikke for moren! Samværsretter i Norge favoriserer i svært sterk grad mor, og får du barn med en mann du ikke er samboer med så har vedkommende meget begrensede rettigheter. Imidlertid vil mannen ha plikt til å betale barnebidrag - så interessen for å melde seg i etterkant for å kreve samvær er nok heller begrenset.

 

Personlig synes jeg, naturlig nok, det er langt større grunn til å være trygg på at sæden som benyttes er smittefri når denne er sjekket, oppbevart i karantene og garantert for av en klinikk med medisinsk og upartisk personell - enn når den er "garantert for" (hvilket betyr fint lite) av donoren selv.

 

Norsk lov gir samværsrett til begge biologiske foreldre. Dette er helt uavhengig av hvorvidt foreldre bodde sammen ved fødsel eller noen gang har gjort det. Det er også helt uavhengig av hva partene har blitt enige om ved befruktning, samme om dette er nedfelt i en avtale eller bare uttalt muntlig.

 

Essensen er at man ved bruk av "privat donor" velger å stole på vedkommende. Man tar denne personens ord for god fisk, både hva angår eventuell smitte og arvelige sykdommer, samt rettigheter i forhold til samvær m.m. i fremtiden.

 

Jeg synes kvinner som gjør noe så viktig på en fremmed manns ord er gale. Men dem om det.

 

Jeg er også betenkt i forhold til disse donorenes motiver.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, hvorfor kan ikke du anonym mann forklare oss hvorfor du har et ønske om å donere sæd på denne måten? Hvis du virkelig bare vil gjøre det av for å være en snill hjelper, hvorfor ikke da gå til en klinikk og donere? Tar du deg bedre betalt privat, er det det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare så det er klart så er det veldig få som slipper gjennom nåløyet og får lov til å bli donorer på en klinikk/sædbank. Kriteriene er ganske høye! Så det er ikke bare å gå og donere for de som tror det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm, ja jeg må innrømme at jeg ikke slapp gjennom nåløyet på en sædbank. Høye kriterier, ja, tydeligvis - ca 50% slipper ikke igjennom, dessverre.

 

Hvorfor mener dere at intensjonene mine er noen andre enn de som donerer sæd i en sædbank? Få noen flere etterkommere og hjelpe noen kvinner i nød :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg er det å gå gjennom klinikker og sædbank en sikkerhet for å sikre frisk og bra sæd. å satse på en ukjent mann som vil være snill å hjelpe gir meg ikke trygghet og visshet om at sæden er testet og mannen som leverer frisk og rask på alle måter. Ting kan skje med sæd kjøpt gjennom sædbanker og klinikker også, det er jo nylig bevist, men sjansen er hvertfall betraktelig lavere.

 

Siden du ikke blir godkjent som donor håper jeg du opplyser evt. mottakere av din sæd om hvorfor du ikke slapp gjennom nåløyet. Jeg skal ikke spørre om grunnen her, det er din privatsak, men en mottaker mener jeg har rett på å vite det enten det er en fillesak eller mer alvorlig. Jeg tror ikke donorer tenker så mye på å skaffe seg flere etterkommere - synes det er en rar ide så lenge man ikke skal delta i barnas liv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm, ja jeg må innrømme at jeg ikke slapp gjennom nåløyet på en sædbank. Høye kriterier, ja, tydeligvis - ca 50% slipper ikke igjennom, dessverre.

 

Hvorfor mener dere at intensjonene mine er noen andre enn de som donerer sæd i en sædbank? Få noen flere etterkommere og hjelpe noen kvinner i nød :)

 

Du slapp ikke gjennom nåløyet men mener allikevel det er det samme å velge deg som donor som å gå gjennom sædbank?!

 

Jeg mener intensjonene dine ikke kan sammenlignes med en som er full donor åpen eller anonym. En donor har ingen rettigheter eller plikter ovenfor mottaker av sæd (bortsett fra ifht åpen donor og kontakt med barnet etter en viss alder om barnet ønsker det), mens hvis du donerer privat kan du komme om 5 år og si: jeg ønsker allikevel kontakt med barnet, jeg er far jeg har krav og mor vil ikke ha noe å stille opp med.... eller omvendt at mor kan kreve at du betaler bidrag etc.

 

Så ja man kan stille en del spørsmål med intensjonene dine og jeg synes ikke forklaringen din om å få flere etterkommere og hjelpe kvinner i nød holder. Men meg om det...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du slapp ikke gjennom nåløyet men mener allikevel det er det samme å velge deg som donor som å gå gjennom sædbank?!

 

Dere er morsomme :)

Grunnen til at det er mange som avvises som sæddonorer er at sæden ikke overlever nedfrysing - og dette var problemet i mitt tilfelle. Viss ikke så kunne du fått min sæd utlevert om du hadde gått til en norsk sædbank.

 

Hvorfor tror du jeg har andre intensjoner enn noen som donerer gjennom en sædbank?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Hvis du som mann har lyst på en haug med etterkommere, hvorfor ikke bare ta deg en tur på byen da? Sikkert en del hetrofile damer som kunne tenkt seg det vel? :P

 

Tror og håper at de aller fleste oppegående mennesker som vil ha barn via sæddonor gjør det på den "ordentlige måten", dvs. gjennom en klinikk, sånn at de vet at det ikke kan komme en "far" å kreve rettigheter senere. Pluss at man har forsikringer om at vedkommmende ikke har hiv osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har tidligere brukt privat donor. Denne donoren stolte jeg på fordi jeg hadde blitt kjent med noen andre som hadde fått barn med ham som donor.

Ble ikke gravid, men noen år etter ønsket jeg å bruke donor igjen. Da hadde jeg et møte med en donor som virket veldig seriøs, og det var han nok også, men av en eller annen grunn trodde han at jeg kom til å be om bidrag og lignende, så han trakk seg. Hadde ikke vært inne på tanken engang, men men.. er man pingle så er man pingle.

Jeg sier ikke at man bare skal kjøre på og få seg en fremmed sprut i en kopp, men det er faktisk flere som er skikkelig seriøse, så dere trenger ikke være frekke mot en som ikke har kunne donere til klinikk. De jeg har hatt kontakt med ønsker rett og slett å hjelpe barnløse. Fant begge på gaysir, tror jeg. Sier ikke at alle er seriøse der, men dere får bruke litt tid på å lese hva folk skriver osv. Man merker fort om noen har en iq under 50 og bare er ute etter f**skap. En fyr tilbød meg feks å møtes på Oslo S og donere.. eh... jah...så det finnes nyanser, damer!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvilke motiver tror dere egentlig folk som donerer i sædbank har???

 

Den viktigste grunnen til at jeg fant ut at jeg ville donere var at jeg la merke til at det var akutt mangel på donorsæd, og at jeg synes det å få barn er så fint at jeg synes alle som vil bør kunne få barn. Jeg syntes spesielt at det var urimelig - i gode gamle dager - at f.eks. lesbiske par ikke skulle kunne få hjelp.

 

Ellers så virker det som om panikken vedrørende at donor skal dukke opp og stjele barnet etter noen år sitter hardt i. Hvorfor så bekymret? Rettighetene til mor er stort sett støpt i stein i Norge - en barnefar har ca 0 rettigheter, spesielt om han ikke har bodd med barn og mor. Personlig har jeg heller intet ønske om å ha noe med barnet å gjøre - jeg har egne barn, og det tar nok tid!

 

Den største bøygen for min del når det gjelder sæddonasjon er faktisk det at man ikke kan vere anonym i Norge. Jeg misliker dette sterkt, både som potensiell donor og med tanke på hvordan det vil vere å vere foreldre når en donorfar plutselig "dukker opp" når barnet er 18.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er utrolig rart at en kvinne kan utsette seg og barnet hun ønsker for den risikoen det er å finne en privat donor. Jeg tenker da både på umid delbaresykdommer og enkelte arvelige sykdommer som det testes for hos klinikkene.

En privat donor KAN også dukke opp og kreve å bli en del av barnets liv om noen år osv. Det er ikke slik at menn er rettsløse ift egne barn. Fedre når frem i rettssystemet, også når de ikke har vært en del av barnets liv fra begynnelsen av. I Norge har t.o.m overgrepsdømte fedre blitt erkjent samvær, barn er blitt seksuelt misbrukt på besøksrom i fengsler.

Jeg sier ikke at dette er vanlig, det er svært sjeldent. Men hvorfor legge barnets helse og sikkerhet i et fremmed menneskes hender? Jeg synes faktisk det er mer skremmende at kvinner som ønsker å bli mødre velger denne veien for barna sine enn at menn tilbyr seg å være privat donor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En opphetet debatt! Har selv donert til sædbank og for min del tålte sæden nedfrysingen. Regner med at der nå kravler noen barn omkring i Norge som følge av mine donasjoner. Motivasjonen for å stille som donor er å hjelpe andre mennesker som ønsker seg barn, man bør være litt forsiktig med å kritisere folk som har en slik genuin motivasjon. Mangelen på sæddonorer skyldes trolig stigmatiseringen og at det ikke er sosialtakseptert.

Man må ikke tro at den sæden man får fra utenlanske sædbanker er så godt selektert! Alle utenlanske sædbanker er drevet ut fra ønsket om å tjene penger, så man vet egentlig lite hva man får! En del medieoppslag viser da også at der forekommer en del uheldige ting ved enkelte sædbanker i utlandet. Så bruk sæd fra Norge da vet dere i det minste at ingen gjør dette for å tjene penger på det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En opphetet debatt! Har selv donert til sædbank og for min del tålte sæden nedfrysingen. Regner med at der nå kravler noen barn omkring i Norge som følge av mine donasjoner. Motivasjonen for å stille som donor er å hjelpe andre mennesker som ønsker seg barn, man bør være litt forsiktig med å kritisere folk som har en slik genuin motivasjon. Mangelen på sæddonorer skyldes trolig stigmatiseringen og at det ikke er sosialtakseptert.

Man må ikke tro at den sæden man får fra utenlanske sædbanker er så godt selektert! Alle utenlanske sædbanker er drevet ut fra ønsket om å tjene penger, så man vet egentlig lite hva man får! En del medieoppslag viser da også at der forekommer en del uheldige ting ved enkelte sædbanker i utlandet. Så bruk sæd fra Norge da vet dere i det minste at ingen gjør dette for å tjene penger på det!

 

Jeg synes det er helt på sin plass å stille spørsmål ifht motivasjon når det gjelder "private" donorer. De som faktisk kommer gjennom nåløyet og får donere til sædbank har jeg ikke noe problem med motivasjonen til.

I utlandet kan man være anonym donor mens dette ikke er mulig i Norge, og det kan jo også være noe av årsaken til donormangel i Norge, eller?

Alle sædbanker følger et visst sett med relger uansett om motivasjonen er å tjene penger eller ikke. Hvis du henviser til medieoppslagene som har vært i det siste så var dette snakk om en genfeil som ikke ville vært fanget opp i Norge heller.

Hvis man bruker sædbank i utlandet så tror jeg allikevel at man vet mer hva man får enn hvis man bruker "privat" donor her i Norge. å få barn er uansett ikke en eksakt vitenskap ennå, heldigvis.

Hadde det vært mulig for meg som singel å få inseminasjon i Norge så hadde jeg selvfølgelig også vurdert det, men det er uaktuelt for meg å finne "privat" donor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror debatten snart kan lukkes, den går stort sett i ring, og jeg ser ikke noe poeng i å gjenta meg selv mer enn jeg har gjort.

 

Ellers så er det interessant å se i hvilken grad "setting" og "hva som er normalt" influerer folks oppfatning av risiko.(Jeg har jobbet med kvalitetssikring/HMS, så jeg har fått muligheten til å reflektere over det tidligere også...) Å få donorsæd utlevert av en hvitkledd helsearbeider er "trygt", mens å få det fra noen du kan treffe og snakke med er "farlig". Jeg antar at grunnen til at de fleste her er på jakt etter donorsæd i første omgang er at "naturmetoden" er for risikabel? :)

 

Det blir stadig nevnt at sæddonorer må igjennom et "nåløye" på klinikken. Som nevnt tidligere har jeg forstått det slik at den største avsilingen av donorer er om sæden kan fryses ned. Utover at barnet kanskje også får sæd av god nedfrysningskvalitet burde dette ha mindre betydning. Deretter er det avkryssing av om man har enkelte forholdsvis uvanlige tilstander - hvor de vanligste til og med er tilstander som det ikke kan sjekkes for slik som homofili eller om man har kjøpt/solgt sex. Konklusjonen min er at de fleste kvinner nok er mye mer kritiske med hvem de vil velge å gå til sengs med enn en klinikk er vedrørende hvem de godkjenner som sæddonorer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig denne tråden bør legges død siden argumentasjonen går i ring?? Jeg kan likevel ikke legge helt fra meg at enkelte nærmest nekter å ta innover seg at utenlandske sædbanker, i motsetning til de Norske, drives ut fra ønsket og økonomisk profitt. Utenlandske sædbanker har altså et produkt som de skal selge og som de da markedsfører. Om produktet er i samsvar med markedsføringen har faktisk ikke kjøper noen mulighet til å kontrollere i forhold til hva gener og kvalitet på donorer angår. Historiene som dukker opp i media i ny og ne der Danske sædbanker har sluppet gjennom donorer med gen feil og åpenbare adferdsavvik bekrefter det jeg sier. Særlig beskrivende for situasjonen er vel historien fra en av de mer velrenommerte sædbankene i USA som markedsføre en donor med mange gode egenskaper inklusiv at han var musiker. Når så donorbarna i voksen alder greide å oppspore donoren viste det seg at det egentlig dreide seg om en lasaron som spilte litt gitar og som i mange år hadde finansiert sin livsstil ved å donere sæd. Jeg nekter å tro at en lasaron ville ha sluppet gjennom som sæddonor i Norge og om han donerte privat ville i det minste mottaker ha sett at fyren ikke var helt god. Så min konklusjon er at Norske sædbanker er å foretrekke, men at privat donasjon kan være minst like bra løsning som sæd fra utenlandske sædbanker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 måned senere...
  • 4 år senere...

Det er plenty med donorer på Gaysir som donerer (gruppa heter "vi som donerer" eller noe slikt"), tydeligvis langt mer tilbud enn etterspørsel for å si det slik!

 

Vi opprettet profil, kontaktet gutta og inviterte de på en kopp kaffe. Alle virket normale, ingen ønsket penger, alle oppga et ønske om etterkommere men de vi kontaktet hadde oppgitt at de ikke ville ha kontakt med barnet. Et par ymtet frampå om at de var villige til å gjøre det på "naturmetoden" (man får ta det som et kompliment når det kommer fra "en guttunge" :) ), men alle var villige til å donere i kopp. Man får raskt et inntrykk av folk, og vi fant etter hvert en kar vi likte godt nok til at vi ville satse på ham. Enkelt og greit etter at vi var lei av resultatløse turer til Danmark. Fire forsøk senere var Vilje på vei :)



Anonymous poster hash: b287a...9b0
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har selv donert privat til såkalt hjemmeinseminasjon, det var en hyggelig opplevelse og mottaker var evig takknemlig for barnet hun fikk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 måneder senere...
På 22.10.2012 den 20.02, AnoNymMann skrev:

Hmm, ja jeg må innrømme at jeg ikke slapp gjennom nåløyet på en sædbank. Høye kriterier, ja, tydeligvis - ca 50% slipper ikke igjennom, dessverre.

 

Hvorfor mener dere at intensjonene mine er noen andre enn de som donerer sæd i en sædbank? Få noen flere etterkommere og hjelpe noen kvinner i nød :)

Jeg er sæd donor privat. Har også vert donor for Oslo universitetssykehus og gjennomgått masse gen tester og smitte å full gjennomgang . Å ja jeg er godkjent donor om noen trenger sæd . Å sæd kvaliteten min er veldig bra som.overlegenok så . Du velger selv om jeg skal være anonym eller ikke . 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...