For tidlig morkakeløsning - erfaringer?

[Supermamma*]

Skal gjøre en laaang historie så kort som mulig...

 

Ble innlagt på sykehus uke 24+3. Opplevde en monsterblødning (det bare rant, doskåla var full av blod) og ringte føden. Lettere menssmerter, men ellers ingen plager. Ble hentet i ambulanse og innlagt med truende for tidlig fødsel. 2 cm åpning, forkortet livmorhals. Sammentrekninger som var litt av og på. Fikk lungemodningssprøyter.

Etter nesten 2 døgn på riehemmende drypp roet det seg. Fikk antibiotika intravenøst en periode også med tanke på infeksjonsfare. Ble liggende inne i 1 uke. Fikk dra hjem igjen på perm da ting var rolig og livmorhalsen var blitt lengre igjen i løpet av de siste dagene på sykehuset.

Etter 3 dager hjemme opplevde jeg nok en monsterblødning og ble innlagt igjen på lørdags morgen, da 25+6. Litt menslignende murringer, noe stram/øm mage.

På søndag, i går og i dag morges har jeg hatt litt sammentrekninger. Ingen blødning i dag, men noen småblødninger søndag og i går, ca. en t-skje pr. gang.

 

Overlegen sa på legevisitten i går at de vil holde meg innlagt til observasjon noen dager til hvertfall. Hun snakket om at de mistenkte begynnende/delvis morkakeløsning og at lillemann da må forløses før tiden hvis det er det...

 

Noen som har erfaringer med dette som dere vil dele? ...både positivt og negativt!

Hvordan finner de ut om det er det?

Hva skjer hvis det er tilfellet?

 

Kan nevne at morkaken min ligger helt ned mot åpningen, den "slynger seg rundt" store deler åpningen på h. side i livmoren, men ikke foranliggende.

 

[Mrs.PIN]

Hei!

Ser det er en stund siden du la ut dette innlegget? Du har kanskje allerede fått babyen din? I så fall håper jeg alt har gått bra med dere!

 

Jeg fikk min sønn i uke 31+1 mars 2011 pga morkakeløsning. Svangerskapet mitt hadde forløpt helt uten problemer, men jeg fikk vite på ordinær ultralyd at jeg hadde foranliggende morkake. På 3d ultralyd i uke 28 mente legen at morkaka hadde trukket seg fint oppover og at jeg kunne føde normalt.

 

I uke 30+5 fikk jeg plutselige blødninger hjemme. Kjørte til sykehuset og ble kontrollert med innvendig UL. De regnet med at det var en kraftig tegningsblødning, så jeg ble sendt hjem. To timer hjemme og det var i gang igjen. Jeg hadde på dette tidspunktet ingen smerter. Kjente det kanskje litt i magen, men vondt gjorde det ikke. Da jeg kom inn igjen, ble jeg innlagt. Dette var torsdag natt og fredag ble jeg liggende å vente på at blødningene skulle gi seg så jeg kunne dra hjem. De ga seg litt, men plutselig økte de på og jeg fikk smerter. Da var det rett inn på innvendig UL og der ble det konstantert at dette kom til å ende i for tidlig fødsel. De ga meg den første lungemodningssprøyten og jeg fikk veer. De ga meg noen piller som stoppet riene og ville egentlig prøve å stoppe fødselen min, men dette måtte i så fall skje før jeg hadde 3-4 cm åpning. Fikk samtidig vite at dersom det VAR morkakeløsning (de trodde fortsatt det var tegningsblødning..) så kunne det være farlig å stoppe fødselen.

Lørdag kom og var en rolig dag uten noe rier. Jeg fikk den andre lungemodningssprøyten for de turte ikke vente 48 timer som er det optimale. Kl 4 natt til søndag våknet jeg av at blødningene startet igjen. Det var rett inn på UL og legen da trodde det kunne være morkakeløsning. Jeg hadde 3-4 cm åpning og ble kjørt inn på føden. Var koblet til CTG hele fødselen og de fulgte med på blødningene og hjertelyden til barnet. Jeg ble fortalt at jeg ble lagt rett i narkose og at det ble foretatt keisersnitt om noe forandret seg. Jeg hadde veldig flaks og det ble en kjempefin, normal fødsel. 10 timer senere hadde vi våre lille (men samtidig ganske store) premature gutt hos oss. Han var frisk og fin, men trengte CPAP og kuvøse 1 uke. Etter det var han koblet til monitorer helt til vi dro hjem 5,5 uker senere. Alt i alt gikk det veldig bra med både meg og han. Jeg hadde ikke full morkakeløsning, kun begynnende.

 

Tiden på sykehuset var veldig spesiell, og var en helt fantastisk opplevelse for meg og min mann. Kun gode minner

 

Nå er sønnen vårt straks 1,5 år, har startet i barnehagen og har akkurat begynt å gå. Han har vært "normal" hele veien - dog liiitt senere ute med noen ting, som f.eks gåingen

 

Jeg håper alt går bra med deg/dere og selvsagt håper jeg at babyen holder seg i magen din noen uker til!

 

Klem