Ingen morsfølelse og alvorlig deprimert ..

[Anonym bruker]

jeg ble diagnostisert med alvorlig dyp deprisjon i 7 - 8 år, ennå ikke ute av det !

jeg fant ut jeg var graivid, i løpet av svangerskapet var jeg veeeldig sliten å sykemeldt hele tiden , klarte ingenting annet enn å sove !

når fødselen nærmet seg hadde jeg planlagt keisersnitt med tanke på fortid ( misbrukt )

amming var heller ikke noe jeg skulle gjøre, som sto skrevet i papirene ..

å vise kroppen, kjenne smerte rundt operasjonen, snakke om private ting med nye leger, jordmørde osv .. alt dette var så tungt !

gutten vår kom 1 mnd for tilig, så rakk ikke heilt å tenke no på fødselen sånn sett.

alt begynte hos meg med at jeg grudde meg såååå fælt til de skulle sette sprøyter, kutte i meg osv , jeg forkuserte bare på dette, da de viste meg sønnen min i 2 sekunder, skjønte jeg bare ikke det vær min ! tenkte ikke noe mer over det, så sydde de meg igjen !

alt gikk fint under operasjonen, dagene etter vær jeg UBRUKELIG!

gjorde kjempe vondt i såret, klarte ikke holde sønnen min, ikke mate skifte bleie eller noen ting ! hvor gøy er dette som førstegangsfødene ?

du ligger i sykehus senga å mannen må gjøre din jobb, noe du har drømt om lenge..

drømmen viskes bare ut sakte men sikkert , jeg lå i sykehus senga, klarte ikke mat, måttte ha hjelp til å gå på do, tenkte på selvmord, kutting osv .. sånne ting som jeg hadde gjort før ! jeg ville vekk, bort for alltid.

følte ikke ansvar, sønnen min trengte jo ikke MEG, siden JEG IKKE AMMET!

noe jeg ønsket men ikke klarte, desverre ..

da vi kom hjem fra sykehuset, 4 - 5 dager etter, var det forsatt sårt, mannen måtte være hjemme lengre å han er det ennå ( snart 2 mnd sia fødsel )

bare 2 uker etter vi kom hjem, måtte vi inn på sykehuset, han sluttet bare å spise, å så sov han bare ..

vi ble bekymret, så lå vi på sykehuset noen dager , vell hjem ..

uka etter , samme greia ! inn på sykehuset pga lite næring !

sykehus gjør meg deprimert, hater den følelsen .. !

som sagt nå er det godt nesten 2 mnd ( 10.08 kom han ) jeg har ingen morsfølelse, kjenner ingenting ovenfor sønnen vår, alt er stress, han gråter masse ( mulig kolikk , denne 3 reglen stemmer, 3 timer, 3 dager i uka, i 3 uker )

han har problemer med å gå på do, å spiser litt å sover litt ..

ALT ER STRESS, ingenting er gøy, jeg har det vondere og vondere for vær dag nå, kjenner jeg blir mer å mer sliten, utmattet, REDD, mindre matlyst , vonde tanker om livet ..

en kan jo tenke seg selv at du får en fremmed baby i armene dine, du har ingen morsfølelse, du er bare deprimert !

da blir alt stress, ingenting gøy, ikke koselig eller noe !

 

nå er jeg veeeldig sliten å redd, kommer sikkert til å få masse negative komentarer for dette ! MEn dette er faktisk min historie ...

 

vi har søkt hjelp å blitt henvist til sånn familie senter, abup tror jeg det var, men det var i midt- slutt av okt ! Lenge til, å om jeg holder ut så lenge, vet jeg ikke

[Anonym bruker]

Nå fikk jeg vondt av deg

 

Dere kan bestille time ved familievernkontoret. Jeg jobber ved et familievernkontor og slike ting som du snakker om er noe vi har innom. Ikke så ofte, men mange begynner hos oss eller kommer til oss bare for å snakke i ventetiden på annen hjelp.

Har du noen andre du kan snakke med? En god venninne, helsesøster, jordmor du gikk til i svangerskapet, fastlegen, en tante, en bror etc.? Har du noen som ser deg og som kan være der for deg og for din lille familie?

[BabyLove92]

er familievernkontroret samme som ABUP ?

vi er blitt henvist dit, å skal snakke med de, men har ikke fått time før 19 okt.

jeg var til lege igjen idag, å forklarte heile sitvasjonen, de skjønte dette var alvorlig så de purrer nå, i alt i morgen for vi opp akutt team hjem til oss!

 

håper virkelig dette hjelper, for det går ikke ann å leve slik !

snakker med søstra mi igrunnen, å den lille er det mange rundt som kan passe/se etter , heldigvis ..

 

men har ingen å snakke med som har vært eller ER i samme sitvasjon, det gjør ting ikke noe lettere ..

folk sier bare " snu tankene " , tenk positivt osv..

 

uansett, takk for svar

[me_87]

du kan jo prøve å gå til manuellterapaut med småen,de hjelper mange babyer med kolikk.

Det er gratis og helt ufarlig.

[BinaBaby]

Dette er vondt for hele familien, men så lenge dere søker hjelp og er åpne så kommer det til å ordne seg. Det viktigste er at barnet er trygt under omstedigheten og blir tatt vare på av da barnefar mens du gir deg selv tid og rom til å ta tak i problemene dine og ikke har så store forventinger til deg selv. Det første jeg tenker er at det ikke er så lett å elske sin neste når man nesten ikke klarer å elske seg selv. Du må gi deg selv muligheten til å komme deg ut av denne depresjonen og jobbe med relsajonen til barnet ditt over tid. Det er ikke alle som har morsfølelsen helt naturlig fra starten, men den kan jobbes med. Jeg er sikker på at det går bra om du kjemper for at du skal klare det og får hjelp. Familien din trenger deg! Lykke til!