Gå til innhold

Er jeg sippeguri eller..?


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

Kort fortalt: etter å ha vært alene med ungene noen år har jeg truffet en fyr som ting har klaffet godt med frem til nå føler jeg. Ting klaffer fortsatt, men jeg kjenner at når jeg først har fått meg kjæreste så er det kjedelig å likevel sitte de fleste kveldene alene..

Han jobber turnus, i de periodene han er hjemme har han sine unger halve tiden, når han ikke har dem holder han på å pusser opp huset(som jeg skjønner at han må bli ferdig med..og det passer ikke så godt å ha mine unger der heller da). Han har alltid så masse å gjøre og det er reelle ting men likevel synes jeg det kunne vært mulig å prioritere oss litt og..

På tirsdag kom han og ungene hjem fra ferietur, torsdag dro jeg til han en tur(han bor 1 t unna) men jeg måtte hjem på kvelden fordi jeg ikke hadde barnevakt.. Da var det 3 uker siden sist vi møttes. Han sa i går at kanskje han kom i dag..i dag sier han at det ikke blir før i morgen fordi han har så mye å gjøre. Flott sier jeg, kanskje du kan komme tidlig så kan vi dra på en liten fjelltur sammen? Men neida, han har ikke tid å komme før på ettermiddagen. Men kan da bli til mandag morgen. På tirsdag kommer ungene hans og da blir det sannsynligvis en uke til neste gang vi møtes igjen..vi treffes noen ganger med ungene og men ikke så ofte.

 

Uff vet ikke, mulig jeg er hårsår og føler meg litt ned på prioriteringslisten. I sommer har vi ikke vært mange dagene sammen og om ikke så lenge reiser han ut å blir borte lenge igjen...

 

Hva synes dere?

 

Oj, kort sagt ble langt sagt:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Vet du noe om hvordan det blir når han kommer tilbake fra neste jobbrunde, da? Må han fortsette med oppussing da, eller får han mer fritid?

 

Jeg tenker at en time reisevei hver vei faktisk virker inn også. Det vil si at hvis man skal møtes bare en ettermiddag/kveld, så må den som reiser faktisk bruke 2 timer på å reise. Er man da sliten av litt for mye å gjøre så kan det fort bli et tiltak å gjøre - selv om man egentlig er forelsket og vil være sammen med den andre.

 

Jeg ville sett an ting til han er tilbake fra jobb neste gang og se hvordan ting blir da. "Avstandsforhold" vil kreve mer i begynnelsen enn andre forhold. Er dette en mann du vil satse på og som du tror er oppriktig glad i deg, så ha litt tålmodighet.

 

Lykke til :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet du noe om hvordan det blir når han kommer tilbake fra neste jobbrunde, da? Må han fortsette med oppussing da, eller får han mer fritid? Jeg tenker at en time reisevei hver vei faktisk virker inn også. Det vil si at hvis man skal møtes bare en ettermiddag/kveld, så må den som reiser faktisk bruke 2 timer på å reise. Er man da sliten av litt for mye å gjøre så kan det fort bli et tiltak å gjøre - selv om man egentlig er forelsket og vil være sammen med den andre. Jeg ville sett an ting til han er tilbake fra jobb neste gang og se hvordan ting blir da. "Avstandsforhold" vil kreve mer i begynnelsen enn andre forhold. Er dette en mann du vil satse på og som du tror er oppriktig glad i deg, så ha litt tålmodighet. Lykke til :)

 

Sist han var hjemme hadde vi mye tid sammen, så jeg trodde det skulle bli litt det samme denne gangen..og sikkert derfor jeg er skuffet over hvordan det har blitt. Neste gang vet jeg ikke, da er det vinter og tror det blir mer fri for han også da. Sikkert lurt som du sier å vente å se hvordan det blir da.

Det er for langt å kjøre bare for en ettermiddag ja. Jeg har uansett sagt at jeg drar på tur i morgen som tenkt,men at han gjerne må komme på kvelden når vi er hjemme igen. Orker ikke droppe turen bare fordi han så for seg at det passet å komme i 14 tiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kort fortalt: etter å ha vært alene med ungene noen år har jeg truffet en fyr som ting har klaffet godt med frem til nå føler jeg. Ting klaffer fortsatt, men jeg kjenner at når jeg først har fått meg kjæreste så er det kjedelig å likevel sitte de fleste kveldene alene.. Han jobber turnus, i de periodene han er hjemme har han sine unger halve tiden, når han ikke har dem holder han på å pusser opp huset(som jeg skjønner at han må bli ferdig med..og det passer ikke så godt å ha mine unger der heller da). Han har alltid så masse å gjøre og det er reelle ting men likevel synes jeg det kunne vært mulig å prioritere oss litt og.. På tirsdag kom han og ungene hjem fra ferietur, torsdag dro jeg til han en tur(han bor 1 t unna) men jeg måtte hjem på kvelden fordi jeg ikke hadde barnevakt.. Da var det 3 uker siden sist vi møttes. Han sa i går at kanskje han kom i dag..i dag sier han at det ikke blir før i morgen fordi han har så mye å gjøre. Flott sier jeg, kanskje du kan komme tidlig så kan vi dra på en liten fjelltur sammen? Men neida, han har ikke tid å komme før på ettermiddagen. Men kan da bli til mandag morgen. På tirsdag kommer ungene hans og da blir det sannsynligvis en uke til neste gang vi møtes igjen..vi treffes noen ganger med ungene og men ikke så ofte. Uff vet ikke, mulig jeg er hårsår og føler meg litt ned på prioriteringslisten. I sommer har vi ikke vært mange dagene sammen og om ikke så lenge reiser han ut å blir borte lenge igjen... Hva synes dere? Oj, kort sagt ble langt sagt:)

 

Kan vel bare si at jeg har vært sammen med en som bodde fire timer unna meg. Da ble det fort 3 og 4 uker mellom hver gang vi så hverandre. Funka ikke i det hele tatt. Har ny kjæreste nå i samme by, og da er det lettere å ha tid til hverandre. Ha tålmodighet med han! 1 time er jo slettes ikke allverden :) Evt får du revurdere forholdet om det ikke fungerer etterhvert!.. å føle seg nedprioritert er ikke kjekt..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...