Gå til innhold
førstegang...1

Dere som legger barna uten grining

Anbefalte innlegg

førstegang...1

Hvordan får dere det til??

 

Synes legging ikke er noe gøy og jeg skjønner ikke hvordan dere får det til.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Fortsetter under...

Vimseliten

Her er det sutring og litt grining, men ikke så mye. De gangene det har vært skikkelig grining, har det kommet av at poden (3 mnd) har vært overtrøtt. Så nå legger vi han når vi ser de første tegnene på trøtthet, og da går det greit.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
MammaTilEnPrins-ØnskerNr2<3

Vi har vært veldig heldige der vi, så jeg har nok ikke svaret du ønsker!

 

Lillegutt på 18 mnd har vi, siden fødsel, bare kunne legge i senga, så sovner han i løpet av 5 min.

 

Dette er jo ikke noe vi har "fått til",vi har bare vært utrolig heldige på det området!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Anonym bruker

Tror det er ren og skjær flaks.. :P

 

 

Vi har hele tiden (fra fødsel) hatt gode rutiner. Nå så avslutter vi dagen med å rydde leker osv, så lage\spise kveldsmat. Demper lys, av med tv og mye lyd. Så er det tid for kveldstell, så koseflaske med melk, så tannpuss, så natta. Kjent og gode rutiner. Når vi legger han, og han protesterer, så sier vi rolig til han at han må legge seg ned, det er natta. Og det gjentar vi og gjentar til han sovner. Noen ganger hender det han sutrer litt, men det får han bare gjøre. Hylskriker han, så blir han trøstet i senga. Det skjer ikke så ofte da.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
tromsøjenta

Mini her LIKER å legge seg:-)

 

Vi har også hatt faste rutiner fra fødselen av. Rutinene nå består i kveldsmat, stell, nattasang og noen faste god natt-setninger. Det største problemet her er å få pusset tennene før han skal legge seg... Det går helt fint om ting blir annerledes også altså (vi sover en annen plass el.l). Det hender vi tar kveldsmat og -stell på besøk og så sovner han i bilen hjem.

 

Det har selvfølgelig hendt at han har protestert, spesielt hvis det er noe som plager ham eller rutinene har blitt endret (ammeslutt f.eks). Da får han gråte litt før vi går inn å sier at nå er det natt, nå må du sove og evt legger ham ned hvis han har reist seg opp.

 

Vi føler oss veldig heldige:-)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Honningmelon

Jeg har tre barn og Har aldri hatt problem med å legge noen av dem. De har lagt seg med glede. Vet ikke hva vi har gjort jeg, men vi har i allefall vært strenge de gangene de har prøvd seg på noe tull med legginga. Så fremt det ikke har vært sykdom, så blir de ikke tatt opp igjen. De få gangene minsta har slått seg vrang har vi gått inn og roet henne i senga, og går ut igjen, til hun sovner.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

uhhuhher

Tror nok at mye kommer av at barn er forskjellige, noen vil sikkert grine uansett hva man gjør, mens andre synes det er ok å legge seg.

 

Vi har generelt sett ikke vært opptatt av rutiner og regler. Er fleksible og tar det som det kommer.

Vi hadde imidlertid en periode der vi hadde fått det for oss at han burde sove i senga si og stresset nok litt med det. Da han var mellom ca 3 og 5 måneder og hadde typiske gråtetokter hver kveld. Vi forlot ham aldri, men vugget ham i armene, la oss i senga med ham osv. Da vi endelig fant ut at det beste er å gjøre det som funker, som for han var å sovne i vogna mens vi vugget ham, gjorde vi heller det. Så da sovnet han i vogna i en lang periode, og plutselig en dag gråt han ikke da jeg la ham, og jeg trengte ikke vugge ham. Tror nok det er det vi lever etter enda – det som funker, er det han trenger, og da får han det. Nå trenger han foreløpig ikke sytten bøker, tre dobesøk og telefonsamtale med farmor for å sovne, så mulig vi må stramme inn når han blir eldre. :-)

 

Nå er han litt over ett år, og hvis han griner eller protesterer når han legges, går jeg alltid rett inn igjen, stryker på ham, gir smokken, snakker rolig. Dette gjør jeg så mange ganger det trengs til han sovner. Hvis han plutselig griner høyt og ikke lar seg trøste på vanlig måte, tar jeg ham opp og trøster til han er rolig igjen. Er ikke bekymret for at det blir en dårlig vane, for det skjer kanskje en gang i måneden, og han sovner alltid når han er rolig igjen. Tenker bare at han trenger litt ekstra nærhet i de tilfellene.

Endret av uhhuhher

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Blabb00

Her er jenta mi 19 mnd nå, og vi har slitt med leggingen frem til hun var ca året. Hun har bestandig hatt et stort behov for å bli vugget i søvn, men det måtte jeg slutte med når jeg fikk betennelse i begge armene mine.

Så vi prøvde den metoden med nattasang, eventyr på senga og trøsting i senga. Det gjorde vondt værre.. Så vi måtte kjøre en tur med vår versjon av ferber.. Vi roet ned til kvelds, spiste mat, badet og koste litt. Så gikk vi på rommet, la henne i armene mine og snakket rolig til henne, spurte om hun hadde hatt en fin dag og at jeg elsker henne. Så la jeg henne ned og sa god natt. Ved gråting umiddelbart la jeg henne ned igjen og sa godt natt og gikk ut. Gikk deretter inn og roet ned og la henne ned i sengen og gikk ut.. Slik holdt vi på i ca 14 dager.. Det gikk aldri mer enn 2 minutter før vi gikk inn.. Til slutt så endte det med et barn som legger hodet på puta og smiler :)

 

Det er så utrolig godt. Vi har nå i ca et halvt år hatt bare god periode der vi legger henne ned og hun smiler til oss og sovner uten lyd. Jeg kan telle på 1 hånd hvor mange ganger hun har grått ved legging siste halvår.

 

Lykke til.. :)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
abella

Ingen av mine barn har noengang grått ved legging. Men jeg tror ikke det er på grunn av noe spesielt vi har gjort, det er vel bare sånn barna er.

 

Eldste liker å legge seg for da får han smokken (bruker den ikke på dagtid).

 

Minste har alltid vært svært lett å ha med å gjøre, har ikke faste leggerutiner en gang, putter henne bare i senga når hun er sånn passe trøtt.

 

Eneste som en sjelden gang kan fremkalle litt sutring er hvis babyen er overtrøtt (baby) eller hvis barnet har sovet for mye på dagen (eldre barn). Så det eneste jeg kan si vi er nøye med er dagsovinga.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Alimka

Mulig vi har mye flaks, hun er 14 mnd og har alltid vært lett å legge. Men klarer som regel å legge henne når hun er god og trøtt, men før hun blir overtrøtt! Blir hun overtrøtt er det skriking, som regel ikke så lenge heldigvis da.

 

Vanskelig å se når det bikker fra trøtt til overtrøtt, jeg har flere ganger opplevd at hun er blid og egentlig virker relativt opplagt, men har blitt lagt fordi klokka sier leggetid og storebror skal ha sin tid med mamma og pappa før han skal legges.

Og likevel sovner hun på et blunk - altså trøtt. Kunne lett gått i baret da, latt henne være videre oppe, og så plutselig var hun overtrøtt.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Lykkeli & gla ♥ jentene mine ♥

Tror det er VELDIG avhengig av barnet, dets temperament og personlighet! Jeg har hatt en av hver- førstejenta var rolig og grei å legge, mens minstejenta har vært mye mer krevende og temperamentsfull. Så selv om jeg er den samme mamman med de samme rutinene på dem begge, så er altså resultatet totalt forskjellig! Kanskje ikke det svaret du var ute etter, men jeg tror ihvertfall at man kan ha så gode rutiner man bare vil men likevel kan legging bli trøblete hvis man har et barn med mye vilje og sterke meninger. Det eneste som aldri har slått feil med noen av dem er å være nøye på dagsøvnen- at det ikke blir for mye, og at de rekker å bli trøtte nok på kvelden før de legges :)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
soleia

Har hatt ein unge av kvar sort. Førstemann var og er veldig tryggheitssøkande, og han grein dersom me gjekk ut av rommet medan han var vaken. Difor sat me på rommet til han sovna, og då sovna han fint. (mykje kvalitetstid med laptop og Dib..) Det gjekk seg til etter litt tilvenning då han var ca 1,5 år.

Minstemann er ein heilt annan type, som stort sett har vore grei å legge både på dagtid og kveld.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
*L*H*

Gutten vår på 18 måneder har alltid vært veldig urolig og har, som alle babyer, trengt mye nærhet og trygghet. Jeg samsov med ham til jeg sluttet å amme da han var 7 måneder. Da godtok han å sove i egen seng. Da begynte vi med faste, trygge kveldstell- og leggerutiner. Og det har gått fint; jeg står ved senga hans til han sovner hver kveld, og han koser med hånden min og smokken til han er søvnig. Da står jeg ved senga hans litt til, til han sovner - legger dyna over og går ut ;)

 

Ferber-metoden osv, er helt unaturlig,; babyer og små barn trenger trygghet og kos.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

Medri

En av oss sitter eller ligger ved siden av han til han sovner. Noen ganger vil han bare legge seg direkte i sin seng, og sovner raskt. Andre ganger vil han ikke, da får han sovne i vår. Det er lov å romstere rundt i egen seng, men i min seng skal det være rolig når vi er ferdige med å lese. Hvis han styrer rundt, setter jeg han i sin egen. Han liker sengen sin, sannsynligvis fordi han aldri har grått i den uten å bli tatt opp. Litt irritert sutring er lov, men vi sitter ved siden av hele tiden og blir det gråt løftes han over i dobbeltsengen. Jeg synes det er behagelig med en sånn rolig stund på kvelden, og sitter/ligger vanligvis og lar tankene vandre. Pappaen leser ofte en e-bok eller surfer på mobilen.

 

Ellers står det mye bra på sovlillebaby.com :)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
bitthen

Tror det kommer an på ungen og på rutinene. Mini liker å legge seg - så fremt han er frisk. Det er bare å si natta og hadet som regel.

 

Er det sutring, så pågår det i 3 min før han gir opp som regel. Jeg lar han sutre fra seg, mens faren duller og luller - noe som fører til at det er mer styr for far når han legger han, han vet jo at faren styrer fælt med hanhan får oppmerksomhet om han sutrer. Men han er ikke så vanskelig å legge for faren heller da, og vil faren styre slik så vær så god hehe :P

 

Men en skjelden gang klikker han her også. Da tar vi han gjerne opp faktisk, så han får roet seg og får litt kos. Har ikke innarbeidet noen "dårlige vaner" som alle er så redd for for det om...

 

Men jeg tror at noen er gladere i å legge seg enn andre. Men husk: Bruk aldri legging og å være på rommet som straff - det faller tilbake på en selv.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Tuttelura881

Begynte og øve på alene soving med lillemann ifra han var tre måneder gammel. At han ble vant til og sove alene på dagen. Så gradvis jobbet vi oss oppover til natterstid. En stund sovnet han på fanget mitt mens vi kosa før ham tok kveld. Men har sovne til samme tid hver kveld, så enten stompe han av på fanget mens vi kose litt. Må jo ha litt kose / avslappnings tid før han skal legge seg. Ellers legger jeg han når jeg merker på han at han er trøtt, en skjelden gang klager han. Er veldig glad for at vi har denne rutinen! Men er jo forskjellig fra unge til unge..

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Skaubinna

Vi har jobbet MYE for å komme dit vi er i dag. Dersom du har hengt her inne i fjor, skrev jeg mye om våre problemer i fjor på 0-1 :P

 

Vi har hatt hjelp fra Karin Naphaug, lest hennes bok, også lest boken "Sove uten gråt", brukt akupunktur osv.

 

Dette samt egen magefølelse har endelig gitt oss et resultat vi alle er fornøyde med. Og har et barn som legges uten gråt og som sover til morgenen uten service eller oppvåkninger.

 

Var ikke komfortabel med grinekurer, så vi valgte en kombo, som kalles hysjemetoden. Var et slit og strev og tålmodighetsprøve, men etter (!!!!) mnd med hysjing, løsnet det plutselig en kveld. Nå legger hun seg, skravler litt, pusler for seg selv, koser med smokkene sine.....og vips.

 

Klarer vi det, er det jaggu håp for alle!!! Lykke til :)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest ♥ JuniGull10 ♥

Vi har en gutt som er veldig glad i å kose puta. Hvis vi ser bort fra de første 6 ukene, så har jeg aldri trengt å amme han i søvn om kvelden eller bysse han. Han lærte tidlig å finne søvnen selv og vi har hatt gode rutiner fra han var ca 8uker. Men jeg husker jeg syns det var litt vanskelig at han ikke kunne sovne i armene mine, speslt når vi var på farten uten vogn. Fordeler og ulemper med alt er det jo, men vi har jo vært heldige og, kall det gjerne flaks.

 

Ellers må jeg legge til at han sjeldent sovner på 5 min. Fra han var 6 mnd så har han gjerne ligget og pludret og snakket med bamsene sine en god stund. Han er trøtt om kvelden og strekker seg ned mit senga, men er altså avhengig av denne kosetiden sin! :-)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
førstegang...1

Oj, det var mange som sovner fint. Skjønner at jeg har hatt det ekstremt tøft etter å ha lest dette. Håper det blir lettere med neste barn som vi har på vei. Føler det hadde vært en helt annen opplevelse å ha en som sovnet greit.

 

Og neste skal bare ta smokk:)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Vossafår

Vi har en som ikke bruker smokk, gjorde oss litt gal med leggingen.. Tilslutt så tok jeg en tre dagers kamp da han var 13 mnd. Ungen gråt, jeg var inne innimellom, ja skyt meg gjerne, men vips så skjønte han at det ikke var vits å styre. Nå sier han 'natta' når jeg legger han. Får med seg en flaske med 1 cm vann på for å ha litt kos + bamser som han ELSKER. Nå er det ingen problem. Hvis han tester litt innimellom så gir han seg etter 30 sekund når han hører jeg går ned trappen.

 

Har lest de føler seg forlatt når de må gråte, men 3 kvelder har verken gjort han utrygg eller suicidal foreløpig... ;)

 

På dagtid rugger vi vogna et par min så sover han i den.

 

Det er et bal med soving assså! :) Kommer oppi til oss på natta, elsker den kosen :)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Anonym bruker

Til HI

 

Vi har ikke brukt smokk og heller aldri hatt et barn som legger seg så fint som det skrives her!

Først da han var 16 mnd og begynte i barnehagen kom det litt bedre nattesøvn.

Hadde veldig problemer på dagtid også, han sov aldri mer enn to ganger 30min! Da han begynte i barnehagen ble lurene sakte, men sikkert lengre, nå sover han to timer på dagtid og legger seg litt før sju. Sover til kl 6, det er himmelen fremfor klokka 5 ;)

Våkner ca 50% av dagene i uka, tre/fire ganger på natten, men som regel sovner han igjen etter litt sutring.

Vårt barn er straks 2år og først nå begynner jeg å føle et bittelite overskudd av energi etter en natt :)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Plutselig_gravid

Etter min erfaring så kommer det veldig an på barnet. Man kan ha så gode rutiner og være så perfekt flink, tålmodig og konsekvent som bare det, uten at legge/sove-problemet blir bedre.

 

Jeg har 3 barn.

 

Nr 1 måtte vi "jobbe" et par dager med før han kunne legges uten sutring. Mao var det ikke vanskelig i det hele tatt.

 

Nr 2 trengte vi ikke jobbe med i det hele tatt. Fra dag 1, bokstavelig talt, var det bare til å legge henne i sengen kl 19, gå ut av rommet og så sovnet hun av seg selv, uten et knyst. Hun sov hele natten uten å våkne.

 

Nr 3 er nå 10 mnd og søvnløs! Ser ut til at ting bedrer seg nå, men disse 10 mnd har vært et mareritt når det kommer til soving generelt. Vi har hatt et par gode perioder, men de har ikke vart særlig lenge. Ingen ting virker. Hun er som hun er;) Hun hadde en operasjon for noen mnd tilbake og de på sykehuset var overrasket over hvor våken hun var. Til og med med masse morfin i blodet. Kan legge til at hun alltid er i perfekt humør til tross for lite søvn.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Mentha & Junior

Som det nevnes flere steder over her - barna er så forskjellige. Vi har nok hatt en veldig enkel unge, han har sovet alene hver natt siden han var 5 mnd, og stort sett hver natt før det. Jeg har alltid vært veldig nøye på at jeg ikke vil ha barna sovende i senga vår om natten som en vane, og at vi skal lære de at det er kos å ligge i egen seng. Men så har vi som sagt vært veldig heldige og fått en gutt som lærte seg å ligge i egen seng i løpet av en ukes tid etter en periode med samsoving da han var bitteliten.

Vi har fokus på at legging skal være positivt, og vi steller og pusser med sang og kos om kvelden før vi går inn i sengen og leker litt der, før han får på seg soveposen, og så koser vi litt (fortsatt nedi sengen) så han roer seg før han skal sove. V ihar funnet ut at vi "må" nesten leke litt, for han har alltid et lite restlager av energi som ellers går med på å ratte rundt i senga og herje, slenge smokken på gulvet og stort sett ommøblere hele senga. Nå legger han seg bare snilt ned og sovner. Hvis han sutrer til en gang går jeg bare innpå, gir han smokken og stryker han over håret mens jeg sier "Nå må du sove lille venn, natti natt", og så går jeg (når han er rolig selvsagt). Ingen videre kosing eller seremonier. Har aldri hendt at jeg må innom mer enn en gang på en normal kveld.

 

Håper dere finner noe som fungerer for dere så alle kan få en god natts søvn! Lykke til :)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Anonym bruker

Hvordan får dere det til??

 

Synes legging ikke er noe gøy og jeg skjønner ikke hvordan dere får det til.

 

5 barn, og kun nummer 5 som har vert enkel å legge. Tror ikke jeg har gjort noe anderledes med henne. Allti hatt faste rutiner på alle sammen.

Tror det har noe med hvordan barnet er jeg da.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

Artikler fra forsiden

×