Gå til innhold

Veldig treit fysisk utvikling... :(


AO3

Anbefalte innlegg

Huff, kjedelig med sånne leger! Jeg håper de fysioterapeutene på sykehuset kan hjelpe dere! Men hvis du føler det ikke er tilfredsstillende ville jeg "krevd" henvisning i første omgang til ortoped for å finne ut om det kan være noe feil med den foten han ikke tråkker ned med. Håper det snart løsner og at foten er helt i orden:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Hvordan går det med "treigingene" deres? Her humper det og går. Vi har fått noen øvelser av fysio som vi skal gjøre, dvs bøye og tøye på foten, men han blir så sint... Så vi får egentlig ikke til å gjøre det. :( Vi skal til fysioterapeut på sykehuset etter sommeren. Blir spennende å se hva hun sier. Jeg er usikker på om jeg skal krangle meg til en henvisning til spesialist eller ikke. Jeg synes det er utrolig frustrerende med denne ene foten som "henger igjen", det er jo bare pga den (at han går på tå) at han ikke kan gå. Han går rundt på knærne, og skyver stoler foran seg som bare det - hadde han hatt begge fotbladene godt plantet på jorda, hadde han gått, det er jeg helt sikker på. Jeg er virkelig bekymret for denne ene foten, og at det skal bli problemer videre framover hvis han aldri får den "ned". Jeg føler at alt de vil gjøre på helsestasjonen er "vente og se"; men hvor lenge har de tenkt å vente? Hvor lang tid mener de det er "greit" det skal ta før han begynner å gå? Skal han være to år? Tre år? Hvordan har de tenkt at han skal gå med tær som en ballettdanser??? *frustrert*

 

Hei på deg!!!

Lenge siden jeg har vært her nå, men har på en måte ventet litt for å enten ha noe og fortelle eller lese at alt hadde løsnet hos dere andre her (var jo lov å håpe).

Skjønner godt at du er bekymret, ikke gi deg!!! Rådet til Anastasia over her høres ut som ett å følge. Hopp over HS og ikke gi deg hos fastlegen. Få henvisning.

 

Hos oss har lille mannen blitt litt mer sterk i beina. Han tar knebøy opp og ned mens han holder seg fast i bordkanten. I tillegg ber han om å få gå mens vi holder ham i hendene. Han har ekstremt bevegelige og myke rare føtter og fysioterapeuten mente at puten oppå foten var hoven på grunn av rar belastning?!? Det stemmer IKKE fordi han har hatt slike føtter siden han ble født han.

I det minste står han på dem nå, om enn litt rart og på innsiden av foten (vanskelig å forklare).

Jeg ble jo enig med meg selv til slutt og han blir jo 18 mnd 1. august, men ser ikke at han skal være i stand til å stå normalt på foten og bære sin egen tyngde før på mange måneder.

Det virket som han ble litt tryggere da han fikk sko som han bruker innimellom. De støtter rundt ankelen og han står bedre.

Han har fortsatt låsninger nederst i korsryggen som manuellterapeuten løsner. Han har for lite svai i ryggen og det gjør at han ikke finner balansen så lett. Vi har et par øvelser vi gjør slik at han ikke låser seg så fort igjen.

Skjønner jo hva terapauten mener siden jeg alltid har lagt merke til at han har litt "rund rygg", men han har blitt bedre.

Makan til mye greier og bekymringer.

Han har gåvogn, men fiser kun avgårde på den til knes og ikke mens han går.

Han krabber i en voldsom fart og heldigvis ser jeg at han drar seg opp mer og mer. Her om dagen kom han seg opp kunn inntil en vegg så det er fremgang å spore.

 

ønsker deg fortsatt lykke til med foten og håper du får snakke med noen som tar deg seriøst og faktisk gir en ordentlig undersøkelse snart!!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det virker som om guttene våre har "motsatt problem" mtp de føttene. :/ Det rare er ta når han bare sitter på fanget og koser seg, uten at noen tar på føttene hans, så beveger han venstre ankel helt normalt. Bøyer den uten at det er noe problem. Men når han står på gulvet, eller hvis jeg forsøker å bøye/tøye på foten, da retter han ut ankelen.

 

Vi skal til fysio i midten av august - egentlig 2x fysio, både hun på hs pluss fysio på sykehuset sammen. Jeg skal vente og se hva de sier. Hvis det fremdeles er bare rot da, så får jeg gå til fastlegen med ham... Fastlegen har uansett ferie i flere uker til, og det er ikke noen vits i å gå til vikaren (jeg har allerede vært hos ham med ham pga noe annet, han tar bare det akutte nå, alt annet må vente).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For en setning, "vært hos ham med ham" LOL. Jeg mente selvsagt at jeg allerede har vært hos fastlegens vikar med gutten vår. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det virker som om guttene våre har "motsatt problem" mtp de føttene. :/ Det rare er ta når han bare sitter på fanget og koser seg, uten at noen tar på føttene hans, så beveger han venstre ankel helt normalt. Bøyer den uten at det er noe problem. Men når han står på gulvet, eller hvis jeg forsøker å bøye/tøye på foten, da retter han ut ankelen. Vi skal til fysio i midten av august - egentlig 2x fysio, både hun på hs pluss fysio på sykehuset sammen. Jeg skal vente og se hva de sier. Hvis det fremdeles er bare rot da, så får jeg gå til fastlegen med ham... Fastlegen har uansett ferie i flere uker til, og det er ikke noen vits i å gå til vikaren (jeg har allerede vært hos ham med ham pga noe annet, han tar bare det akutte nå, alt annet må vente).

 

Vel, da skjer det noe ihvertfall. Enig med deg at det nesten ser ut som de har motsatt problem mht føttene. For meg kan det også se ut som han her må over en "kneik" før han tør eller skjønner at det går an å gjøre ting annerledes. Tenkte på det siden du skriver at gutten din beveger foten normalt når han sitter. Jeg tror de også kan legge til seg vaner som ikke er så lette å snu. å gå er helt upløyd mark for dem og hvis de har hatt noe som har hindret dem så virker det som om de kan legge til seg feilaktig måte å løse det på. Noe som resulterer i at de starter seint å gå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg tenker det samme. Det er jo det lege, hs, fysio etc sier også - han har normal bevegelighet i leddet, og da mener de at det vil gå seg til (bokstavelig talt). Hvis han ikke hadde kunnet bøye ankelen, hadde det selvsagt vært annerledes. Og så har han jo vært kjempesen med alle de grovmotoriske milepælene...

 

Men det er ikke lett å gå slik, gruble om noe er feil hele tiden, se jevnaldrende og også tildels mye yngre barn som går, og ønske at det var mitt barn som gikk. Både pappaen og jeg tenker ganske mye på om noe er "galt" med ham, særlig pappaen. Han går rundt og bekymrer seg for at han påførte ham en hjerneskade en gang da han nesten mistet ham i veggen da han snublet på vei ut av senga da minstemann var liten. Selv har jeg absolutt ingen tro på det, han virker helt normal kognitivt, og også finmotorisk - jeg tror også at dette er en dårlig vane han har lagt seg til. At det sitter kun i den ene foten. Men det blir spennende å se hva fysioene sier om et par uker... Jeg er ikke sikker på om jeg skal gråte meg til henvisning til spesialist (lege) eller ikke. Jeg synes det er vanskelig med balansegangen "watchful waiting" (som jo ofte er lurt!), og få sjekket ut at det faktisk ikke er noe virkelig galt. :S

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Hei.

Jeg er mamma til en gutt på snart 18 mnd, som heller ikke går ennå. Han krabber, og reiser seg langs møbler og vegger, og elsker å gå rundt, men han Må holde seg fast i noe. Vi er mye ute, og han vil gå hele tiden, men BARE holde i hånden når han går. Prøver jeg å slippe, setter han seg rett ned på baken, og begynner gjerne å gråte. Inne har vi prøvd å la han gå litt mellom oss, og da slipper han seg, hvis han gidder og går tre-fire skritt mellom oss. Men han gjør det ikke mot andre ting enn oss, ikke leker eller noe annet spennende. Da setter han seg ned og krabber. Utrolig frustrerende. Han har hatt en stopp i utviklingen siden januar, for det var da han begynte å gå rundt møbler og vegger. Etter det har det stoppet helt opp, og nå begynner jeg å bli bekymret. Har fått time til 18 mnd kontroll i beg av august, og er spent på om HS sier noe, eller henviser meg videre. Jeg har ingen tro på at han begynner å gå på laaaang tid, og nå er han jo begynt å bli stor også, så jeg syns det er litt vemmelig, og litt flaut. Ikke snakker han heller. Babler og sier dada. Heldigvis at vi er flere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er fint å vite at vi er flere, guttfeb11! Guttene våre er jo nesten like gamle, min er født i januar. Gutten min sier noen få ord, kanskje 10-15, og ellers babler han HELE tiden - utrolig pratsom kar! Men jeg begynner å bli lei av å høre at "barn som er sent ute motorisk, er tidlig ute språklig om omvendt", for ærlig talt - han er IKKE tidlig ute språklig, heller. Det er bare at han er ikke så påfallende sen språklig som han er motorisk.

 

Det høres ut som om gutten din er av den litt forsiktige typen? Vet ikke om det gjør deg glad eller frustrert at jeg sier det, men hvis min gutt hadde vært som din, hadde jeg vært lykkelig, hehe, høres ikke ut som om det er noe som egentlig står i veien for at han skal lære seg å gå, annet enn at han finner ut at det er jo trygt å stå på begge beina og gå? Det høres jo supert ut at han liker å gå ute! Min bare krabber. :S Og har denne foten som gjør at jeg virkelig tror at det er LENGE til han lærer seg å gå. Han er en "tøffing" av type, så det er ikke det som står på... Men jeg håper at vi begge tar feil når vi sier at vi tror det er lenge til guttene våre lærer å gå. :)

 

Kanskje er det nesten det verste - det med at de er så sene i forhold til alle andre, og at det blir påfallende og nesten flaut? Jeg føler at jeg må forsvare gutten min hele tiden, som er 1,5 år og bare krabber overalt. :( Samtidig synes jeg det er flaut at jeg i det hele tatt har slike tanker, jeg vet jo at det er folk som har barn som har alvorlige sykdommer, misdannelser, syndromer og det ene med det andre, som sikkert synes dette med et barn som ikke går når det er 18 mnd gammelt og veldig sent ute motorisk bare er en bagatell. Det er ikke lett å være mamma bestandig...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Håper forresten at du forteller hva HS sier når du har vært på kontroll der i august? Det er forresten ei jente i barselgruppa mi som også er født i februar, det høres ut som om hun er som gutten din - veldig forsiktig, kanskje litt bedagelig - tør ikke slippe seg, men har det kanskje egentlig inne? *klem*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei. Vet du, gutten min er ikke forsiktig i det hele tatt. En tøffing er han. Utforsker alt, og klatrer opp på bord og stoler og i sofaen. Men bare når han holder fast i noe. Er i alle kriker og kroker hele tiden, og krabber ut på kjøkkenet, og åpner alt av skuffer og skap og river ut. Jeg har min fulle hyre med å gjete han. Jeg lurer på hvorfor han ikke vil slippe seg. Som sagt når jeg slipper hånda hans, eller ha merker jeg prøve rå lure han til å gå, da setter han seg boms rett ned, og blir sint. Og han er så glad i å være ute. Men da skal han gå og leies hit og dit hvor han bestemmer, og nåde meg hvis jeg prøver å gå en annen vei. Da legger han seg ned på magen, og skriker. Har mang en gang tatt han under armen og bært han inn. Mon tro hva naboene tenker... Når vi går inn, og ikke han vil være inne, så står han og slår i utgangsdøren, og hyler. Kan du skjønne hva som stopper han i å gå selv Han krabber forresten ute også. ødelegger buksene sine.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han er turbounge vil jeg si. Sitter ikke i ro, og kan ikke sitte stille og leke med lekene sine, men går hit og dit, klatrer opp, helst i sofaen, og har også fallt og slått seg et par ganger. Har ikke tid til å sitte i ro og kose, her skal det være full fart. Kan din spise selv og sånn? Han her kan spise brødskive selv, men jeg deler i fire. Prøver å la han holde skje og spise grøt og middag, men det er mye gris etterpå. Kan holde koppen og drikke selv (tutekopp) Han er relativt treg på sånt også syns jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, han høres ut som en artig unge! Om enn litt slitsomt for mamma, jeg har en sånn selv. Ikke akkurat en som sitter rolig og leker med dukker, nei, han er OVERALT og legger seg ned og ILLSKRIKER om det ikke blir helt slik han hadde tenkt, eller hvis han ikke får til noe... Her er det også mye gris når det spises middag, men det tror jeg kanskje bare man må regne med når de er bare 1,5 år? Han drikker selv av vanlig kopp, men det er ikke alltid det går heeeelt etter planen, så det er endel gensere som blir rimelig våte når han feilberegner... hehe...

 

Vi møtte datteren til søskenbarnet mitt, tre mnd yngre enn gutten min, i helga. Hun er kjemperolig, dette var faktisk første gang jeg har hørt henne gråte(!). Kontrasten var ganske enorm fra henne til de fire guttene (to av dem var mine) som lå og rullet og tidvis slåss på gulvet, ho ho. Men det var selvsagt ikke bare kjønnsforskjeller, men mest personlighetsforskjeller. Jeg tror ikke foreldrene ANER hvor enkelt de har det. Søskenbarnet mitt sa at han regnet med det skulle bli mer jobb etterhvert, men det er jo vanligvis perioden fra 1-2 år som er mest slitsom, når de er overalt og har null vett... hehe... Hvis de får seg en mer gjennomsnittlig nummer to, så kommer de til å få SJOKK. De er jammen forskjellige, de små!

 

Søsteren til mannen min gikk visst ikke før hun var 1,5 år, hun heller, men hun var veldig lite forsiktig, og klatret overalt. Aner ikke hvorfor hun ikke begynte å gå tidligere, hun så kanskje ikke vitsen? Jeg håper det løsner snart for gutten din!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

Annonse

Vært på helsestasjonen, og ikke overaskende sa hun at vi måtte vente og se det an. Hvis han ikke gikk når han er nøyaktig 18 mnd, så skulle vi komme tilbake. Vel, problemer er at da jobber jeg, og kan ikke ta meg mer fri. Har allerede vært hjemme uten lønn i flere mnd, og jobben trenger meg nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Melder meg inn her jeg og. Har gutt på 15 måneder. Ingen ord og lite gåing. Kan gå korte avstander, men er veldig ustø og faller rett på rompa etter få skritt. Føler utviklingen har stoppet opp både språklig og notorisk det siste halve året. Min er heller ikke forsiktig, tvert i mot. Veeeldig aktiv, noe vi ikke er vant med fra før. Bekymrer meg mest for manglende ord, men prøver å roe meg. Kunne jo vært hyggelig at han sa " mamma" snart:-) Godt å lese om flere som bekymrer seg, blir så lei av å høre om alle de perfekte og tidlig utviklede barna.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Plutselig begynte småtten å gå her. Helt av seg selv. Gjett om jeg ble overrassket. Han knakk koden helt av seg selv, og har nå gått i fire dager. Og han går og går og går. Det var stor stas for han.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så bra!!! Så herlig det må være! Hurra!

 

Her har vi vært hos enda en fysioterapeut. Finner ikke noe "galt" annet enn den dumme foten, eller rettere sagt ankelen. Han skal henvises til barnelege nå. 19 mnd og overhode ikke i nærheten av å klare å gå, og ikke sidelik. :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hurra for guttefeb 11. Det må være helt herlig!!!

 

Så til oss travere meg80 Okt08gutt, her har det heller ikke skjedd noenting.

Han blir 19 mnd om en uke og utviklingen har stått stille siden i sommer forsåvidt. Manuellterapeuten sier at han fortsatt er innenfor "normalen", men det føles neimen ikke slik lenger.

Han lener seg fremover når han holder oss i hendene for støtte og hadde han ikke hatt støtten hadde han klasket rett i bakken med nesa først.

Siden han ikke går ser nesten underkroppen hans litt underutviklet ut. Noe den kanskje også er siden han ikke får brukt den fullt ut. Lurer på hvor lenge til vi skal vente. Han drar seg opp, holder seg fast og går rundt bordet o.l., men det er det også. Noen ganger har han såvidt sluppet seg, og med kniks i knea ser han lurt på oss, ler før han faller ned på rumpa igjen.

Ellers er han helt normal, innbiller jeg meg ihvertfall. Prater i ett kjør og ordene kommer. Han vil mye og er som alle andre på samme alder ekstremt nysgjerrig.

 

Lykke til videre med dere meg80 Okt08gutt. Følger med her inne og ønsker virkelig at det løsner for oss alle snart...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lykke til til dere også, Smith... De høres ikke så ulike ut, de to guttene våre! Vi har nå i alle fall offisielt gått ut av kategorien "fremdeles innenfor normalen", det var begge fysioterapeutene enige om. Det var egentlig fint at de sa det, det betyr jo også at neste steg er barnelege. Jeg er Så LEI av å høre "innenfor normalen", når det ikke er slik vi opplever ham på det grovmotoriske området. Vel, egentlig gjelder det jo bare denne ene foten. Det bekymrer oss at han er så asymmetrisk. Men alt annet virker da vitterlig ok? Pappaen er veldig bekymret og redd for at noe er galt. Jeg tenker at resten av ungen virker da ok, og er det noe galt med den foten, så fikser vi det. Det finnes barn med mye større handicap og sykdommer her i verden, så lenge det "bare" er en fot, så skal vi greie dette!

 

Men klart, jeg håper jo at dette skal ordne seg uten at det blir noe han må slite med i årevis. Det gjør VONDT å se barn på hans alder, og yngre også, som løper rundt. Jeg vet at han er så langt unna å gjøre det. Jeg har ikke lyst til å møte den (veldig trivelige) barselgruppa igjen før han begynner å gå, faktisk. :( Det blir en stadig påminnelse om hvor langt bak han ligger.

 

Jeg håper han går til jul, da er han nesten to år gammel. Men jeg er slett ikke sikker på at det kommer til å skje.

 

Nå ser det dessuten ut til at vi er stuck i limbo mellom fastlege/fysio/manuellterapeut/barnelege, og vi kommer ikke inn til noen av dem... *sukk*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Smith, har du forresten vurdert privat barnelege? Vi hadde nok prøvd det, hvis det ikke ligger an til at vi skal få henvisning til barnelege på sykehuset...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker sånn nå at hvis ikke jeg ser noe videre utvikling innen 20 måneder så skal jeg henvende meg til fastlegen min.

Dessverre er det for tiden en ung gutt som er vikar for min lege som er i sin tredje foreldrepermisjon. Må si jeg har savnet henne dette året. Hun er helt rå! Om ikke annet så er hun tilbake i desember. Får se hva vikaren sier.

Neste skritt på veien hvis det ikke fører frem er at jeg kontakter en klassekompis av meg fra tidligere som er barnelege på sykehuset her. Han har i tillegg en fastlegeposisjon på legekontoret til mannen min så det skulle være mulig å få ham i tale og noen tips om hvordan vi går fram.

I mellomtiden får vi bare trene på det manuellterapeuten mener vi bør. "Gå trillebår" og "sit ups" i tillegg til litt "voldsom lek" (hva nå enn han mener med det. Vi har lekt og leker ganske voldsomt med begge barna våre for det er helt naturlig så de får "kontakt" med kroppen sin, koordinasjon og balanse).

 

Han har noen rare myke føtter. Han ser så plattfot ut at jeg skjønner ikke hvordan det skal være mulig å holde føttene stabile uten støtte. Ingen finner noe feil på dem, men rare er de uansett!

 

Har heller ikke lyst til å møte noen andre for nå blir forskjellene så store. Føler jeg må forklare meg hele tiden, og det er sårt å se andre vokse og sprine rundt. (Han er i tillegg ganske liten for alderen). Han ser ut som en ettåring og vel så det i forhold til de andre.

Heldigvis er barnehagen veldig støttende og beroliger meg veldig i forhold til resten av hans utvikling. Han snakker mer enn mange toåringer de har og forstår mye er meldingen så de er ikke urolige for ham ellers ihvertfall.

 

Føler det er mye greier om dagen, men må bare ha en rolig tiltro til at uansett utfall så fikser vi det også. Har andre i familien rundt meg med svak cp osv. Ser jo hvor fint det har gått både med familien og barnet så sånn sett bør jo det være noe som kan fortelle meg at av all bekymring man bærer på er mye unødvendig.

 

Vi hørs meg80 Okt08gutt. Fint å ha noen å dele ting med :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å, jeg kjenner meg sÅ godt igjen i det du sier! Bortsett fra at min gutt er kjempesvæææær for alderen - over 97-percentilen i vekt, og han er ogsÅ langt oppe i skalaen pÅ høyde. Da blir det liksom enda mer pÅfallende at han ikke gÅr, om du skjønner, siden han er sÅ stor! Han bruker mest klær i str 98, faktisk... Men tøft er det nok, uansett størrelse. Vi har ogsÅ en veldig støttende barnhage (han begynte for to uker siden), som er veldig flinke til Å gi tilbakemelding pÅ at de synes han virker helt normal forøvrig!

 

Ang det med Å "forklare seg" hele tiden, det kjenner jeg ogsÅ pÅ. NÅr jeg sier det til deg, sÅ kan jeg si at dette er nok noe du som mamma tenker mye mer pÅ enn dem du snakker med og møter! Men nÅr det gjelder en selv, sÅ føles det slett ikke sÅnn likevel. ;)

 

Jeg tenker ogsÅ at dette greier vi, uansett. Jeg er bare veldig usikker pÅ veien fram til mÅlet. Hvor lang tid vil det ta? Er det noe galt? Vil dette bli helt ok om et År eller kanskje mindre enn det?

 

*klem* til deg, setter stor pris pÅ at du deler! Det hjelper Å ha noen i samme bÅt. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner godt bekymringen, min har jeg i forhold til språk. Her begynte mikro akkkurat å gå 15 måneder gammel. Virker mye yngre enn jevngamle. Dersom dere lurer på hvordan dere skal gå videre for en henvisning til barneavdelingen på sykehuset er dette to alternativer: henvisning via helsestasjonslege til sykehuset eller via fastlegen. Hadde egentlig lyst til å starte en tråd for oss med Språklig seine barn, men tror ikke at jeg orker å skrive så mye om det. Gjør vondt når en kjenner på annerledesheten. Stå på videre jenter og lykke til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...