Gå til innhold

Å dere som gleder dere over dagen i dag, osv, Hvordan skal jeg kunne det uten å dø av samvittighet?


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

Jeg har enda ikke klart å gå fra mannen, vi er så opp og ned, klarer ikke bestemme meg. Grei mann, men veldig opptatt av jobben sin.

Vi er uenige om alt, vi har forskjellige interesser, meninger ja alt. Vi diskuterer mye, og har kranglet MYE foran barna. ( ja jeg vet vet, dør av samvittighet)

Jeg er aldri lykkelig, hver dag dør jeg av samvittighet, tenker på hvor mye vi har skadet barnet, jeg er blitt så deprimert at når endelig mannen hadde en 4 dager fri fra jobb, så fikk jeg tilbud å reise på venninne tur til langhelg i utlandet, men jeg takket nei fordi jeg jeg er så lite lysten på noe. Har bare dårlig samvittighet over at jeg og samboer har krangla så mye, og fordi forholdet ikke er bra.

Jeg er så redd for at jeg har ødelagt barna for alltid, merket at de stresser veldig når vi prater sammen, og jeg tror de har fått atferdsproblemer!

Barna og jeg har mye god familie, og barna har mange voksne som er glad i dem, men samtidig så er det så trist når barna sier at mamma og pappa elsker ikke hverandre osv.

 

Vi krangler jo ikke hele tiden, men hver gang så holder det en stund..og så..

Er så redd for å gå fra han også, jeg har skrevet her mange ganger før...jeg er så feig....dessuten er jeg så deprimert nå at jeg ikke vet om jeg orker ta meg av barna helt alene..huff jeg vet ikke...

 

 

Nå har han tatt med seg barna på tur, han har jobbet så mye så da får jeg slappet litt av nå, men så blir jeg bare så lei..her sitter jeg, huset for meg selv, og bare sitter å biter negler fordi jeg har så dårlig samvittighet ovenfor barna mine. de er jo hele livet mitt, og jeg har "ødelagt" dem, eller vi har....

 

jeg skulle aldri fått barn:(

 

heldige dere som kan kose dere i dag, jeg hadde ikke kosa meg uansett hvor jeg hadde vært, derfor sa jeg nei til 4 dagers shoppingtur med venninner også, og det vet jeg mange elsker å gjøre..jeg også..men nå tenker jeg bare på barna....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

og beklager et rotete og meningsløst innlegg, men har ingen å prate med her jeg sitter alene å har dårlig samvittighet ovenfor mine engler:(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg har det helt likt som deg. er som å sitte å lese om meg selv bortsett fra at vårt barn fortsatt er i magen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har fortsatt en mulig til å ikke skade barnet med å bringe han/hun inn i krangling da....Nå vil jeg presisere å si at vi er oppegående snille mennesker begge 2, men dessverre så har vi kranglet for barna, og det er en helt grusom følelse når du ser barna dine med triste øyne fordi pappa og mamma krangler, tro meg, du vil ikke ha det slik, du dør av samvittighet....

 

HI

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det første du nå kan gjøre er å ta deg i nakken og komme deg ut til mann og barn, være smilende og blid og gjøre det sånn at barna har det kjekt. Jeg vet det ikke er lett, men prøv for barna sin del, la barna se at alle kan ha det kjekt sammen, så tar dere kranglingen når barna sover.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor mange ganger kan man egentlig "dø av samvittighet"?

 

Skjønner at du har det vanskelig, men hvis det er så ille at du føler at dere ødelegger barna deres, så er det faktisk din fordømte plikt som forelder å ordne opp i det!

 

Ta kontakt med fam.vernkontoret, søk hjelp på helsestasjonen, bryt forholdet.....jeg vet ikke hva som er rett i deres situasjon, men GJøR NOE!!!!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Du er som katten tydeligvis, med ni liv, ettersom du dør av både det ene og det andre..

Skjønner at samvittigheten er ravnsvart, men du har også ennå en mulighet til å ikke ødelegge barna!

Dette er altfor komplekst til at man kan sitte å gi råd over nett, men noen bør du ha å snakke med. Derfor vil jeg anbefale deg å ta kontakt med familievernkontoret. Det er gratis, og du trenger ikke å ha mannen med. Du kan gå alene først å få råd der om hva du/dere skal gjøre videre.

Dere har det ikke bra, barna har det ikke bra, så noe bør gjøres. Nøyaktig hva er det ingen her inne som er kompetente nok til å si utav et rotete innlegg..

 

Ønsker deg alt godt, og lykke til videre :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor mange ganger kan man egentlig "dø av samvittighet"? Skjønner at du har det vanskelig, men hvis det er så ille at du føler at dere ødelegger barna deres, så er det faktisk din fordømte plikt som forelder å ordne opp i det! Ta kontakt med fam.vernkontoret, søk hjelp på helsestasjonen, bryt forholdet.....jeg vet ikke hva som er rett i deres situasjon, men GJøR NOE!!!!!

 

 

Får nok bryte forholdet, må bare få noen til å gi meg et spark i ræva. Det er nå eller aldri.

 

HI

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror helt ærlig at det hadde vært bra for barna om du tok deg litt alenetid! Ta vare på deg selv. Om du ikke er deprimert i klinisk forstand så er det ikke langt unna så søk hjelp og få med deg mannen i tillegg på familerådgivning.

 

Ta tak. Mye kan endres her i livet hvis man bare tør å endre på ting og tang :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mannen skal sove over hos sine foreldre med barna til i morgen, da får de kose seg der å gå på stranden dems:) så da får jeg litt tid å tenke. Må bare ta et valg nå. Ja, jeg vet ingen her kan si meg hva jeg må gjøre, men noe må jeg gjøre.

 

HI

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og de fleste foreldre overlever fint at foreldre krangler, men det høres ut som om du sliter veldig med dette og at det overhodet ikke er en levelig situasjon for deg, så igjen... ta tak! (og det betyr ikke at å bryte forholdet er løsningen, men at dere ihvertfall trenger å endre på saker og ting og få til en bedre komunikasjon).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror helt ærlig at det hadde vært bra for barna om du tok deg litt alenetid! Ta vare på deg selv. Om du ikke er deprimert i klinisk forstand så er det ikke langt unna så søk hjelp og få med deg mannen i tillegg på familerådgivning. Ta tak. Mye kan endres her i livet hvis man bare tør å endre på ting og tang :-)

 

Men det er det som er greien, jeg føler ikke jeg fortjener å ta vare på meg selv eller å dra på venninne turer etc fordi jeg føler meg som en mislykka mor!! Har vokst opp i en nydelig familie uten krangling, så jeg føler jeg virkelig ikke har tatt etter slekten her, og kan bare forestille meg hvordan barna har det når vi krangler:( Er ikke at vi skriker, men mye kjefting, og ingen nærhet. HI

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og de fleste foreldre overlever fint at foreldre krangler, men det høres ut som om du sliter veldig med dette og at det overhodet ikke er en levelig situasjon for deg, så igjen... ta tak! (og det betyr ikke at å bryte forholdet er løsningen, men at dere ihvertfall trenger å endre på saker og ting og få til en bedre komunikasjon).

 

Jeg vet at mange krangler litt, men vi har kranglet MYE. Dessuten er det som du sier jeg som rett og slett ikke klarer å leve med dette, for samvittigheten min spiser meg opp, og jeg fungerer ikke utenom det å være en mor. Orker ikke være med venninner eller noe , når jeg faktisk har mulighet. Takk for råd:) HI

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Dette er jo typisk når man er deprimert, men det nytter ikke å sette seg på rumpa og ikke gjøre noe.

 

Krangling gjør deg ikke til en mislykket mor, det er faktisk relativt vanlig og det høres jo langtfra ut som om dere kaster ting etter hverandre...?

 

Min mann har også en familie der ingen har kranglet imens jeg er skilsmissebarn med kranglevoren mamma... så jeg krangler nok litt lettere men synes ikke det gjør så mye :-)

 

Synes du og mannen deres burde ta dere en tur på familievernkontoret. Du trenger også alenetid ellers så blir du utslitt. Muligens trenger du også fysisk trening og mer kontakt med andre voksne? Hvis du tar "Alt" hjemme feks. er det jo ikke rart at du blir sliten og kranglevoren :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du må bli kvitt det grønne trollet på skulderen din som sier til deg at du ikke er bra nok og at du ikke fortjener a ha det bra.

 

Hvis du klarer å finne ut av hvorfor trollet dukker opp, kan du jage det vekk :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du må bli kvitt det grønne trollet på skulderen din som sier til deg at du ikke er bra nok og at du ikke fortjener a ha det bra. Hvis du klarer å finne ut av hvorfor trollet dukker opp, kan du jage det vekk :-)

 

Har min mor alltid sagt til meg, akkurat det det du sier, om det trollet som i så mange år har fortalt meg at jeg ikke er god nok..ja, sukk hadde det vært så enkelt...

 

Nei, vi hiver ikke ting etter hverandre, men vi har hylt til hverandre, men for det meste vanlig diskusjoner som sikkert høres ut som krig for ungene, de har blitt påvirket, merker det på de, de blir jo leie seg, nei jeg må slutte å skrive det for da dør jeg for 10 gang av samvittigheten:( Har som sagt barnefri til i morgen, mannen er dratt med barna, alt jeg vil er å sitte å deppe....kanskje jeg skulle kommet meg ut, men det var denne samvittigheten da.

 

Joda, jeg jobber så har voksenkontakt jeg. Ikke så mange venner da, 3 stk.

 

HI

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du må bli kvitt det grønne trollet på skulderen din som sier til deg at du ikke er bra nok og at du ikke fortjener a ha det bra. Hvis du klarer å finne ut av hvorfor trollet dukker opp, kan du jage det vekk :-)

 

Har min mor alltid sagt til meg, akkurat det det du sier, om det trollet som i så mange år har fortalt meg at jeg ikke er god nok..ja, sukk hadde det vært så enkelt...

 

Nei, vi hiver ikke ting etter hverandre, men vi har hylt til hverandre, men for det meste vanlig diskusjoner som sikkert høres ut som krig for ungene, de har blitt påvirket, merker det på de, de blir jo leie seg, nei jeg må slutte å skrive det for da dør jeg for 10 gang av samvittigheten:( Har som sagt barnefri til i morgen, mannen er dratt med barna, alt jeg vil er å sitte å deppe....kanskje jeg skulle kommet meg ut, men det var denne samvittigheten da.

 

Joda, jeg jobber så har voksenkontakt jeg. Ikke så mange venner da, 3 stk.

 

HI

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jobbkontakter og tid til privat voksenkonztakt er to helt forskjellige ting spør du meg.

 

I forhold til samvittigheten er det faktisk ikke vits i å gråte over spilt melk... gjort er gjort. Se fremover og søk løsninger for deres lille familie.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enkle løsningsnøkkelord:

 

Lege:

- antidepressiva

- mild sovemedisin (man får ikke sove godt av ravnsvart samvittighet)

 

Familievernkontoret:

- samtaler for LøSNINGER for DERE som familie:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enkle løsningsnøkkelord: Lege: - antidepressiva - mild sovemedisin (man får ikke sove godt av ravnsvart samvittighet) Familievernkontoret: - samtaler for LøSNINGER for DERE som familie:)

 

Også spise sunn mat regelmessig, og trene! Få ut aggresjon og fortvila følelser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enkle løsningsnøkkelord: Lege: - antidepressiva - mild sovemedisin (man får ikke sove godt av ravnsvart samvittighet) Familievernkontoret: - samtaler for LøSNINGER for DERE som familie:)

 

 

Takk. Du har vel rett, men medisiner høres veldig skummelt ut...

HI

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...