Gå til innhold

Når svigermor tålte ikke å bli konfrontert


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

Hei, jeg hadde gått mange år med ting i brystet om ting som jeg ikke likte om svigermoren min og hvordan hun oppfører seg når vi er sammen.

Kona og jeg hadde en nydelig gutt i fjor og det ble da når jeg fikk en opplevelse av å hadde fått nok, ble bekymret for fremtiden og hvordan det var en del ting av hennes oppførsel som jeg ville ikke "øverført" til våres familie. Kona hadde problemer ved å se min perspektiv og spurte om at jeg skulle ta praten med foreldrene hennes.

 

Det gjorde jeg... og det ble ikke vellyket.

 

Jeg var riktignok veldig direkte mot henne, men mener at det jeg sa var sagt med respekt og samtidig på en bestemt måte. Mot slutten ble det gråting fre hennes side og siden det det har ikke vært besøk hos oss, siste påske ble vi invitert til turen sammen med de og hun ga meg "the cold shoulder" (prata ikke til meg, ignorerte meg). Jeg og, har holdt meg unna.

 

Til å være helt ærlig så savner jeg ikke hennes mas... men tror at for å leve videre i min ekteskap så ting burde fungere litt bedre. Jeg mener at jeg har ingenting til å beklage for og vil stå for det jeg har sagt. Hun trenger å kjenne noen grenser.

 

Har noen av dere opplevd noe lignende?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Hei, jeg hadde gått mange år med ting i brystet om ting som jeg ikke likte om svigermoren min og hvordan hun oppfører seg når vi er sammen.

Kona og jeg hadde en nydelig gutt i fjor og det ble da når jeg fikk en opplevelse av å hadde fått nok, ble bekymret for fremtiden og hvordan det var en del ting av hennes oppførsel som jeg ville ikke "øverført" til våres familie. Kona hadde problemer ved å se min perspektiv og spurte om at jeg skulle ta praten med foreldrene hennes.

 

Det gjorde jeg... og det ble ikke vellyket.

 

Jeg var riktignok veldig direkte mot henne, men mener at det jeg sa var sagt med respekt og samtidig på en bestemt måte. Mot slutten ble det gråting fre hennes side og siden det det har ikke vært besøk hos oss, siste påske ble vi invitert til turen sammen med de og hun ga meg "the cold shoulder" (prata ikke til meg, ignorerte meg). Jeg og, har holdt meg unna.

 

Til å være helt ærlig så savner jeg ikke hennes mas... men tror at for å leve videre i min ekteskap så ting burde fungere litt bedre. Jeg mener at jeg har ingenting til å beklage for og vil stå for det jeg har sagt. Hun trenger å kjenne noen grenser.

 

Har noen av dere opplevd noe lignende?

 

Hvor er du fra og hvor er svigermor fra? Kulturforskjell?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kommer fra Latinamerika og svigermoren er norsk; og det kan godt være at kultur spiller en rolle. Men jo mer jeg leser denne forum, så ser jeg at både kvinner (norske) som skriver her klager på mye av det samme som jeg opplever som vanskelig når det gjelder svigermoren:

 

* Råd som man har ikke spurt om

* En opplevelse om at hun behandler dattera eller sønnen (og indirekte samboer) som man fremdeles er i tenåra.

* Alt for mye shopping til hus, barn.

* Mye ringing via mobil og lange samtaler med kona.

* En opplevelse at hun er vant til å kontrollere situasjoner eller manipulere seg frem til at ting skal gjøres som hun mener er best.

 

Så jeg vet ikke helt om kultur er så viktig i min situasjon. Det som er klar er at komunikasjonen med svigermoren er vanskelig. Selv tar jeg skylda for at i flere år turte jeg ikke å gi beskjed. Selv vet jeg at jeg har det vanskelig å gi slipp av ting og situasjoner som jeg opplever vanskelig kan klistre seg i hodet og følelser.

 

Men jeg også mener at en voksen, velutdannede dame burde tåle å høre et par ting som blir sagt direkte men med respekt og ikke begynne å oppføre seg som en såret tenåring. Det er vanskelig for at jeg er egentlig ganske ambivalent på hele greia: en del av meg vil egentlig ikke ha noe med henne å gjøre, den andre delen vet at hun skal være der i mange år og at det burde finnes en vei... slittsom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 måneder senere...
Jeg kommer fra Latinamerika og svigermoren er norsk; og det kan godt være at kultur spiller en rolle. Men jo mer jeg leser denne forum, så ser jeg at både kvinner (norske) som skriver her klager på mye av det samme som jeg opplever som vanskelig når det gjelder svigermoren: * Råd som man har ikke spurt om * En opplevelse om at hun behandler dattera eller sønnen (og indirekte samboer) som man fremdeles er i tenåra. * Alt for mye shopping til hus, barn. * Mye ringing via mobil og lange samtaler med kona. * En opplevelse at hun er vant til å kontrollere situasjoner eller manipulere seg frem til at ting skal gjøres som hun mener er best. Så jeg vet ikke helt om kultur er så viktig i min situasjon. Det som er klar er at komunikasjonen med svigermoren er vanskelig. Selv tar jeg skylda for at i flere år turte jeg ikke å gi beskjed. Selv vet jeg at jeg har det vanskelig å gi slipp av ting og situasjoner som jeg opplever vanskelig kan klistre seg i hodet og følelser. Men jeg også mener at en voksen, velutdannede dame burde tåle å høre et par ting som blir sagt direkte men med respekt og ikke begynne å oppføre seg som en såret tenåring. Det er vanskelig for at jeg er egentlig ganske ambivalent på hele greia: en del av meg vil egentlig ikke ha noe med henne å gjøre, den andre delen vet at hun skal være der i mange år og at det burde finnes en vei... slittsom.

 

Hei!

 

Vær glad for at du tok mot til deg og sa ifra til henne! Selvfølgelig må hun regne med at dette skjer når hun blander seg i deres liv. Du har ikke gjort noe galt selv om hun gråter og ikke takler det. Du har tatt ansvar for at hennes ting ikke skal overføres videre til deres familie, det er jeg så enig i. Akkurat slik tenker jeg også.

Vil skape vårt eget. Synd at kona di ikke ser det samme som deg. Det er da det blir et problem. Hun må være villig til å innse virkeligheten. Synes ikke at det virker som en kultur-kollisjon, dere er foreldrene og dere som bestemmer i deres liv og barnets liv. Ikke bestemorens behov som skal dekkes.

 

Jeg/vi har det som deg med flere i min og mannens familie. Har nettopp sagt ifra til min farmor (barnas oldemor) når vi var der på besøk. Hun kom med en unødvendig kommentar, og da sa jeg ifra at jeg ikke aksepterer slikt , og hun begynte å si masse rart til meg og begynte å gråte. Jeg sto på mitt, hun får ikke manipulere meg til å la dette handle om henne. Hun er gammel men får ikke være slem mot oss pga alderen (noe hun tror hun kan) Og min svigermor er som din, har funnet ut at hun har psykopatiske trekk. Vi holder oss langt unna.

 

Ok, litt fra mine erfaringer. Du har handlet rett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 måned senere...

Må være ærlig og si at det er en deilig følelse at en dame støtter det jeg har skrevet. Ofte har jeg hatt en følelse på at det er mye mer akseptert når damene "sier fra" til mannens familie. Som om det ligger en eller en annen automatikk at damens sin mor har en eller en annen "første rett" over den nybakt familien.

 

Så, det er deilig å lese en dame som tror at en mann har sin rett til å kreve også noe fra sin svigermor...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg personlig mener det er barnet selv som skal sette på plass sine foreldre. Ikke svigersønner/døtre.

 

 

Jeg kunne tenkt meg at du forklare de problemene du mener dere har litt nærmere. For meg virker alle punktene du nevner som nokså normal og forventet oppførsel av en mor/mormor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Dette er vel normal?

 

* Råd som man har ikke spurt om

* En opplevelse om at hun behandler dattera eller sønnen (og indirekte samboer) som man fremdeles er i tenåra.

* Alt for mye shopping til hus, barn.

* Mye ringing via mobil og lange samtaler med kona.

* En opplevelse at hun er vant til å kontrollere situasjoner eller manipulere seg frem til at ting skal gjøres som hun mener er best.

* Osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må være ærlig og si at det er en deilig følelse at en dame støtter det jeg har skrevet. Ofte har jeg hatt en følelse på at det er mye mer akseptert når damene "sier fra" til mannens familie. Som om det ligger en eller en annen automatikk at damens sin mor har en eller en annen "første rett" over den nybakt familien. Så, det er deilig å lese en dame som tror at en mann har sin rett til å kreve også noe fra sin svigermor...

 

 

Ja klart det er godt med støtte og bekreftelse :-) Det har jeg også hatt behov for etter at min svigermor har herset mye med oss. Når ikke din datter klarer å si ifra og sette seg i respekt, så måtte dette til, du var sterk som satte grenser.

Har jeg gjort også, og jeg er helt enig i hvor godt det er å slippe mas og tjas og drama og konflikter!!

Jeg er ikke lenger en populær person i svigerfamilien og det pga at jeg beskytter oss fra NEGATIVITET OG EGOISME fra den siden. Mitt mål er å ha et godt og trygt liv uten trusler og underdanighet/undertrykkelse.

Jeg tror at det er noe i det du sier om at det er litt tabu med svigersønner som sier ifra til sin svigermor, men det skal ikke være sånn. Vi er alle likeverdige mennesker uansett alder og status, og i ditt tilfelle er det du og din kone som er foreldre til barnet - ingen andre! Din svigermor er GJEST i deres hjem og har ingen rettigheter. Hun bør vite om dette!

Så viktig at du og din kone er et team. Snakke masse sammen om dette. Hør med henne hva hun får ut av en mor som stadig trenger seg på deres privatliv.

Som du sikkert skjønner er jeg veldig engasjert i dette tema. Jeg har fått mange gode råd her :-) Men har også fordypet meg i temaet og fant ut at min svigermor er sosiopat og narsissistisk, og derfor må jeg og familien holde stor avstand. Men vi har satt henne på plass tusenvis av ganger også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må være ærlig og si at det er en deilig følelse at en dame støtter det jeg har skrevet. Ofte har jeg hatt en følelse på at det er mye mer akseptert når damene "sier fra" til mannens familie. Som om det ligger en eller en annen automatikk at damens sin mor har en eller en annen "første rett" over den nybakt familien. Så, det er deilig å lese en dame som tror at en mann har sin rett til å kreve også noe fra sin svigermor...
Ja klart det er godt med støtte og bekreftelse :-) Det har jeg også hatt behov for etter at min svigermor har herset mye med oss. Når ikke din datter klarer å si ifra og sette seg i respekt, så måtte dette til, du var sterk som satte grenser. Har jeg gjort også, og jeg er helt enig i hvor godt det er å slippe mas og tjas og drama og konflikter!! Jeg er ikke lenger en populær person i svigerfamilien og det pga at jeg beskytter oss fra NEGATIVITET OG EGOISME fra den siden. Mitt mål er å ha et godt og trygt liv uten trusler og underdanighet/undertrykkelse. Jeg tror at det er noe i det du sier om at det er litt tabu med svigersønner som sier ifra til sin svigermor, men det skal ikke være sånn. Vi er alle likeverdige mennesker uansett alder og status, og i ditt tilfelle er det du og din kone som er foreldre til barnet - ingen andre! Din svigermor er GJEST i deres hjem og har ingen rettigheter. Hun bør vite om dette! Så viktig at du og din kone er et team. Snakke masse sammen om dette. Hør med henne hva hun får ut av en mor som stadig trenger seg på deres privatliv. Som du sikkert skjønner er jeg veldig engasjert i dette tema. Jeg har fått mange gode råd her :-) Men har også fordypet meg i temaet og fant ut at min svigermor er sosiopat og narsissistisk, og derfor må jeg og familien holde stor avstand. Men vi har satt henne på plass tusenvis av ganger også.

 

BEKLAGER, SKRIVEFEIL: Mente din kone (ikke din datter) klarer å si ifra og sette seg i respekt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...