Igår fortalte jeg mannen min at han ikke er far til barnet "vi" venter

[Anonym bruker]

Jeg og mannen min har forsøkt å få barn i 2 år. Er igang med fertilitets utredning.

Har siste året møtt en annen mann av og til og jeg vet han er far til barnet jeg venter. Er 5 mnd på vei.

 

Igår måtte jeg slippe katta ut av sekken. Og fartalte det til mannen min. Jeg ble sjokket over reaksjonen hans.

 

Han mistenkte at jeg møtte en annen av og til, men visste det ikke sikkert. Sa han måtte tenke litt.

 

 

m timer senere kom han hjet etter å ha vært ute en tur. Og sa at han ønsket å være far til barnet. Men var skuffet over meg.

 

Nå er det jeg som har dårlig samvittighet for denne røra.

Jeng tenker veldig på å ta ut seprasjon, for det er liksom mange ting som ikke stemmer mellom oss.

 

Mannen min har nok en gang vist storhet og at han er verdens beste. Barnet kan ikke vokse opp å ikke vite om sitt opphav.

[FrkKværner]

Du er råtten som har gått bak mannen din sin rygg og i tillegg holdt dette hemmelig i 5mnd (at han ikke er far til barnet). Mannen din fortjener bedre enn deg, det er alt jeg har å si..

[VinterSol+2]

Mannen din viser et utrolig storsinn.

 

Samtidig som ieg forsr han. Han har også lengtet etter og gledet seg til dette barnet. Skal du virkelig ta det i fra ham?

 

Tenk etter hvorvidt du vil leve med denne mannen, angrer dine synder og ønsker at barnet ditr skal vokse opp med han som far.

 

Det skal ikke nødvendigvis mer enn et ligg til for å forplante seg. Men å være en ekte pappa, det er det ikke alle som kan. Uavhengig av gener.

[4Smil]

For en fantastisk mann du har - han ønsker seg jo virkelig et barn sammen med deg! Han tilgir deg også og ønsker å ha en fremtid med deg og barnet. Alle kan ha litt opp og nedturer i forhold til hva man føler for sin partner, og jeg synes ikke du skal ta ut seperasjon fordi du har dårlig samvittighet, men heller tenke på at du har en mann som virkelig bryr seg om deg og barnet.

[marsgutt 2013]

en stor mann vil jeg først si. du må nesten ta en avgjørelse på om du kan se for deg og leve resten av livet ditt med ham. prøv par terapi foreksemel. barnet kan få vite at han ikke er den biologiske faren det er det ikke noe hinder for, men hvis du ender opp med og bli hos ham så er det jo bare flott at han vil være far for barnet. min far behandlet min store søster som sin egen fra hun var født. mamma og pappa møttes mens mamma var gravid. hun viste hele tiden at hn hadde en annen pappa. forstår godt at du får dårlig samvitighet men det viser jo at du har følelser for ham og bryr deg fortsatt. og så lenge du gjør d så er det nok håp for dere.

Lykke til:)

[solavisfolket81]

<p>Jeg vil først si at du ikke skal høre på det <a class="url fn ___hover___member _hoversetup" hovercard-id="828360" hovercard-ref="member" href="http://www.klikk.no/forum/barnimagen/index.php/user/828360-frkkv%c3%a6rner/" id="anonymous_element_2" style="font-family: arial, helvetica, sans-serif; font-size: 12px; line-height: 15px; text-align: left; color: rgb(255, 102, 0); text-decoration: none; font-weight: bold; " title="">FrkKværner</a> sier. Man kan aldri tenke bakover, bare fremover - det er det eneste man kan gjøre noe med. Du valgte å fortelle han det, BRA Jeg ble gravid (forrige gang) med en jeg ikke var sammen med. Jeg var på den tiden singel, men ville ikke ha han jeg ble gravid med. Jeg fikk meg kjærste ca fem måneder på vei, og han ser på seg selv som faren til min datter (hun er ett og et halvt). Jeg kommer til å fortelle min datter sannheten i forhold til biologi, men i det store og hele betyr det lite. Du må nok finne ut hva du egentlig vi med denne mannen du er med, og om du ønsker å oppdra barnet sammen med han. Denne andre mannen, treffer du han enda? Eneste direkte jeg vil si, er at jeg anbefaler deg å fortelle barnet sannheten når det blir eldre. Hørt om folk som får vite sannheten på kjipe måter, bedre å være ærlig med dem...</p>

<div class="user_details" style="margin: 0px; padding: 0px; color: rgb(90, 90, 90); font-family: arial, helvetica, sans-serif; font-size: 12px; line-height: 15px; text-align: left; background-color: rgb(255, 250, 244); ">

<ul class="basic_info" style="margin: 0px; padding: 0px; list-style: none; "></ul>

</div>

<div> </div>

 

[isa_myr]

Du er råtten som har gått bak mannen din sin rygg og i tillegg holdt dette hemmelig i 5mnd (at han ikke er far til barnet). Mannen din fortjener bedre enn deg, det er alt jeg har å si..

Og det var det mest fornuftige du kunne komme med??? Hva er det med mennesker å slenge dritt og trykke ned andre for sine feil.. Det var sikkert ikke det enkleste å fortelle det til mannen sin.

[Noralie]

Høres ut som verdenst beste og snilleste vordende far!?

Det er utrolig tøff med en baby alene. Du vet ikke hva du får, men du vet hva du har. Kanskje det lønner seg å arbeide med forholdet og bare la han være pappa.

Går dere fra hverandre senere, så har du ihvertfall prøvd.

Og hvordan kan du være helt sikker at ikke han er biologosk far alikevel? Det kan du jo først finne ut etter at babyen er født.

 

Jeg kjenner folk som har vært sammen 11 år, har prøvd å få flere unger, men fikk kun en før 9 år siden. Og selv prøverørsbehandling senere hjalp ikke. Ungen er 100% farens.

 

Sa du ikke dere prøvde å få barn i to år? Det var jo det dere ville. Ha en unge sammen. Det kan være hans. Skal du kaste bort den sjansen at babyen din kan vokse opp med begge foreldre?

Håper du/dere finner den beste veien for dere alle tre.

 

Lykke til!

[sjeroks]

Så bra at du klarte å være ærlig med mannen din.

Ingen ting har aldri bare en sannhet, og det skal to til for at man kommer til et slik punkt i et forhold der en ender opp med å være utro. (i allefall i de fleste situasjonene)

Men som du sier er det mye som ikke stemmer mellom dere, så dette må du tenke nøye gjennom. Ikke ta ut seperasjon bare fordi du har dårlig samvittighet, men fordi du er SIKKER på at du ikke vil leve videre med mannen.

Har selv akkurat gått fra mennen min, har ikke tatt ut seperasjon enda da han er veldig uenig i at det er over. å jeg ønsker at han også skal skrive under slik at det slipper å ta to år før vi kan ta ut skilsmisse.

Jeg har vært gjennom mye med denne mannen, som er far til barnet, og ønsker absolutt ikke å dele resten av livet med han, da han ikke har vært noe god mann for meg. Men jeg tror derimot han vil være en fantastisk pappa, å håper vi kan sammarbeide godt med ongen.

Så tenk deg godt om hva du ønsker både for deg og ongen. Kanskje kan dere sammarbeide med ongen selv om dere ikke er sammen også..

Lykke til, så håper jeg livet blir godt for dere alle 3 uansett hvordan vending det tar.

[Anonym bruker]

En person som aksepterer et svik som dette eier ikke ryggrad.

 

Anonym poster: e5f46290eca44bec51ba61eeea14cc3e

[Anonym bruker]

er enig med noen over her! tenk å holde noe slik skjult for mannen sin! utroskap er ikke akseptabelt fra min side. og i tillegg holder du skjult for mannen din i fem mnd !! hadde jeg vært i en slik situasjon hadde jeg aldri tilgitt

 

Anonym poster: 11ee3c2f3ff2d0c8bb1b840ca16445f3

[Anonym bruker]

hva med han som er far til barnet? blir han holdt utenfor om du bestemmer deg for å bli hos mannen din?

 

Anonym poster: e57917042029825b31fc4f369d2daa37

[3 i april]

Hva med barnet sitt rett til og kjenne sin far da? Og hva sier babyens far til dette at din mann bare skal ta over farsrollen og være far for barnet hans ? Eller vet ikke han noe om det, i såfall burde han innformeres om at han faktisk skal bli far. Han kan faktisk kreve samvær med barnet sitt og da må det være utrolig forvirrende for barnet om din mann også skal leke far. Her må dere jo bli enige om hvordan dere skal gjøre det og det og ikke innformere den biologiske faren er bare slemt både ovenfor faren og for barnet.

 

Et alternativ er jo at din mann kan adoptere barnet om barnets biologiske far går med på det og om han ikke er interessert i og bli far.

[♥ Ninja87 ♥]

Mannen din har gått i 5 måneder å sett for seg å få et barn. Han hadde et barn i 5 måneder før du plutselig tok det fra ham... Tenk over hva du har gjort.. Ikke bare utroskapen og løgnen (som er ille nok i seg selv), men hva du faktisk har gjort.. Du har tatt fra ham et barn han trodde han hadde... All ros og medlidenhet til mannen din. Han må ha det helt for jævlig, men likevel står han ved din side. Du må leve med denne samvittigheten hver dag, å det fortjener du - virkelig...

[Wordy00]

Dere som bare skriver dritt kan dere ikke heller bare la være å skrive her? Ja, ikke verdens beste ting som har blitt gjort, men hva gir dere rett til å dømme et annet menneske? Alle begår feil her i livet, og dere har sikkert gjort noe dumt i livet deres også. Så lenge man angrer på de feil som er begått har man alle rett på tilgivelse.

[♥ Ninja87 ♥]

Hvis vedkommende ikke tåler å høre andres meninger og bare forventer ros og fine tilbakemeldinger, så bør hun ikke legge ut om det her inne. Ytringsfrihet er en fin ting! Tilgivelse er jeg for, men det er da virkelig ikke opp til oss å tilgi noe som helst. Vi kan bare dele våre meninger - på godt og vondt.

[♥ Ninja87 ♥]

Jeg satt med store øyne da jeg leste "Nå er det jeg som har dårlig samvittighet for denne røra." ................... Ja, hvem andre skulle hatt dårlig samvittighet??? Herregud...

[Anonym bruker]

Jeg er HI

 

Det er utrolig hva enkelte kan få seg til å si. Jeg vet jeg gjorde en feil, men til tross for alt jeg har vært gjennom siste tiden. Dette barnet har jeg ikke villet være foruten. Mannen min kunne ikke akkurat hjelpe meg med å få barn.

 

Jeg er separtert og nyter livet som alene mamma. Hva andre måtte mene om det jeg har gjort er ikke mitt problem. Jeg vet at jeg har såret mange, men jeg fikk også barnet jeg ønsket meg.

 

Før dere dømmer for mye, jeg kan ikke være barnløs fordi jeg har en mann som ikke klarer å levere varene. Dette ble min vei til lykken

 

Anonym poster: 811cfafed77a669205d856922dd975b5

[MammaMor90]

Dårlig samvittighet SKAL du ha. Det er rett og slett på sin plass. Du har bedratt din mann, og det har sikkert såret han veldig. Samtidig beundrer jeg deg for at du fortalte ham dette. Din mann høres helt fantastisk ut, og dette barnet kommer til å bli det beste som har hendt dere. Kanskje ville dere ikke ha klart dette på egen hånd. Når det er sagt må du finne ut NÅ hva du vil videre med din mann. Han fortjener ikke å gå rundt med falske forhåpninger og en glede over å skulle bli far om du så tenker å ta det fra ham igjen.

Og jeg må bare få sagt det igjen: dårlig samvittighet fortjener du å ha. Denne "røra" er det tross alt du som har stelt i stand.

[MammaMor90]

Nå ser jeg jo også at du har fattet en beslutning. Sikkert en klok beslutning, og jeg håper det går bra med dere alle:)

[Lurifaxa]

Før dere dømmer for mye, jeg kan ikke være barnløs fordi jeg har en mann som ikke klarer å levere varene. Dette ble min vei til lykken 

 

Dette syns jeg var veldig slemt og egoistisk! Mannen kan da ikke noe for at han ikke kan lage barn! Jeg blir rett og slett sjokkert over enkelte. 

[Anonym bruker]

 

Før dere dømmer for mye, jeg kan ikke være barnløs fordi jeg har en mann som ikke klarer å levere varene. Dette ble min vei til lykken 

Dette syns jeg var veldig slemt og egoistisk! Mannen kan da ikke noe for at han ikke kan lage barn! Jeg blir rett og slett sjokkert over enkelte.

 

Følelsene er tydelig ikke der. Så hvorfor skal hun være sammen med han? Ikke er han far til barnet, ikke har hun noen dype følelser for han, så hvorfor skal hun være sammen med han? Noen ganger er det faktisk lurt å gå sin egne veier.

 

Anonymous poster hash: 697b1...0e3

[Anonym bruker]

Hi er egoist her.

Greit å skille vei om følelsene ikke er der, men å si at han ikke kunne levere varene er rett og slett ille.

Anonymous poster hash: b5243...5dc

[Anonym bruker]

Hi er;

 

Det er sikkert lett å dømme meg, men jeg har det bedre nå uten de gubbekreket. Er storforelsket i gullet mitt og har allerede funnet en ny man.

Selv om jeg har skuffet mange, er den lykken jeg nå opplever verdt alt!

Anonymous poster hash: cd85d...317

[Anonym bruker]

 

Hi er;

 

Det er sikkert lett å dømme meg, men jeg har det bedre nå uten de gubbekreket. Er storforelsket i gullet mitt og har allerede funnet en ny man.

Selv om jeg har skuffet mange, er den lykken jeg nå opplever verdt alt!

 

Anonymous poster hash: cd85d...317

 

Gratulerer! (Virkelig!)

Så moro at det har gått godt til slutt!

Barn er en enorm lykke ja. Så bra at du endelig fikk oppleve det!

 

Anonymous poster hash: 697b1...0e3