Gå til innhold

Håper karma kommer og biter deg i ræven!


OssTre<3

Anbefalte innlegg

Kjenner meg mektig lei på kvinnfolk som sykemelder seg pga "bekkenplagene" sine, NåR, de fint klarer husarbeid, lage middag, pusse opp barnerom, gå lange turer med hundene, stå ute og montere gass grill og ALT annet som en normalt oppegående person uten smerter klarer! Har til nå møtt alt for mange som er 100% sykemeldt pga "bekkenplager" og gjør akkuratt de samme hverdagstingene nå som før.

Ja, jeg syns kanskje det er litt uretteferdig, for jeg sliter med ALLE hverdagsting, og jeg er lei, DRIT LEI og har super lyst og jobbe og være sosial og ha ett liv. Mens andre bare utnytter systemet til det fulle og bruker en smerter som plager livet av meg, og mange andre der ute, som faktisk sliter skikkelig med bekkene. Klarer du alle disse tingene så klarer du fint og jobbe, vertfall litt..! Stygt og si det, men jeg håper faktisk at de som, liksom har bekkenplager, faktisk får det så de får kjenne hvor forjævli det faktisk er.. Er du en av disse, shame on you..

 

Til alle andre med ordentlige bekkensmerter og alle andre svangerskapssmerter: Lykke til, ønsker av hele mitt hjerte at alle plagene forsvinner så snart babyen er ute :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg var sykemeldt i så og si hele forrige svangerskap. Ikke pga bekkenplager, men kvalme og diverse andre plager.

Jeg hadde dårlig samvittighet, og ønsker å jobbe litt, men mitt problem var at arbeidsgiver ikke var interessert i å tilrettelegge for meg.

Jeg bodde én times kjøring fra mitt arbeidssted, og var ikke i stand til å kjøre selv. Offentlig transport er så og si ikke-eksisterende. Nav var ikke interessert i å betale for transport, det ville kostet mer enn sykepengene mine. Jeg mente selv det var mye jeg kunne gjort via hjemmekontor, men fikk ikke gehør for dette hos arbeidsgiver - selv om dette til og med var en ia-bedrift. Til slutt ga jeg opp, og prøvde så godt jeg kunne å døyve den dårlige samvittigheten.

 

Nå var ikke jeg på langt nær så aktiv som du beskriver andre, det ble mest sofaen på meg, og myyye tv, men jeg hadde mine stunder der jeg fikk gjort litt husarbeid. De gangene folk så meg ute, f.eks. på butikken, var i mine "beste perioder", og da kan det godt være de lurte på hvorfor jeg var sykemeldt.

 

Skjønner frustrasjonen din, dette svaret ble kanskje litt på siden av saken, men poenget er at du kjenner ikke bakgrunnen for alle de som er sykemeldte. Jeg tror nok det er mange som utnytter systemet, men ikke alle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo, det gjør jeg. Og arbeidssituasjon. De jeg snakker om over her, de snakker jeg med til daglig, og så er beskjeden til resten av norges-gravide-befolkning. Jeg anser meg selv som et relativt oppegående menneske, og tar ikke alle under en kam. Dersom jeg ser en gravid vaske gulvet når hun er hjemme med bekkenplager så går ikke hun under dette som jeg beskriver over. Dette gjelder flere jeg kjenner og snakker med flere ganger i uken/mnd. Jeg har også mine gode dager og verre dager, på de gode dagene klarer jeg kjøre til butikken og handle mitt eget brød, men det får bli med de små tingene før jeg må sette/legge meg ned. Jeg tenker ikke dette om en kvinne jeg nettopp har møtt som jeg ikke vet noe om, da har jeg ikke noe jeg skulle sagt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forsiktig med hva du ønsker. Du ønsker andre smerte, husk Karma, kan ende opp med at du får 3 ganger mer vondt enn du har :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe.. Tipper karma er enig med meg.. Var også ekstra irritert i går etter å ha snakket med en bekjent som skrøt så fælt over hvor flink hun hadde vært å handlet så mye fint på ikea og samme dagen var ferdig med oppussing av barnerom (og remset opp alt hun hadde fått gjort) og når jeg spør, men huff, har du ikke vondt i bekkene nå da, så sier hun, neeeeida, det er ikke noe problem! HALLO, du er 100% sykemeldt pga bekkenløsning...!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å du aner ikke hvor enig jeg er!!!

Med min første var jeg sÅ ille at jeg brukte en time pÅ strekker som tok ti minutter eller mindre.En dag gikk jeg i gÅgata i fredrikstad og det stivna helt,jeg sank sammen midt i veien(!!!) og satt pÅ knærne i et kvarter (i februar med snø) og klarte da og krabbe bort til en benk og ringe min mor sÅ hun kunne komme Å hjelpe meg inn i bil Å kjøre meg hjem og evt. handle for meg...Jeg brukte ETT ÅR pÅ Å fÅ kommet ajour med all klesvask som hopet seg opp og bytting av str. og klær og div.

Man er litt urutinert som førstegangs og med sÅ kraftig bekkenløsning blir du sittende med skinnende blanke øyne i smerte og drømme om dagen du kan gÅ fritt rundt igjen...

SÅ skjønner absolutt din frustrasjon...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Åh, jeg er helt enig! Jeg er sykemeldt med kraftige gangvansker. I dag har hittil vært værste dagen. Skulle nok egentlig holdt senga eller i det minste beveget meg pÅ krykker, men *sukk* mannen jobber borte og jeg har ei pÅ 4 År som har behov hun skal ha dekket. Jeg makta ikke Å lage middag i dag, sÅ det ble peppes pÅ oss to :P

 

Her hoper det seg opp med klesvask, hybelkaniner og koppvask :/

 

Sist var det ikke like ille, og smertene var borte med det samme jenta var ute, sÅ hÅper det blir likt denne gangen..

God bedring HI (og andre som plages)! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk:) Åh, jeg er sÅ spent pÅ hvordan det blir etter fødselen, sÅnn som smertene er nÅ sÅ er det vanskelig og se for seg at de noen gang skal forsvinne. Er sÅ glad jeg har en bror som kommer opp og hjelper meg med diverse nÅ nÅr samboeren er pÅ bÅt! Kan ikke tenke meg hvordan det hadde vært om jeg hadde hatt en pÅ 4 År her, du er flink :) Blir vel slik pÅ meg neste gang ogsÅ :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

..hehe..stå ute å montere gassgrill...ja nei, vet du hva...helt enig! Sleper meg på jobb hver dag, men har VONDT i bekkenet, men pytt sann!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blir også så utrolig frustrert over folk som angivelig har bekkenløsning og er fullt sykemeldt, men likevel gjør både det ene og det andre, alt fra å male barnerommet, storhandel på Ikea eller står på kjøkkenet og baker den ene kaken etter den andre på bestilling. Da mener jeg faktisk at de ikke hadde hatt problemer med å være på jobb, redusert i hvertfall.

Her går jeg gravid (25 uker på vei) med nr 4, er fullt sykemeldt pga bekkenløsning med gangvansker, humper rundt på krykker, er alene hjemme med 3 barn (minsten er 2 år) i 6 uker i slengen (mannen er på båt) og bare det å lage middag er et sant helvete. Har heldigvis fått meg vaskehjelp som kommer 2,5 time hver uke, det er så fantastisk :D Da er det bare innkjøp av mat, middagslaging, klesvask og turer til fysio, lege, kiropraktor og arbeidsgiver som jeg må få unnagjort. Uff gleder meg til mannen min kommer hjem om 3 uker, så får han overta litt ansvar for guttene, huset, maten ovs. Oppi alt dette så savner jeg nattesøvnen min, savner en hverdag med mindre smerter, savner å kunne gå ut å leke med minsten, savner jobben min og kollegaerne mine utrolig mye. Ikke minst savner jeg å være uavhengig av hjelp fra andre for å få hverdagen til å gå rundt. Håper bare jeg kommer meg fortere på beina etter denne graviditeten enn det jeg gjorde etter nr 2 og nr 3. Var da sykemeldt en lang periode, så mannen måtte overta min permisjon. Har vel innsett at det nok blir sånn i begynnelsen denne gangen også, men jeg lever fortsatt i håpet ;)

 

God bedring til dere andre som sliter med det hersens bekkenet!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blir også så utrolig frustrert over folk som angivelig har bekkenløsning og er fullt sykemeldt, men likevel gjør både det ene og det andre, alt fra å male barnerommet, storhandel på Ikea eller står på kjøkkenet og baker den ene kaken etter den andre på bestilling. Da mener jeg faktisk at de ikke hadde hatt problemer med å være på jobb, redusert i hvertfall.

Her går jeg gravid (25 uker på vei) med nr 4, er fullt sykemeldt pga bekkenløsning med gangvansker, humper rundt på krykker, er alene hjemme med 3 barn (minsten er 2 år) i 6 uker i slengen (mannen er på båt) og bare det å lage middag er et sant helvete. Har heldigvis fått meg vaskehjelp som kommer 2,5 time hver uke, det er så fantastisk :D Da er det bare innkjøp av mat, middagslaging, klesvask og turer til fysio, lege, kiropraktor og arbeidsgiver som jeg må få unnagjort. Uff gleder meg til mannen min kommer hjem om 3 uker, så får han overta litt ansvar for guttene, huset, maten ovs. Oppi alt dette så savner jeg nattesøvnen min, savner en hverdag med mindre smerter, savner å kunne gå ut å leke med minsten, savner jobben min og kollegaerne mine utrolig mye. Ikke minst savner jeg å være uavhengig av hjelp fra andre for å få hverdagen til å gå rundt. Håper bare jeg kommer meg fortere på beina etter denne graviditeten enn det jeg gjorde etter nr 2 og nr 3. Var da sykemeldt en lang periode, så mannen måtte overta min permisjon. Har vel innsett at det nok blir sånn i begynnelsen denne gangen også, men jeg lever fortsatt i håpet ;)

 

God bedring til dere andre som sliter med det hersens bekkenet!

Uff, stakkars deg, kan bare tenke meg hvordan du har det..

Har også en mann som jobber på sjøen, 4 uker vekke og 4 hjemme, så skal bli spennende og se med andre mann når den tid kommer dersom bekkensmertene er likedann. Beundrer dere som klare alt dette aleine med en eller flere små i huset!

Er også levende redd at bekkensmertene ikke skal gi seg etter fødselen, er som regel veldig uheldig kan du si, så at jeg skal bli helt bra etter fødselen blir ett under;-p Og da er det verre når du har en mann som er vekke såpass lenge om gangen også. Hadde han bare hatt en 0800-1600 jobb så kunne jeg gjerne klart meg med det, men! Skal ikke ta sorgen på forskudd, bare og holde motet oppe, så godt som vertfall :)

God bedring til deg også!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forstår ikke at folk vil sykemelde seg når det strengt tatt ikke er nødvendig. Sykemelding hadde ikke jeg tatt i mot med mindre jeg ikke hadde noe valg. For meg er det litt prestisje i å kunne jobbe lengst mulig. Til nå er jeg snart i uke 32 uten å ha brukt en egenmelding (bank i bordet!). Evig takknemlig for å være i foreløpig god form og hååååper det fortsetter slik. Til dere sykemeldte med sterke bekkensmerter: Dere har min dypeste medfølelse!! Kan ikke se for meg noe verre enn å være lenket fast til sofaen med minimal mulighet til å bevege seg, masse god bedring :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blir også så utrolig frustrert over folk som angivelig har bekkenløsning og er fullt sykemeldt, men likevel gjør både det ene og det andre, alt fra å male barnerommet, storhandel på Ikea eller står på kjøkkenet og baker den ene kaken etter den andre på bestilling. Da mener jeg faktisk at de ikke hadde hatt problemer med å være på jobb, redusert i hvertfall.

Her går jeg gravid (25 uker på vei) med nr 4, er fullt sykemeldt pga bekkenløsning med gangvansker, humper rundt på krykker, er alene hjemme med 3 barn (minsten er 2 år) i 6 uker i slengen (mannen er på båt) og bare det å lage middag er et sant helvete. Har heldigvis fått meg vaskehjelp som kommer 2,5 time hver uke, det er så fantastisk :D Da er det bare innkjøp av mat, middagslaging, klesvask og turer til fysio, lege, kiropraktor og arbeidsgiver som jeg må få unnagjort. Uff gleder meg til mannen min kommer hjem om 3 uker, så får han overta litt ansvar for guttene, huset, maten ovs. Oppi alt dette så savner jeg nattesøvnen min, savner en hverdag med mindre smerter, savner å kunne gå ut å leke med minsten, savner jobben min og kollegaerne mine utrolig mye. Ikke minst savner jeg å være uavhengig av hjelp fra andre for å få hverdagen til å gå rundt. Håper bare jeg kommer meg fortere på beina etter denne graviditeten enn det jeg gjorde etter nr 2 og nr 3. Var da sykemeldt en lang periode, så mannen måtte overta min permisjon. Har vel innsett at det nok blir sånn i begynnelsen denne gangen også, men jeg lever fortsatt i håpet ;)

 

God bedring til dere andre som sliter med det hersens bekkenet!

Uff, stakkars deg, kan bare tenke meg hvordan du har det..

Har også en mann som jobber på sjøen, 4 uker vekke og 4 hjemme, så skal bli spennende og se med andre mann når den tid kommer dersom bekkensmertene er likedann. Beundrer dere som klare alt dette aleine med en eller flere små i huset!

Er også levende redd at bekkensmertene ikke skal gi seg etter fødselen, er som regel veldig uheldig kan du si, så at jeg skal bli helt bra etter fødselen blir ett under;-p Og da er det verre når du har en mann som er vekke såpass lenge om gangen også. Hadde han bare hatt en 0800-1600 jobb så kunne jeg gjerne klart meg med det, men! Skal ikke ta sorgen på forskudd, bare og holde motet oppe, så godt som vertfall :)

God bedring til deg også!

 

Ja det er jo liksom det, hadde vi bare hatt mennene våre hjemme i en normal jobb, så skulle vi alltid ha greid å være alene disse timene, bare fokusert på barna og deres behov. Men det går enkelt å greit ikke ann å ignorere klesvasken, husarbeidet eller mathandelen i en mnd eller lengere til de kommer hjem igjen.

Jeg ska krysse alt jeg har av fingre og tær for at du ska få slippe "billig" unna etter fødselen, for da er det om mulig ennå verre å være avhengig av hjelp for å kunne ta seg av babyen.

Har fortsatt frisk i minne hvor hjelpesløs jeg var da mannen måtte dra i konfirmasjon 12 dager etter 3. mann ble født. Da var jeg og minsten inne på sofaen, mannen hadde funnet frem masse bleier, vaskeservietter, bleiedunken, drikke og mat til meg ovs så jeg skulle greie meg på egenhånd i 5 timer, mens han og de store guttene var vekk.Det var ikke noe greit, men sta som jeg er så skulle jeg plent greie dette, det gikk jo også på et vis, men det er ikke å anbefale, var veldig glad da de kom hjem igjen ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Fy flate, må bare si hvor mye jeg beundrer dere med flere barn, og mann som er lenge borte om gangen og i tillegg har dere bekkenplager og div!!! Syns dere fortjener en gullmedalje av noe slag! :) Ikke fordi dere har plager o.s.v. altså, men at dere klarer å takle en sånn hverdag, det står det virkelig respekt av!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AMEN!

 

Med førstemann var jeg sta og jævlig! Jeg hadde vondt men skulle klare ALT alikevel....til jeg sto ute på gårdsplassen med armene fulle av ved i -20 grader med bekkenlås og hverken kom fremover eller bakover... Kan si jeg var lykkelig når sambo kom ut etter 15-20 min og lurte på hvor det ble av meg og hvorfor veden lå strødd.... Ergret meg grønn hele svangerskapet over alle tingene jeg ikke klarte og gjorde nok verdagen verre enn den trengte å være med å PRøVE å få til ting jeg visste jeg burde drite i.

 

Var 100% smertefri etter at lillen kom helt til jeg tryna på glattisen ved hjemkomst. Etter det hadde jeg bekkensmerter til jeg startet med tung styrketrening da lillen var 9 og 1/2 mnd... Er driiiiitglad for at jeg begynte med trening.

 

BL er jo hormonelt betinget, men jeg håper litt mer styrke i stabiliseringsmusklene skal hjelpe denne gangen. Trener de dagene rygg og bekken føles bra og de dagene det føles dårlig kjennes det ikke så ille som sist. Er forøvrig bare 15 + 4 nå så tiden vil vise hvordan det utvikler seg....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det her er nøyaktig det jeg har hørt og...OG planer om å prøve på...Trene så jeg forhåpentligvis ikke får bekkenløsning(hofta krangler litt men *hyyysj* det fornekter vi til vi har fått starta å trene og PRøVD det ihvertfall)

 

Jeg hadde voldsomt på første som jeg skrev tidligere men på andre gikk det relativt greit.EHh,det vil si jeg datt til slutt ned trappa med et bilsete og landa På benet jeg hadde mest plager på så jeg(hehe,komisk nå) Slet resten av tiden med den siden.

Viste seg også at min datter satte seg fast(!!!) på DEN siden og vi måtte ta vannet og mer eller mindre røske henne løs under fødsel for hun satt pal og jeg hadde press rier fra ALLER første rie...*ugh*

 

sooo,denne gangen er det hu og hei i forsøk på forhindre at jeg setter meg fast eller at det blir verre . Fint å lese at noen konkret har hatt positiv erfaring med trening og BL... :0) Lykke til alle fruer!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det her er nøyaktig det jeg har hørt og...OG planer om å prøve på...Trene så jeg forhåpentligvis ikke får bekkenløsning(hofta krangler litt men *hyyysj* det fornekter vi til vi har fått starta å trene og PRøVD det ihvertfall)

 

Jeg hadde voldsomt på første som jeg skrev tidligere men på andre gikk det relativt greit.EHh,det vil si jeg datt til slutt ned trappa med et bilsete og landa På benet jeg hadde mest plager på så jeg(hehe,komisk nå) Slet resten av tiden med den siden.

Viste seg også at min datter satte seg fast(!!!) på DEN siden og vi måtte ta vannet og mer eller mindre røske henne løs under fødsel for hun satt pal og jeg hadde press rier fra ALLER første rie...*ugh*

 

sooo,denne gangen er det hu og hei i forsøk på forhindre at jeg setter meg fast eller at det blir verre . Fint å lese at noen konkret har hatt positiv erfaring med trening og BL... :0) Lykke til alle fruer!!

 

Hei! Hørtes kjipt ut å tryne i trappa og få de konsekvensene. Ikke for at du spurte, men øvelsene som funka/ser ut til å funke for meg er knebøy, hipthrust og glutebridge og dessuten planken for å styrke "korsett"musklene, hehe;) (prøver også å holde det gående med markløft, men DET skal man være forsiktig med tror jeg, for plutselig kan ryggen si klikk. Kjennes da slik ut ihvertfall...). Hadde vært tøft om du ville prøve de og se åssen resultater du får. Tenk om vi finner noe som faktisk kan funke for flere:D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha,jo kan prøve noen av de men aner ikke hva en hipthrust og en glutebridge eeeller planken eller markløft er...Jeg er en av de som har hatt problemer med å beholde vekt på kroppen tidligere i livet ,så jeg har aldri turt å trene (eller orka) .Så svært lite av slikt jeg konkret vet hva er... ;0)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Delvis enig med deg ja, synes folk har litt lav smerteterskel når det kommer til jobb.......Men nå er det jo sånn at hunden må ha luft uansett hvor vondt man har da, og barna ens må man ta vare på!!

 

Men de som farer avgårde på kjøpesentre og pusser opp hus omtrent mens de er sykemeldte for "vondter" burde skamme seg.

 

Hater at jeg må gå på svangerskapspenger, men lakk fostervann i uke 16, og det er for farlig å gå på jobb i bhg da ifølge leger og jordmor. Det kan komme en dag hvor noe virkelig alvorlig skjer i svangerskapet, så blir også litt små frustrert noenganger, har en veninne som var sykemeldt "for sikkerhets skyld", hva pokker er det liksom!!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hahaha!"for sikkerhets skyld" den var bra...Bra jeg ikke hadde hørt det,for akkurat der hadde jeg faktisk fresa trur jeg... ;0) eller så hadde det bobla såpass at jeg bare hadde måtte dure bort og ut...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært sykemeldt siden uke 24 pga bekkenplager.

I mitt forrige svangerskap hadde jeg ikke disse plagene og jeg hadde derfor sett for meg å jobbe frem til permisjon. Det at jeg måtte sykmelde meg fordi kroppen ikke tålte jobben min ble derfor en skikkelig nedtur. Jeg er vant til å være i en jobb hvor det er stadig tempo og overgangen fra det til å være hjemme ble derfor stor.

 

Det tar fort en time eller to, men i løpet av dagen setter jeg på en maskin med klær og en oppvaskmaskin. Kanskje vasker jeg over noen benker og lager middag. Jeg hviler mye i mellom og får mannen til å ta over matlagingen om ryggen blir for vond, men for meg er det viktig å føle at jeg klarer noe. De første to ukene jeg var hjemme lå jeg bare på sofaen og var deppa.

 

Vondt har jeg uansett hva jeg gjør, så da føler jeg at jeg like gjerne kan gjøre nytte for meg.

Noen ganger presser jeg på for hardt, andre ganger gjør jeg minimalt.

Men at noen skal ønske mine vondter verre bare fordi jeg ikke har 'vondt nok", blir helt feil.

 

Det må være utrolig slitsomt å være i din situasjon, men det gir deg ikke rett til å påstå at andre som klarer å gjøre litt like så godt kan jobbe.

Jeg hadde aldri holdt ut på arbeidsplassen min, fordi der er det ikke mulighet til å ta ting i eget tempo, ta en hvil når kroppen sier at nok er nok eller bruke lang tid på enkle oppgaver.

 

Ønsker deg lykke til videre i svangerskapet og krysser fingrene for at plagene dine går over etter fødsel, jeg unner ingen å ha det sånn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selja; Trur du har misforstått eller tatt dette mer til deg en du trenger...HI mente overhodet ikke disse folk som velger å prøve selv om de har vondt,det er jo mer stikk motsatt..

Men det er faktisk mange som har "små plager" og som VELDIG fint uten smerter og problemer kunne ha jobbet.

Det er ENORM forskjell på å se hva man klarer ,og å innse skadelig mendge jobb og på å bare ikke gidde..

Man kan jo ikke bare "gi opp " for at man har vondt..Speielt om man har flere barn..Da må du både hoppe ,krabbe og springe mens du skriker i smerte.

 

Og det vet alle som har vondt og barn eller prøver å fortsette i jobb,så det er overhodet ikke ment som kritikk til deg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men h.i kan jo ikke vite hvem som virkelig har vondt eller ikke basert på hva de gjør.

Jeg er i utgangspunktet enig i at det er frustrerende at terskelen for sykmelding er lav hos enkelte, men bare fordi noen tilsynelatende klarer seg bra betyr ikke det at de hadde klart seg fint på jobb.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja skjønner hva du mener,men desverre synes jeg det er voldsomt mange som har lav terskel.Men det er jo også det,at det er lettere å si at "jeg er sykemeldt pga bekkenplager",en "jeg er sykemeldt pga enorme humørsvingniger og utfordringer i samliv"

 

Noe veldig mange spesielt førstegangs gravide sliter med(igjen overhodet ikke mot deg eller noe,det vet jeg ikke noe om...)

 

Men det her er mer rettet (for min del ihvertfall) til det som ER late,og det er en del av de som bare ikke gidder og innrømmer det høylytt og ler av det på resturanter osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nåja.....det var da fælt hvor vi skulle bry oss om alle andre da?? Har vi ikke nok med oss selv?

 

Om andre velger å "lure seg til sykemelding pga bekkenplager de ikke har" - ja, for dette vet jo vi alt om - så er det vel helt opp til de selv. Det går jo ikke utover oss og våre bekken, gjør det?

 

Folk er like forskjelige som det en bekkenløsning med symptomer kan være og oppleves som.

 

Jeg har to små hjemme og er gravid med tredjemann. Jeg klarte mye da jeg gikk med andremann. Handle, vaske - ja, være i bevegelse. MEN, nåde meg om jeg var så syndig å legge meg ned i horisontalen på sofaen da kvelden kom....jeg kom meg nemlig ikke opp! Jeg måtte rulle med ned på fire for så å ta det derfra....men jeg kalte det ingenting. Var det bekkenløsning med symptomer? Hvem vet..

 

Hvorfor folk er sykemeldte ila en graviditet skal vi andre bare drite i. Jeg blir provosert når jeg hører om folk som bryr seg om saker og ting de hverken har noe med eller kan gjøre noe med.

 

Jeg ble steril etter en MA i 2005 og måtte stille meg i ivf-kø. Tror du dette var noe jeg fortalte folk? Eller dekket jeg over det med en annen sykdom? Jeg har hatt 16 prøverørsforsøk for å kunne bli gravid med mine tre barn. Jeg har vært sååå sliten og deprimert, og det har vært så mange negative forsøk og tunge stunder, men sier jeg det til noen? Eller tar jeg en hvit løgn? Bekkenløsning er jo noe alle gravide har - og det vil være null problem å skylde på at en har symptomer med dette.

 

Jeg mener en må åpne opp øya og tenke seg litt om for ting er ikke alltid hva det ser ut som og ting stemmer ikke alltid overens med det en sier.... Men det største poenget er fortsatt: det har en ikke noe med.

 

En trenger ikke alltid å forstå så mye når det gjelder andre mennesker, men å respektere de og akseptere at de er anderledes på alle tenkelige måter, er og vil alltid være det viktigeste.

 

....så jeg ville ikke rope så høyt på Karma var jeg deg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...