Da har jeg bestemt meg, det er over for min del.

[Anonym bruker]

Til våren kan denne "mannen" og stebarnet finne seg et nytt sted å bo. Om han aldri hadde tenkt å gjøre plass til meg og våre to nydelige barn i livet sitt så trengte han jo ikke å få oss.

[Anonym bruker]

Til våren kan denne "mannen" og stebarnet finne seg et nytt sted å bo. Om han aldri hadde tenkt å gjøre plass til meg og våre to nydelige barn i livet sitt så trengte han jo ikke å få oss.

 

Min erfaring er dessverre også at en del menn ikke tenker seg godt nok om før de stifter en ny familie.

De tenker ikke realistisk over hva de kan tilby en ny partner, og tar gjerne ikke initiativet til å snakke om dette før man kjører på med full pakke - flytte sammen, få barn etc.

De tenker bare på at DE vil ha en kvinne og skape et hjem med, ikke hva DE kan tilføre denne kvinnen i HENNES liv.

Det blir så egoistisk.

 

Synes også det er en generell tenkning om at fra kvinner som velger å bli stemødre, så forventes det omtrent at de skal gi opp alt av egne ønsker og ambisjoner.

Alle andre i samfunnet har lov til å tenke på seg selv, bortsett fra stemødre. Kvinner som går inn i den rollen skal være totalt selvutslettende, for "de har jo valgt det selv", og selvutslettelse ligger visst i stillingsbeskrivelsen.

 

Nybakte mødre har lov til å ha negative tanker om sin nyfødte, for det tyder på at de lider av fødselsdepresjon.

Kvinner som er lei sine kjedelige menn og et dafft sexliv har lov til å tenke på seg selv og resten av sitt liv, og gå fra mannen som verken er slem eller mishandler - fordi man fortjener bedre!

Stemødre derimot, fortjener ingenting og har ikke lov til å kjenne på noe av negative tanker. Iallefall ikke hvis det går på bekostning av noen av medlemmene av "den gamle familien".

 

Fellesbarna fortjener også betraktelig mindre enn sine halvsøsken. De er jo så heldige at de har mor og far som bor sammen!

Selv om realiteten er at faren er "on duty" for sin gamle familie 24/7 og alltid prioriterer dem, så er jo tross alt fellesbarnet en seconclass citizen som bare ble født fordi moren var dum og hodeløs og fikk barn aaaaltfor fort med en mann som allerede var opptatt som pappa.

 

Av egen erfaring kan jeg også si at mannen gikk ut og lovet mer enn det ble holdt. Så kom realiteten og slo meg i ansiktet med at eksen ble logret for (et vanlig problem hos tøfler som er redd for å miste samvær, at eksen skal ta med ungene å flytte etc), jeg og mine barn ble nedprioritert - ingenting ble som forespeilet.

 

Så ja, veldig enig at menn må tenke seg mer om før de stifter ny familie.

Hva kan DE tilby sin nye familie, og så kommunisere dette til ny partner.

Og så må samfunnet begynne å akseptere at også stemor og fellesbarna er fullverdige individer som har rett på alt det den gamle familien har/hadde krav på.

[Vimmel]

Ja du fikk sagt det godt anonym #2 Kort oppsummert er det slik vi stemødre har det i større eller mindre grad....

[Greten]

Fantastisk svar anonym #2, helt fantastisk! Tusen takk :-)

 

Og til deg anonym #1; så forferdelig trist at det måtte ende slik! Håper ordningen med barna blir bra, og at du ser lysere på livet! Lykke lykke til!

[Schmetterlingling]

Dette er et av de beste innleggene jeg har lest!

[tinemolle]

Så bra beskrivelse, fikk en smil av å lese den! Erkjenner at jeg har blitt mer direkte etter at jeg ble stemor. Når jeg lærte å si "nei" og sette grenser for mine tjenester, opplever den gamle familien at jeg er "veldig vanskelig og krevende" å leve sammen med. Er til tider mer frustrert enn vanlig når mine stebarn bare forsynner seg av mine private ting: som klær, intime ting; uten å spøre meg en gang. Begrunnelsen er enten "du skulle sagt nei uansett" eller" så lenge de er i mitt hus så trenger jeg ikke å spøre deg". Hva kan man si til det???? Dersom jeg gjør dette mot dem, blir jeg sett på som rassist og Al-Kaida og Hitler i ett

Så lei av det der!

Og ja. som du beskriver det (et vanlig problem hos tøfler som er redd for å miste samvær, at eksen skal ta med ungene å flytte etc), faren tørr ikke å si noesomhelst av frykt til å miste barna eller samværet.

Vi er tøffe og allsidige kvinner, vi stemødre!!!!!! Stå på krava!!!!

[Tante Lins]

 

Til våren kan denne "mannen" og stebarnet finne seg et nytt sted å bo. Om han aldri hadde tenkt å gjøre plass til meg og våre to nydelige barn i livet sitt så trengte han jo ikke å få oss.

Min erfaring er dessverre også at en del menn ikke tenker seg godt nok om før de stifter en ny familie.

De tenker ikke realistisk over hva de kan tilby en ny partner, og tar gjerne ikke initiativet til å snakke om dette før man kjører på med full pakke - flytte sammen, få barn etc.

De tenker bare på at DE vil ha en kvinne og skape et hjem med, ikke hva DE kan tilføre denne kvinnen i HENNES liv.

Det blir så egoistisk.

 

Synes også det er en generell tenkning om at fra kvinner som velger å bli stemødre, så forventes det omtrent at de skal gi opp alt av egne ønsker og ambisjoner.

Alle andre i samfunnet har lov til å tenke på seg selv, bortsett fra stemødre. Kvinner som går inn i den rollen skal være totalt selvutslettende, for "de har jo valgt det selv", og selvutslettelse ligger visst i stillingsbeskrivelsen.

 

Nybakte mødre har lov til å ha negative tanker om sin nyfødte, for det tyder på at de lider av fødselsdepresjon.

Kvinner som er lei sine kjedelige menn og et dafft sexliv har lov til å tenke på seg selv og resten av sitt liv, og gå fra mannen som verken er slem eller mishandler - fordi man fortjener bedre!

Stemødre derimot, fortjener ingenting og har ikke lov til å kjenne på noe av negative tanker. Iallefall ikke hvis det går på bekostning av noen av medlemmene av "den gamle familien".

 

Fellesbarna fortjener også betraktelig mindre enn sine halvsøsken. De er jo så heldige at de har mor og far som bor sammen!

Selv om realiteten er at faren er "on duty" for sin gamle familie 24/7 og alltid prioriterer dem, så er jo tross alt fellesbarnet en seconclass citizen som bare ble født fordi moren var dum og hodeløs og fikk barn aaaaltfor fort med en mann som allerede var opptatt som pappa.

 

Av egen erfaring kan jeg også si at mannen gikk ut og lovet mer enn det ble holdt. Så kom realiteten og slo meg i ansiktet med at eksen ble logret for (et vanlig problem hos tøfler som er redd for å miste samvær, at eksen skal ta med ungene å flytte etc), jeg og mine barn ble nedprioritert - ingenting ble som forespeilet.

 

Så ja, veldig enig at menn må tenke seg mer om før de stifter ny familie.

Hva kan DE tilby sin nye familie, og så kommunisere dette til ny partner.

Og så må samfunnet begynne å akseptere at også stemor og fellesbarna er fullverdige individer som har rett på alt det den gamle familien har/hadde krav på.

Så tatt på kornet! Tror nok mange kan kjenne seg igjen her. Syns det var verdt å hente fram igjen! 😊👌🏻