Gå til innhold

Veldig treit fysisk utvikling... :(


AO3

Anbefalte innlegg

Noen som har erfaring med barn som er veldig seint ute på det grovmotoriske? Lillebror her i huset er akkurat ett år nå. Vi har gått til fysioterapeut på hs et par ganger nå siden han er så seint ute grovmotorisk. Han var 5,5 mnd før han rullet seg fra rygg til mage. Ca 10 mnd før han begynte å åle seg framover. Det er fremdeles alt han gjør, men han åler til gjengjeld kjapt rundt omkring nå, og kommer seg dit han vil. Han kommer seg lett over ting, f.eks. kan han åle seg over beina våre, leker, puter, til og med når vi sitter på gulvet med beina i kors åler han seg lett over. Like før han ble ett år begynte han å reise seg på alle fire på knærne, og står nå og gynger på knærne. Flytter dem såvidt framover av og til, men det ser ut til at han "funderer" litt på det, håper virkelig han begynner å krype snart!! Han kan også reise seg opp på kne langs møbler, leker o.l.

 

Iflg fysioterapeuten er han nå "seinere enn normalt", og det var tøft å høre. Håper virkelig dette går seg til. Noen erfaringer?? Han er blid, sosial, utforskende og aktiv. Jeg håper bare det ikke er noe "galt" med ham. Storebroren hans var veldig even steven, milepælene kom aldri tidlig, men helt etter boka. Jeg merker dette er mye enklere å forholde seg til enn å bekymre seg om et barn som nå er "unormalt". :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Hei!

Jeg forstår at du bekymrer deg.

Har også en sønn som har vært treg motorisk. Vært hos fysio helt siden han var 4 måneder pga skjevhet i nakke og ustabil muskulatur. Han begynte såvidt å åle seg fremover ved ca 8 mnd alder. Ved 10 mnd alder kom han seg opp stående på alle 4 og ble "friskmeldt" av fysio. Ved 11,5 mnd begynte han plutselig å krabbe og få dager etter så reiste han seg ved sofaen. Nå er han akkurat fylt 1 år og elsker å gå rundt bordet og fra bordet til sofa osv.

På få uker kom han seg fra krabbestadiet til "gå med støtte-stadiet." Ting skjer plutselig fort, og nå gleder vi oss til han skal ta sine første skritt på egenhånd. Hadde ikke helt troen på at det skulle skje for 1 måned siden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, fysioterapeuten sa at han kan jo gå når han er 14-15 mnd (slik som sin svært gjennomsnittlige storebror), men jeg tviler veldig sterkt på det, må jeg si... Noe ansiktsuttrykket mitt viste veldig tydelig også, hehe.

 

Han har god bevegelighet i alle ledd og rygg, symmetrisk muskulatur i kroppen etc, iflg fysio, men han har liksom ikke helt "kontakt" med beina sine, han trenger dem jo ikke for å komme seg framover... Synes han. Muskulaturen nederst i rygg/mage er også ikke så bra utviklet, han bruker den jo ikke noe særlig. Men håper det vil komme seg nå som han står og gynger på alle fire...

 

Huff, det er så fælt å bekymre seg. Det er ikke det at jeg har noen hast med at han skal gå og slikt, men jeg skulle så gjerne sett at han krabbet og satte seg opp selv. Og jeg håper dette ikke er starten på flere problemer, at det er noe underliggende der som kan gi ham mye trøbbel senere i livet... :(

 

Flott å høre at gutten din er "friskmeldt" da! Du har jo selvsagt rett i at ting skjer i rykk og napp. Men problemet at med han har har liksom ikke ting skjedd i rykk og napp, egentlig, det har bare skjedd... veldig sakte...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har egentlig ikke gått i rykk og napp her heller, ikke før han ble 11,5 mnd og plutselig gjorde store fremskritt.

Vi jobbet mye med han hjemme fra han var 4 mnd, stadig nye øvelser, og små små framskritt. Han var veldig svak i skuldrene og det tok lang tid før han kom seg opp på strake armer. Vi øvde mye på dette (trillebårøvelse..)

For å få med bena ved åling, skulle vi ta tak rundt leggene når han ålet seg, og skyve knærne framover annenhver gang..uff..vanskelig å forklare, men dette skulle stimulere krabbebevegelse i bena, slik at han ville bruke bena aktivt.

Gutten min satte seg ikke opp selv før han begynte å krabbe, så han var sent ute på det området også..

Jeg var også lenge redd for at det var noe underliggende som førte til den trege utviklingen, men fysioterapeuten beroliget meg, og sa at de ikke hadde noe mistanke om det.

Det kommer helt sikkert til å "løsne" for gutten din også. Det at han har kommet seg opp på alle fire må jo være et godt tegn. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

Mi vesle frøken var en veldig lat/treig baby. frem til hun var 11 måneder var hun bare interressert i å ligge på rygg og ake seg fremover på rumpa (hvis vi satte henne opp, det klarte hun ikke selv). hun rullet ikke rundt selv engang! men i løpet av to dager rullet hun rundt, satte seg opp og reiste seg. da hun var 15 måneder begynte hun plutselig å gå en dag (fra seriøst ikke å ha prøvd), hun gikk fra huset vårt og 30 meter til bestemor som stod på tunet. etter et par uker løp hun rundt. og plutselig var hun på nivå med jevnaldrende.

Helsesøster mente forøvrig at hun kunne bevegelsene, bare at hun var så lat.

Hadde jeg vært deg, så hadde jeg ikke stresset. om han lærer å gå når han er 10 måneder eller 16 måneder, spiller forsåvidt ingen rolle, han skal jo gå resten av livet :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Takk! Som sagt, det handler ikke om at han skal lære å gå nå, men jeg må si jeg er bekymret fordi han ikke krabber og setter seg opp selv.

 

Vi har nå vært på helsestasjonen, både hs og lege pga ettårskontrollen. Helsesøster var ikke så bekymret, og mente at vi fikk jo oppfølging av fysio nå, så hun ville si fra hvis hun var bekymret. Legen sjekket ham grundig (reflekser, muskelstyrke etc etc), men fant ikke noe unormalt. Han sa jo at han åpenbart ikke "når opp" når det gjelder det grovmotoriske i forhold til alder, men at alt annet ved ham er normalt (kontakt, lyder, finmotorikken, overkroppen generelt etc). Han sa at barn som hadde vanskelig for å lære å gå, og som det "var noe galt med", ofte hadde flere tegn på at det var noe galt, ikke bare det at de lærte seg å krabbe etc sent. Hos gutten min er, som han sa, "alt helt upåfallende", bortsett fra dette med at han er veldig treig med å få med seg beina, selvsagt. Han mener det også spiller inn at han er en "rolig type" av natur.

 

Det var jo godt å høre, selv om jeg fremdeles er bekymret. Det er ikke noe gøy å gå rundt og bekymre seg for at noe skal være alvorlig galt med barnet ditt. Men vi ser jo stadig fremgang, og håper at dette vil gå seg til (bokstavlig talt, hehe).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er ikke jeg noen ekspert altså, men jeg syns faktisk ikke det er noen alarm som ringer jeg altså!

 

Unger er så forskjellige, og sånt statistikker er jo nettopp det. En eller annen mal for "normalen" må man kanskje ha tenker jeg. Det betyr vel ikke nødvendigvis at det er noe fysisk galt med gutten din!?

 

I min, ufaglige, verden virker det mer som du har en bedagelig liten kar som tar livet med ro og følger sitt eget tempo og ikke stresser. Han har en storebror han garantert følger med argusøyne, og plutselig en dag raser han i vei. Det som virker som mil unna nå, kan være nådd om noen mnd.

 

Jeg er også noe skeptisk til hs, fordi de mener så mye rart og i bunn og grunn gjør foreldre usikre.

 

Nå har jo gutten blitt sjekket av lege og fysio og de finner ikke noe galt, antar gutten virker psykisk oppegående? Er han lenger utviklet der?

 

Tror du skal ta det heeeelt med ro jeg. Evt få en second opinion. Harf du tatt han med til en manuell terapeut som er utdannet på babyer/barn? Det er mitt beste råd. Bor du i østlandsområdet, anbefaler jeg Bjørn Helgar på det varmeste!!

 

Lykke til, gutten din er nok heeelt fin!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det finnes så mange variasjoner; ikke alle som har lang krabbeperiode, noen "hopper over" ol. Kompisen min sin jente gikk rundt på knærne til hun var langt over 1 år... ikke noe fysisk i veien m henne:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dersom noe hadde vært galt, så hadde det vært flere kroppslige "feil"/tegn som hadde blitt plukket raskt opp av lege og/eller helsesøster. Babyene undersøkes for feilstillinger osv allerede når de er èn dag gamle, og jevnlig til de er ett år og selvfølgelig også utover dette. Her var gutten min litt "løs" i den ene hofta i starten, men da fikk vi straks ekstrakontroll, og det ordna seg fort. Vi var innom manuellterapeut en tur (de er gratis), da de er eksperter på barns bevegelser og bevegelsesapparat, og fikk bekreftet at alt er som det skal.

 

Her rulla ikke gutten før han var 6,5 mnd forresten, dvs 1 måned senere enn din. Men 3 mnd senere hadde han nådd igjen alle i barselgruppa (eneste som nå reiser seg og går etter gåstol, 9.5 mnd gml). Så når det først skjer, da kan det skje fort ;)

 

Noen barn er raske, noen er trege. Men det er jo de raske barna vi hører om, da foreldre inkl meg selv, jo elsker å skryte av sine små. Du er neppe den eneste, det er nok minst like mange barn som er sent ute som er tidlig ute ;) Er vel bare det at de med normale/sene motoriske barn ikke er liike ivrige på å oppdatere facebookstatusen ti ganger om dagen med barnets nyeste fremskritt ;)

 

Stoor klem

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ingen grunn til å tro at noe er galt oppe i hodet hans, heldigvis. Han lærer ting veldig fort, f.eks. på babysvømminga. Etter at vi har sagt noe et par ganger, skjønner han det.

 

Du sier noe, ang det med at mødrene til de "raske" barna gjerne er de som blir hørt mest! Det er jo greit å skryte av barnet som går når det er 10mnd gammelt på FB, men det er ikke sikkert man skryter like mye når barnet på 17-18 mnd begynner å gå. Typisk mødre. ;) Typisk nok består også HELE barselgruppa mi av barn som er tidlig ute, og da blir det liksom ekstra tydelig når man har det ene barnet som er en god del senere ute enn gjennomsnitt. Man skulle liksom tro at det er enklere å takle med andremann, men neida...

 

Jeg vet ikke om det er noen vits med manuellterapeut. Jeg har aldri mistenkt noen låsninger hos ham, og fysioterapeuten har også sjekket bevegelighet i både ledd og rygg, og den er det ikke noe å si på. Men takk for tips.

 

Takk for oppmuntring! Jeg håper bare så inderlig at det plutselig "løsner" for ham, og at han tar igjen alt det han etter skjemaet "burde" ha kunnet. Ikke for å skryte på FB, hehe, men fordi jeg håper at alt er "normalt" med ham til syvende og sist. Huff, "normalt" er egentlig et fælt ord...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

Jeg kan ikke komme med noen erfaringer, annet enn at jeg er veldig interessert i hvordan det går med gutten din etter hvert!

 

Jeg har nemlig også en gutt som er akkurat som din. Han var 6 mnd da han begynte å snu seg fra rygg til mage (og da trente vi intensivt for at han skulle gjøre det). Han er nå 10 mnd og har såvidt begynt å åle seg forover, men kun noen få tak av gangen. Han står på alle 4 også, men er ikke sterk nok til å krabbe. Han er langt fra sterk nok til å reise seg, og har akkurat begynt å sitte stødig uten støtte.

 

Han ruller enda ikke mellom rygg og mage, snur seg bare fra rygg til mage og er noen ganger uheldig og tipper tilbake.

 

Han har en storebror som er 23 mnd eldre, hen var også litt sen i utviklingen, men ikke så sen som lillebror. Dessuten var han hele tiden så våken og kvikk og "med" at jeg aldri var bekymret. Men lillebror er heller ikke så kvikk og jeg føler ikke jeg har like god kontakt og kommunikasjon med han, selv om ingen andre har reagert på han på den måten.

 

På toppen av det hele ble han født med katastrofesnitt da fosterlyden plutselig sank og ble borte. Alt så fint ut da han kom ut, men han hadde en ekte knute på navlesmoren i tillegg til at han hadde den rundt halsen.

 

Jeg har ytret mine bekymringer på helsestasjonen, men helsesøster er ikke bekymret, så har ikke fått henvisning til fysioterapeut, selv om jeg kunne ønsket det.

 

Fint om vi kunne holdt kontakten og utveksle erfaringer med gutta våre!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Hei!

Jeg kan ikke komme med noen erfaringer, annet enn at jeg er veldig interessert i hvordan det går med gutten din etter hvert!

 

Jeg har nemlig også en gutt som er akkurat som din. Han var 6 mnd da han begynte å snu seg fra rygg til mage (og da trente vi intensivt for at han skulle gjøre det). Han er nå 10 mnd og har såvidt begynt å åle seg forover, men kun noen få tak av gangen. Han står på alle 4 også, men er ikke sterk nok til å krabbe. Han er langt fra sterk nok til å reise seg, og har akkurat begynt å sitte stødig uten støtte.

 

Han ruller enda ikke mellom rygg og mage, snur seg bare fra rygg til mage og er noen ganger uheldig og tipper tilbake.

 

Han har en storebror som er 23 mnd eldre, hen var også litt sen i utviklingen, men ikke så sen som lillebror. Dessuten var han hele tiden så våken og kvikk og "med" at jeg aldri var bekymret. Men lillebror er heller ikke så kvikk og jeg føler ikke jeg har like god kontakt og kommunikasjon med han, selv om ingen andre har reagert på han på den måten.

 

På toppen av det hele ble han født med katastrofesnitt da fosterlyden plutselig sank og ble borte. Alt så fint ut da han kom ut, men han hadde en ekte knute på navlesmoren i tillegg til at han hadde den rundt halsen.

 

Jeg har ytret mine bekymringer på helsestasjonen, men helsesøster er ikke bekymret, så har ikke fått henvisning til fysioterapeut, selv om jeg kunne ønsket det.

 

Fint om vi kunne holdt kontakten og utveksle erfaringer med gutta våre!

 

Klart det! Jeg er ikke inne her så kjempeofte, men send meg gjerne en PM, den ser jeg når jeg logger meg inn!

 

Jeg skjønner godt at du er bekymret. Jeg er bekymret, og jeg føler at jeg får god kontakt med ham, og jeg føler også at han er kvikk og lærer kjapt, så lenge det ikke er fysiske ting... Som mamma er det vel jobben vår å bekymre seg, tror du ikke?

 

Gutten min ble også født vha keisersnitt, men planlagt, så det blir helt annerledes. Hva var apgar-scoren hans da han kom ut? Husk at de fleste barn født vha katastrofesnitt faktisk er friske! Men man blir nok litt ekstra obs da, størstemann ble født vha hastesnitt (ikke katastrofe, men han var stresset i flere timer før han endelig ble født), og jeg hadde nok vært veldig kjapp til å tenke på om hans fødsel hadde hatt noen betydning hvis han hadde vært "sen", slik som sin bror. Men han var veldig gjennomsnittlig på alt...

 

Jeg har en hs som henviser i hytt og gevær, det kan bli litt mye av og til, men samtidig er det jo fint å bli tatt alvorlig! Kanskje burde du være mer tydelig på at du ER bekymret, og at du VIL at gutten din skal undersøkes av fysio? Det er heller ikke lenge til ettårskontrollen. Jeg opplevde at legen tok seg veldig god tid på ettårskontrollen da jeg ga uttrykk for at jeg var bekymret, og han er jo også beviselig veldig treig på det grovmotoriske. På de to tidligere legekontrollene på hs med ham har vi vært inn og ut av kontoret på maks fem minutter, men nå tok han seg endelig tid, for nå "var det noe". Håper du får samme erfaring, og at det vil hjelpe deg. Men hvis han sakker enda mer akterut, kommer jeg til å insistere på å bli henvist til barnelege. Foreløpig ser jeg at det går stadig fremover med ham, så jeg håper vi slipper det, men det er også en mulighet...

 

Det er ikke så lett, dette med "normalt". Det er så mye som kan være innenfor normalen, og det er viktig ikke å sykeliggjøre friske barn, men samtidig vil man jo helst at det skal fanges opp så tidlig som mulig HVIS det er noe...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

Jeg kan ikke komme med noen erfaringer, annet enn at jeg er veldig interessert i hvordan det går med gutten din etter hvert!

 

Jeg har nemlig også en gutt som er akkurat som din. Han var 6 mnd da han begynte å snu seg fra rygg til mage (og da trente vi intensivt for at han skulle gjøre det). Han er nå 10 mnd og har såvidt begynt å åle seg forover, men kun noen få tak av gangen. Han står på alle 4 også, men er ikke sterk nok til å krabbe. Han er langt fra sterk nok til å reise seg, og har akkurat begynt å sitte stødig uten støtte.

 

Han ruller enda ikke mellom rygg og mage, snur seg bare fra rygg til mage og er noen ganger uheldig og tipper tilbake.

 

Han har en storebror som er 23 mnd eldre, hen var også litt sen i utviklingen, men ikke så sen som lillebror. Dessuten var han hele tiden så våken og kvikk og "med" at jeg aldri var bekymret. Men lillebror er heller ikke så kvikk og jeg føler ikke jeg har like god kontakt og kommunikasjon med han, selv om ingen andre har reagert på han på den måten.

 

På toppen av det hele ble han født med katastrofesnitt da fosterlyden plutselig sank og ble borte. Alt så fint ut da han kom ut, men han hadde en ekte knute på navlesmoren i tillegg til at han hadde den rundt halsen.

 

Jeg har ytret mine bekymringer på helsestasjonen, men helsesøster er ikke bekymret, så har ikke fått henvisning til fysioterapeut, selv om jeg kunne ønsket det.

 

Fint om vi kunne holdt kontakten og utveksle erfaringer med gutta våre!

 

Klart det! Jeg er ikke inne her så kjempeofte, men send meg gjerne en PM, den ser jeg når jeg logger meg inn!

 

Jeg skjønner godt at du er bekymret. Jeg er bekymret, og jeg føler at jeg får god kontakt med ham, og jeg føler også at han er kvikk og lærer kjapt, så lenge det ikke er fysiske ting... Som mamma er det vel jobben vår å bekymre seg, tror du ikke?

 

Gutten min ble også født vha keisersnitt, men planlagt, så det blir helt annerledes. Hva var apgar-scoren hans da han kom ut? Husk at de fleste barn født vha katastrofesnitt faktisk er friske! Men man blir nok litt ekstra obs da, størstemann ble født vha hastesnitt (ikke katastrofe, men han var stresset i flere timer før han endelig ble født), og jeg hadde nok vært veldig kjapp til å tenke på om hans fødsel hadde hatt noen betydning hvis han hadde vært "sen", slik som sin bror. Men han var veldig gjennomsnittlig på alt...

 

Jeg har en hs som henviser i hytt og gevær, det kan bli litt mye av og til, men samtidig er det jo fint å bli tatt alvorlig! Kanskje burde du være mer tydelig på at du ER bekymret, og at du VIL at gutten din skal undersøkes av fysio? Det er heller ikke lenge til ettårskontrollen. Jeg opplevde at legen tok seg veldig god tid på ettårskontrollen da jeg ga uttrykk for at jeg var bekymret, og han er jo også beviselig veldig treig på det grovmotoriske. På de to tidligere legekontrollene på hs med ham har vi vært inn og ut av kontoret på maks fem minutter, men nå tok han seg endelig tid, for nå "var det noe". Håper du får samme erfaring, og at det vil hjelpe deg. Men hvis han sakker enda mer akterut, kommer jeg til å insistere på å bli henvist til barnelege. Foreløpig ser jeg at det går stadig fremover med ham, så jeg håper vi slipper det, men det er også en mulighet...

 

Det er ikke så lett, dette med "normalt". Det er så mye som kan være innenfor normalen, og det er viktig ikke å sykeliggjøre friske barn, men samtidig vil man jo helst at det skal fanges opp så tidlig som mulig HVIS det er noe...

 

Jeg er heller ikke så ofte her inne, men kan sende en PM, ja, så ser vi hvordan det går.

 

Apgar var helt fin. 10-9-10. Så det er jo positivt. Men fødselen startet med vannavgang der fostervannet var misfarget, så han hadde allerede hatt en episode med stress før fødselen kom i gang.

 

Jeg hadde nok ikke vært like bekymret hvis jeg følte han var like kvikk som broren. Men håper i det lengste at det er en normalvariant. Tenker som du nevner å vente til 1-årskontrollen og få en skikkelig vurdering da.

 

Han har slitt mye med magen siden han ble født, og har muligens en hveteallergi eller cøliaki. Jeg har inntrykk av at disse plagene kan ha hemmet han i utviklingen og at han har kommet seg mer i periodene hvor vi har kuttet helt hvete, evt gluten fra kosten.

 

Blir spennende å se fremover!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

Jeg kan ikke komme med noen erfaringer, annet enn at jeg er veldig interessert i hvordan det går med gutten din etter hvert!

 

Jeg har nemlig også en gutt som er akkurat som din. Han var 6 mnd da han begynte å snu seg fra rygg til mage (og da trente vi intensivt for at han skulle gjøre det). Han er nå 10 mnd og har såvidt begynt å åle seg forover, men kun noen få tak av gangen. Han står på alle 4 også, men er ikke sterk nok til å krabbe. Han er langt fra sterk nok til å reise seg, og har akkurat begynt å sitte stødig uten støtte.

 

Han ruller enda ikke mellom rygg og mage, snur seg bare fra rygg til mage og er noen ganger uheldig og tipper tilbake.

 

Han har en storebror som er 23 mnd eldre, hen var også litt sen i utviklingen, men ikke så sen som lillebror. Dessuten var han hele tiden så våken og kvikk og "med" at jeg aldri var bekymret. Men lillebror er heller ikke så kvikk og jeg føler ikke jeg har like god kontakt og kommunikasjon med han, selv om ingen andre har reagert på han på den måten.

 

På toppen av det hele ble han født med katastrofesnitt da fosterlyden plutselig sank og ble borte. Alt så fint ut da han kom ut, men han hadde en ekte knute på navlesmoren i tillegg til at han hadde den rundt halsen.

 

Jeg har ytret mine bekymringer på helsestasjonen, men helsesøster er ikke bekymret, så har ikke fått henvisning til fysioterapeut, selv om jeg kunne ønsket det.

 

Fint om vi kunne holdt kontakten og utveksle erfaringer med gutta våre!

 

Klart det! Jeg er ikke inne her så kjempeofte, men send meg gjerne en PM, den ser jeg når jeg logger meg inn!

 

Jeg skjønner godt at du er bekymret. Jeg er bekymret, og jeg føler at jeg får god kontakt med ham, og jeg føler også at han er kvikk og lærer kjapt, så lenge det ikke er fysiske ting... Som mamma er det vel jobben vår å bekymre seg, tror du ikke?

 

Gutten min ble også født vha keisersnitt, men planlagt, så det blir helt annerledes. Hva var apgar-scoren hans da han kom ut? Husk at de fleste barn født vha katastrofesnitt faktisk er friske! Men man blir nok litt ekstra obs da, størstemann ble født vha hastesnitt (ikke katastrofe, men han var stresset i flere timer før han endelig ble født), og jeg hadde nok vært veldig kjapp til å tenke på om hans fødsel hadde hatt noen betydning hvis han hadde vært "sen", slik som sin bror. Men han var veldig gjennomsnittlig på alt...

 

Jeg har en hs som henviser i hytt og gevær, det kan bli litt mye av og til, men samtidig er det jo fint å bli tatt alvorlig! Kanskje burde du være mer tydelig på at du ER bekymret, og at du VIL at gutten din skal undersøkes av fysio? Det er heller ikke lenge til ettårskontrollen. Jeg opplevde at legen tok seg veldig god tid på ettårskontrollen da jeg ga uttrykk for at jeg var bekymret, og han er jo også beviselig veldig treig på det grovmotoriske. På de to tidligere legekontrollene på hs med ham har vi vært inn og ut av kontoret på maks fem minutter, men nå tok han seg endelig tid, for nå "var det noe". Håper du får samme erfaring, og at det vil hjelpe deg. Men hvis han sakker enda mer akterut, kommer jeg til å insistere på å bli henvist til barnelege. Foreløpig ser jeg at det går stadig fremover med ham, så jeg håper vi slipper det, men det er også en mulighet...

 

Det er ikke så lett, dette med "normalt". Det er så mye som kan være innenfor normalen, og det er viktig ikke å sykeliggjøre friske barn, men samtidig vil man jo helst at det skal fanges opp så tidlig som mulig HVIS det er noe...

 

Jeg er heller ikke så ofte her inne, men kan sende en PM, ja, så ser vi hvordan det går.

 

Apgar var helt fin. 10-9-10. Så det er jo positivt. Men fødselen startet med vannavgang der fostervannet var misfarget, så han hadde allerede hatt en episode med stress før fødselen kom i gang.

 

Jeg hadde nok ikke vært like bekymret hvis jeg følte han var like kvikk som broren. Men håper i det lengste at det er en normalvariant. Tenker som du nevner å vente til 1-årskontrollen og få en skikkelig vurdering da.

 

Han har slitt mye med magen siden han ble født, og har muligens en hveteallergi eller cøliaki. Jeg har inntrykk av at disse plagene kan ha hemmet han i utviklingen og at han har kommet seg mer i periodene hvor vi har kuttet helt hvete, evt gluten fra kosten.

 

Blir spennende å se fremover!

 

 

Jeg har også en som dere!!!

Han har akkurat fyllt 1 år og bare åler. Står ikke engang og vugger på alle fire. Er også bekymret, og skal på ettårskontroll til uka. Han virker fin på alle måter, men sammenlignet med førstemann er han ganske så treig ja.

Jeg er også interessert i hvordan dette utvikler seg for oss.

Lillegutt her ble tatt med hastesnitt, men var verken stresset eller scoret lavt etterpå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Godt" å høre at vi er flere. Vi får tro gutta våre bare er bedagelige... Men man blir jo bekymret som mamma! Kjempefint hvis du gir en oppdatering etter 1-årskontrollen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oppdateringen herfra er i alle fall veldig positiv: Nå ser det endelig ut som om han har begynt å krabbe, 12,5 mnd gammel. :)

 

Det "løsnet" litt på bassengkanten mens vi ventet på tur på babysvømminga. Der var det jo vanskelig å åle seg framover, det ble for mye motstand. Så da "måtte" han krabbe. Veldig stivt og sakte, men han flyttet definitivt knærne framover!

 

Da fant vi ut at vi skulle ta av ham alt bortsett fra bodyen hjemme, slik at det skulle bli så mye friksjon at det ble lettere for ham å forsøke å krabbe enn å åle seg framover (han drar seg etter armene, bruker omtrent ikke beina). Men det har vært så kaldt ute, vi har hatt problemer med å holde temperaturen på stua såpass høy at vi kan kle av ham... Så det har ikke blitt noe av.

 

Men han har krabbet likevel! Han åler seg en god del fremdeles, men nå kan han bruke krabbing som førstevalg i flere meter i strekk. Det ser litt stivt og ubehjelpelig ut ennå, men så er vi da også bare på dag tre av krabbingen, og vi ser veldig fremskritt!

 

Veldig glad og lettet mamma nå! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi skulle ta av ham alt bortsett fra bleien, skulle det stå - hele poenget var egentlig at bodyen gjorde at det ble så glatt mot gulvet, dermed var det så lett for ham å åle seg framover. Vi har forsøkt å ta av strømpebuksa tidligere, vi trodde det skulle hjelpe, men det har ingen innvirkning. Knærne hans sklir jo ikke ut eller ned eller noe når han har strømpebukse på og han står på alle fire, han har full kontroll. Han er bare makelig anlagt, og gjør det som er tryggest og enklest.

 

Men nå tror jeg han har innsett at han kommer seg raskere framover når han krabber. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så bra!! Godt å høre at han har gjort fremskritt!

 

Jeg er også positiv etter at lillebror har begynt å dra seg rundt og også begynt stå ganske mye på alle 4 og forsøke å flytte litt på armene. Så det har vært masse fremgang siste uka! Storebror begynte å dra seg rundt da han var 8,5 mnd, men begynte ikke å krabbe før han var 11 mnd selv om han nok kunne klart det før, Mulig lillebror ikke blir så mye senere til å krabbe, selv om han ikke er sterk nok enda. Men storebror var 9,5 mnd da han reiste seg opp selv, og det er en god stund før lillebror klarer det.

 

Uansett: vi krysser fingrene! :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ah, gode tips fra dere damer:o)

Skal prøve uten klær, men det er klart at når gradestokken bikker - 18 C så går det nesten ikke for det er rett og slett for kaldt på gulvet, men det er det ikke på det store badet vårt.

Dette skal pøves i morgen den dag.

Av med klea!!!

 

:o)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I dag reiste han seg faktisk opp i senga si! Han har gjort det i sofaen et par ganger, men aldri i senga, og aldri helt alene. Han står på tærne, siden han har den griperefleksen under føttene ennå, så det blir vanskelig å stå på gulvet, det må være mykt underlag, og det ser litt underlig ut. Men han er mye mer fokusert oppover nå!

 

Ellers fikk jeg mange kommentarer å familieselskap i helga, at han krabber så fint, og at det ikke virker som om han lærte å krabbe for bare 1,5 uke siden. :)

 

Så her har det virkelig skjedd store fremskritt! Ikke så lenge vi skal til fysio igjen nå, jeg er veldig spent på hva hun sier... Det har skjedd utrolig mye siden sist hun så ham.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...