Gå til innhold

Det blir med snakket tydeligvis - en positiv test senere: så er han ikke "klar" likevel..


Krystallglass

Anbefalte innlegg

Jeg har hørt på snakket i lang tid nå; "vil du ha baby i magen din", "jeg vil ha barn med deg nå" , "vi skal få verdens fineste baby", "du må slutte å røyke du nå vet du", "er ddt så smart og ta en sånn tatovering(på siiden av magen) når du skal gå gravid?"...osv osv..

 

Planene var mange og store - ønsket hans var stort, vel tydeligvis ikke.. For på mandag satt jeg med to knallpositive tester - i lykkerus, og nå sitter jeg opprørt i tårer.. Nå er han.plutselig ikke klar likevel! Litt sent å si nå??! Han vil jeg skal ta abort, for "vi kan jo få barn senere"...

 

Jeg har fra før et barn på 6 år, som går å babler helt vilt om at han vil ha søsken. Faren hans døde før vi rakk å bli gravide med nr to. Jeg fant en annen jeg etter mye om og men ville ha barn med. Og her sitter jeg nå, alene om ønsket, alene om sorgen. Jeg ville virkelig ha dette barnet. Og beg trodde virkelig på at han også ville. At jeg kunne være så dum:'(

 

Nå må jeg velge, skal jeg gå i mot mine egne følelser, høre på han, og ta abort? Fortsette i forholdet som om ingenting har skjedd? Eller skal jeg beholde bebisen og oppdra mine herlige to alene?:(( <3 jeg er så knust!

Lenke til kommentar

Fortsetter under...

Hadde valgt vekk mannen og beholdt barnet! han fortjener ikke bli en del av dere når han virrer slik, men han kan jo selvsagt enda komme på banen, forandre mening!

 

Lykke til :)

Lenke til kommentar

Takk.. Jeg har alltid hatt en sterk mening om at man ikke skal fullføre et svangerskap når far er imot, men det var før jeg endte i den situasjonen selv. Jeg vet ikke om jeg klarer en abort til:( det er et år siden sist, den gangen uplanlagt. Men det er annerledes nå. Dette barnet er så ønsket(vel..av meg hvertfall..) hau trodde aldri jeg skulle ende opp med dette her.. Jeg er så sliten:-(

Lenke til kommentar

Vel, det er bare å si til han at nå er det for sent å snu.

 

Mange menn får en sånn panikkreaksjon, og så går det over. Send han ut på byened gutta en kveld eller på fisketur eller noe. Så får han renset hodet litt.

 

Klem til deg!

Lenke til kommentar

Jeg håper virkelig det bare er nettopp det - en panikkreaksjon. Men i værste fall så er det ikke det, og jeg ender opp med et barn som ikke er ønsket av sin far :( ååh, vanskelige situasjoner!

Lenke til kommentar
  • 3 år senere...

Annonse

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...