skal adoptere bort baby`n min

[vmv]

Det har vært en lang prosses og en gå inn i seg selv prosses for å komme fram til at det beste for mitt kommende barn er å bli adoptert.

Jeg har barn fra før, men jeg føler at et nytt barn ikke ville fått alt jeg ønsker å gi det, har nok med de jeg har og hverdagen som den er nå .

 

Dessuten det kan vel ikke finnes større gave i livet enn å gi et barn til noen som ikke kan få det selv.

 

Mitt problem er hvordan kommer jeg i kontakt med mennesker som ønsker å adoptere, jeg vil nemlig gå for en adopsjon hvor de har mitt samtykke, fordi da står ting mere åpent enn om man går igjennom disse selskapene eller hva jeg skal kalle det. Mitt ønske er at de kommende foreldrene er med på fødselen, fordi det ville være den beste starten for baby og ny familie det er jo en stor begivenhet og fordi at jeg nå snart går inn i en isolasjonsfase hvor jeg ikke klarer å skjule min graviditet for de rundt meg.

 

Men hvordan kan jeg komme i kontakt med de som kunne tenke seg å adoptere en baby med mitt samtykke som kommer rett fra fødsel og er så ny som det bare er mulig ??

[Adopsjonsforum]

Det er mange som vil adoptere Norske barn, men det skjer sjelden fordi så få er innstilt på samtykkeadopsjon i Norge.

Ta kontakt med adopsjonsseksjonen i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet - tlf 466 15 000. Der kan du få råd om hvordan dette kan ordnes.

Det er ikke lov til å avtale en adopsjon før barnet er født. Så vidt vi vet sier loven at et samtykke til å adoptere bort barnet først kan gis 8 uker etter fødselen. Hvis far er kjent må trolig han også inn i bildet og være enig.

[vmv]

Det er mange som vil adoptere Norske barn, men det skjer sjelden fordi så få er innstilt på samtykkeadopsjon i Norge. Ta kontakt med adopsjonsseksjonen i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet - tlf 466 15 000. Der kan du få råd om hvordan dette kan ordnes. Det er ikke lov til å avtale en adopsjon før barnet er født. Så vidt vi vet sier loven at et samtykke til å adoptere bort barnet først kan gis 8 uker etter fødselen. Hvis far er kjent må trolig han også inn i bildet og være enig.

 

Fullstendig klar over det, men jeg kan fortsatt gi mitt samtykke som det også står mye om på nett, og jeg ønsker fortsatt en litt åpen adopsjon hvor jeg vil vite hvem de er og at de skal være med på fødsel osv, selvom det må gå 2 mnd. Og jeg skal beholde det selv men s vi venter på de 2 mnd, jeg ønsker ikke å sette det i et Midlertidig hjem

[Adopsjonsforum]

Det ble gjort en endring i lovverket for et år eller to siden som gir mulighet for åpen adopsjon. Vet ikke hvor på nettet du har informasjonen fra (kilde?). Men kontakt Bufdir og søk råd.

Tror det er mulig å stille krav om hva slags familie du vil at barnet skal havne i. Vet om en som adopterte bort barnet men som bl.a. stilte krav om hva slags livssyn de skulle ha. Vi har ikke hørt at noen får være med på fødselen, og vet ikke om det er lov / mulig.

[vmv]

Jeg har funnet ut at dette er lov, men takk for hjelp

[Anonym bruker]

Jeg skal ikke moralisere, og forstår at du har vært gjennom en prosess. Jeg vil likevel skrive litt om hvordan det kan være for barnet du adopterer bort.

 

Du sier du gir et barnløst par den største gaven, samtidig påfører du barnet ditt en livslang utfordring. Dette er skrevet uten kjennskap til de utfordringer du har i livet ditt i dag, og med respekt for deg og din vurdering.

 

Utfordringene barnet ditt får handler om hvem man er, identitet, historie og ikke minst alle spørsmålene om "hvorfor meg". Du sier du har nok med barna du allerede har, mens barnet du "velger bort" alltid vil lure på hvorfor det ikke var "bra nok" til å få bli i familien, hvorfor du ikke orket akkurat dette barnet. Ikke alle adoptivbarn vil se det som et stort offer og gave fra biologisk mor, at nettopp det barnet ble bortadoptert, tvert i mot.

 

Jeg er ikke selv adoptert, men min mor er det. Hun kom til fantastiske foreldre og har et godt liv - men jeg vet godt hvor vanskelig hun synes det har vært, på tross av at alt tilsynelatende har vært gjort etter boken.

Jeg vet hvor rotløs hun har opplevd tilværelsen (særlig i ungdomsårene) og hvor mange spørsmål om hun har hatt om seg selv og sin identitet. Spesielt fordi hun var den eneste i søskenflokken som ble bortadoptert. Dette er spørsmål og tanker hun har måttet få hjelp til å leve med av profesjonelle, og det har preget hele hennes tilværelse.

 

Hun har heldigvis klart seg utmerket og er en fantastisk mamma. Hun jobber faktisk med barn og adopsjon - men hun vet alt om at det er ikke uproblematisk å være et adoptivbarn, og kanskje særlig ikke i Norge, der det ikke er så vanlig som det er f.eks i USA.

 

Uansett valg og utfall, ønsker jeg det beste for deg og barnet.

[sonja77]

Nå er det vel noe som heter Alternativ til Abort som finnes i de fleste store byer, der får man råd og veiledning ifht alternativer til netopp abort-og ett alternativ er jo adopsjon. Synes man burde henvende seg der så slipper man å måtte svare for noe inne på disse sidene her.

[Anonym bruker]

Hvordan gikk det med deg?

 

Anonymous poster hash: a0074...d0c

[gelgjo]

Sterk historie. Har lenge ønsket og arbeidet for åpen adopsjon i Norge, ettersom mine egne barn er adoptert gjennom åpen adopsjon mens vi bodde i USA, og det er en berikelse å kjenne til de biologiske mødrene (foreldrene). Fant du foreldre til ditt barn, og ble det slik du ønsket? Hva kan du - og vi - fortelle Norske myndigheter som kan gjøre åpen adopsjon mulig og vanlig i Norge?