Gå til innhold

Jeg vet ikke om jeg klarer å følge opp i barnehage og skole.


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

Sliter med kraftig sosial fobi og er ufør for dette.Har blitt veldig mye mobbet i skole og arbeidsliv.Nå er jeg ufør grunnet sosial fobi.jeg vet ikke om jeg klarer mer,det krever så enormt mye av meg å møte opp i barnehage på samlinger.Karneval.påskefrokost,osv. Prater ikke med noen og har så kraftig angst.gjør ingen ting i uke dagene.er mye hjemme for meg selv og må hvile og hvile før jeg henter barnet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Har du samboer? Noen andre som kan stille opp i de sammenhengene du ikke klarer? Det er jo kjempefint at du innser at du har et problem - hva gjør du for å få bukt med angsten? Behandling av noe slag? Om du ikke gjør noe med angsten og ikke har andre som kan stille opp vil jeg oppfordre deg til å ta kontakt med helsesøster eller barnevernet - barnet trenger jo noen som kan følge det opp og du må ta imot all hjelp de kan gi for å hjelpe deg med dette...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er du under behandling av noe slag? Om ikke så skylder du både barnet og deg selv å gjøre alt du kan for å bli bedre. Det er mye som skal følges opp i barnehagen og i skolen, og det er ting som er viktige for barnet ditt at du klarer å delta i, uten at barnet føler at det pålegger deg en byrde.

 

Har du noen andre som stiller opp og ser på fotballkamper, tar barnet med på trening, teater og sommerfester? Hvis ikke så er det enda viktigere at du skaffer deg hjelp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei.Har vært i behandling så mange år.og er lei av psykiatrien.Jeg har andre som hjelper meg å følge opp.men føler det er veldig tøft .sist jeg var i barnehagen på sammenkommst så var jeg senge liggende i to dager.tok beroligende og var helt slått ut.det krever såååå mye av meg og sitte i barnehagen på forkjellige ting..tør ikke å prate med noen heller ,og føler ikke jeg har noe til felles med de.eNoen som har noen tips for å takle slike hyggelige sammenkommster bedre??Andre med sosial fobi her som har barn.?Hvordan har dere taklet det å følge opp?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er lett å komme inn i en sirkel der man bare ikke orker å gjøre så mye mer enn å synes synd i seg selv. Det er hardt å høre det, men man Må ville det selv for å bli bedre. Dersom du bare har gitt opp er det jo ingenting noen andre kan gjøre for deg, dette er noe DU må ordne i bunn og grunn. Du har valgt å få et barn, og det skal ikke gå ut over barnet at du ikke orker en dritt fordi du må se litt folk. Dersom du finner deg en hobby får du straks mer energi, noe å prate om + oftest sosial trening. Klart man får fobi mot å se folk når man aldri gjør det med mindre man Må. Prøv å ha det litt gøy neste gang, så blir det ikke så ille gangen etter det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Håper barna har en far som kan stille opp for dem! Her syns jeg synd i barna også. Du bør søke hjelp, selv om du har prøvd før. For dine barns skyld. Du bør også søke avlastning gjennom barnevernet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg har mye avlastning av barnefar og min familie.så barnet har det kjempe bra virker det som.elsket av mange.men jeg har trekt meg unna folk.etter mye mobbing syns jeg det er lettest å ikke være med mye mennesker.sitter veldig mye for meg selv.et normalt liv virker så langt unna.har levd sånn i tolv år nå.Isolert m,eg mer og mer.gruer meg til ting i barnehagen flere mnd i forveien og vet ikke om jeg tør å gå.har vært så utrolig tøft de gangene jeg har vært med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Håper du får hjelp med situasjonen din. Er mye som må følges opp etter hvert, iallefall når en begynner på skolen...

 

Et annet spm.:

hvorfor kommer de samme "personalia" opp på alle anonymbrukerne på tråden her?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har mye avlastning av barnefar og min familie.så barnet har det kjempe bra virker det som.elsket av mange.men jeg har trekt meg unna folk.etter mye mobbing syns jeg det er lettest å ikke være med mye mennesker.sitter veldig mye for meg selv.et normalt liv virker så langt unna.har levd sånn i tolv år nå.Isolert m,eg mer og mer.gruer meg til ting i barnehagen flere mnd i forveien og vet ikke om jeg tør å gå.har vært så utrolig tøft de gangene jeg har vært med.

 

 

Jeg syns du bør snakke med barnefaren om å la barnet bo der. På den måten kan du heller avlaste far nå og da. Du er alvorlig syk, alenemor og nekter ha tru på at du kan bli frisk virker det som. Gitt opp?

 

Bhg/ skoler fanger ofte opp slike ting og jeg tenker at det er greit at du tar tak i ting før instanser blandes inn. Gjør de det og du gir uttrykk for så lite vilje/Evt tiltak som profesjonell hjelp kan barnet flyttes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje du skal prøve å få til en avtale med barnefar, der kanskje han kan ha de litt mer og du heller "når du orker?" For meg så virker det som om du kan komme opp i veldig vanskelige situasjoner hvis du plutselig må gjøre uforutsette ting. Hva hvis barnet må på legevakta? Hva når det er barnebursdager? Snart blir det tid for skoleavslutninger og dugnader innen idrettslag. Hvem skal stille opp da? Kan du få et angstanfall der og da?

 

Virker som du har gidd opp litt, sier du ikke orker mer av psykiatrien, men håper virkelig at du ønsker å prøve litt til - for barna dine sin skyld! De fortjener å ha en lykkelig og frisk mamma - å du fortjener å være lykkelig og frisk du også!!

 

Søk hjelp!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er vokst opp med en mamma med sosial angst og jeg har to ting å si til deg: Ta deg sammen og søk hjelp. La barna bo hos far.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde du andre som stilte opp da?Eller var det bare mamma ? 18.49 .jeg har sagt det til barne far men han jobber seint og tidlig vakter så han sier det ikke er så lett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei.Har vært i behandling så mange år.og er lei av psykiatrien.Jeg har andre som hjelper meg å følge opp.men føler det er veldig tøft .sist jeg var i barnehagen på sammenkommst så var jeg senge liggende i to dager.tok beroligende og var helt slått ut.det krever såååå mye av meg og sitte i barnehagen på forkjellige ting..tør ikke å prate med noen heller ,og føler ikke jeg har noe til felles med de.eNoen som har noen tips for å takle slike hyggelige sammenkommster bedre??Andre med sosial fobi her som har barn.?Hvordan har dere taklet det å følge opp?

 

Hei

 

Jeg har også sosial fobi, men i litt mindre grad tror jeg. Jeg blir også slått ut og "ødelagt" av sosiale sammenkomster, men ikke sengeliggende. Kan dessverre ikke gi deg noen tips, da jeg ikke har funnet ut selv hvordan jeg skal takle sånt. Jeg pleier å få med mannen min om mulig, slik at jeg i allefall ikke blir sittende helt alene og føle at alle ser på meg.

 

Jeg har også på en måte gitt opp å få hjelp. Jeg går til psykolog fordi jeg må pga AAP. Jeg prøver selvsagt å jobbe med å bli bedre, men jeg har sluttet å håpe at det er en mulighet for å klare det. Det er så slitsomt å håpe og bli skuffet gang på gang. Jeg kom til et punkt hvor jeg fikk det bedre med å akseptere at ting er som de er, og innrette meg etter det, samt gjøre hva jeg kan for at det ikke skal gå ut over barna mine. Man kan ikke leve på vent hele livet.

 

Beklager at jeg ikke kan være til noe særlig hjelp, jeg ville egentlig bare vise at vi er flere.

 

Og du, vær så snill: Prøv å ignorere de svarene som viser null forståelse for hva angst er ("ikke rart du ikke takler å være sosial når du bare er hjemme" o.l.) og som ikke tjener noe annet formål enn å trykke deg lenger ned. Bare si til deg selv at de vet ikke bedre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Hadde du andre som stilte opp da?Eller var det bare mamma ? 18.49 .jeg har sagt det til barne far men han jobber seint og tidlig vakter så han sier det ikke er så lett.

 

STAKKARS barn. Mor er syk og klarer ikke følge opp og pappa har ikke tid. Du bør, for ditt barns skyld kontakte barnevernet å få hjelp slik at barnet ikke blir mer skadelidene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde du andre som stilte opp da?Eller var det bare mamma ? 18.49 .jeg har sagt det til barne far men han jobber seint og tidlig vakter så han sier det ikke er så lett.

 

Hadde annen familie og naboer som stilte opp, men jeg ble svært lojal mot mamma og jeg ville ikke være med på ting fordi da ble hun alene.

Jeg kunne ikke feire bursdag hjemme fordi mamma ikke ville ha folk i huset, jeg måtte ofte handle fordi mamma ikke turde å gå på butikken, jeg var alltid den eneste som ikke hadde en mamma som var med på skoletilstelninger, jeg hadde få venner og jeg var stort sett hjemme sammen med mamma fordi jeg følte at jeg måtte passe på henne og være sammen med henne så hun ikke skulle bli ensom.

 

Jeg ble tidlig voksen og jeg ble tidlig isolert pga. mamma sin sykdom. Selv om familien tok med med på ting så følte jeg alltid at jeg var en belastning for alt og alle. Jeg visste at de syntes synd på meg...

 

Har ikke noe kontakt med mamma i dag. Ikke fordi hun delvis ødela min barndom, men fordi hun viser ingen interesse av å ville gjøre noe med problemene hun har. Hun fortsatte å lene seg på meg og jeg måtte bli fri, skape mitt eget liv og frigjøre meg fra det fengslet hun hadde skapt for oss.

 

#12

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det høres forferdelig ut:( så grusomt..Jeg er ute med barnet mitt.i svømmehallen .alene jeg og barnet ,leke plass ut på ski.men jeg har store problemer med å følge opp i barnehage .Jeg handler selv.vet jeg er syk . men er så redd mennesker.lever i isolat..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ingen kjennskap til det å leve med sosial fobi, men jeg tror ikke svarene du trenger er her inne. Nå vet jeg ikke om du har gått til en psykolog eller være hos flere. men kanskje å starte med blanke ark hos en ny psykolog vil hjelpe.

 

Jeg vil ikke dømme deg, eller si at du er en dårlig mor som ikke gjør noe med problemet ditt, for som sagt, jeg har ingen kjennskap til denne sykdommen.

 

MEN, du sitter med ansvaret for et barn, det er mange du kan kontakte for å få veiledning. Som ikke nødvendigvis kommer fra nav. Du har barnevernet som er nevnt over, BUP kan også hjelpe. Jeg tror du vil ha godt om å dele din historie og situasjon med noen som ikke kjenner deg fra før. Skjønner om det kan være vanskelig i din situasjon. Mobbing kan ødelegge liv, og det virker jo som dette ødelegger ditt liv. Få hjelp et sted, ikke gi opp, barnet ditt fortjener å vokse opp med en mamma som kan stille opp, og det virker som du ønsker dette selv også.

 

Og for å trekke det en annen vei, jeg vet at hvis jeg hadde hatt en form for sykdom som ville gjort at jeg ikke kunne stille opp 100% for barnet, så ville faren til mitt barn byttet jobb for å stille opp for barnet sitt. Jeg synes det er rart om pappaen ikke kanskje har tenkt den løsningen ihvertfall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pappaen er egentlig en egoist,.ikke kan han lage mat og tror ikke barnet hadde hatt det noe bedre hos han for å si det sånn. han sier han kommer til å gå så kraftig ned i lønn hvis han bytter jobb,så kan forstå det,men tror ikke barnet hadde hatt det best hos han .Selv om han liksom er frisk#Jeg kommer ikke til å kontakte barnevernet .hjelpe tiltak med observasjon vil ikke gjøre ting noe bedre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pappaen er egentlig en egoist,.ikke kan han lage mat og tror ikke barnet hadde hatt det noe bedre hos han for å si det sånn. han sier han kommer til å gå så kraftig ned i lønn hvis han bytter jobb,så kan forstå det,men tror ikke barnet hadde hatt det best hos han .Selv om han liksom er frisk#Jeg kommer ikke til å kontakte barnevernet .hjelpe tiltak med observasjon vil ikke gjøre ting noe bedre.

 

Hva et du ute etter egentlig?

Du vil ikke gå til psykolog, du vil ikke kontakte barnevern, faren er en egoist og barnet har det ikke bedre der. Virker som du ikke har tenkt å gjøre Moe med situasjonen.

 

Håper for barnet sin del at dette tas tak i i ihvertfall når barnet begynner i skolen. Jobber som lærer selv og slike situasjoner blir raskt avdekket. Du sier du ikke vil kontakte barnevern; hvorfor? At det kommer en bekymringsmelding fra eks. skole uten at du hat tatt tak i denne håpløse situasjonen selv, Vil være en bekymring i seg selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pappaen er egentlig en egoist,.ikke kan han lage mat og tror ikke barnet hadde hatt det noe bedre hos han for å si det sånn. han sier han kommer til å gå så kraftig ned i lønn hvis han bytter jobb,så kan forstå det,men tror ikke barnet hadde hatt det best hos han .Selv om han liksom er frisk#Jeg kommer ikke til å kontakte barnevernet .hjelpe tiltak med observasjon vil ikke gjøre ting noe bedre.

 

Hva et du ute etter egentlig?

Du vil ikke gå til psykolog, du vil ikke kontakte barnevern, faren er en egoist og barnet har det ikke bedre der. Virker som du ikke har tenkt å gjøre Moe med situasjonen.

 

Håper for barnet sin del at dette tas tak i i ihvertfall når barnet begynner i skolen. Jobber som lærer selv og slike situasjoner blir raskt avdekket. Du sier du ikke vil kontakte barnevern; hvorfor? At det kommer en bekymringsmelding fra eks. skole uten at du hat tatt tak i denne håpløse situasjonen selv, Vil være en bekymring i seg selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så det sendes bekymringsmelding hvis barnet fungerer bra og har det godt.og far og annen familie følger opp? Da er det rart jeg får skryt av barnehagen over hvor flott barn jeg har . og at de ikke har klart å finne ut av dette og sende bekymringsmelding.du høres lite sympatisk ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er egentlig poenget med dette innlegget? Du vil ikke ha hjelp, du sier at barna har det bra og alt alt er såre vel.

Ja, da så.....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei alt er ikke bra.Jeg sliter veldig med angst og har problemer med å følge opp.skjønner jeg må ta tak i livet mitt.men tror ikke veien å gå er å kontakte barnevernet..Men det er ikke så lett er redd psykolog vil sende bekymringsmelding,.skjønner jeg må bite tennene sammen og være med på sosial samlinger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke hva poenget med innlegget var.råd kanskje .kanskje høre hvis andre hadde det på lignende måte.føler jeg er den eneste i hele verden .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...