Er jeg gal som vurderer en kristen grunnskole for barnet vårt?

[Anonym bruker]

I kommunen vi bor i er det en kristen grunnskole (1-10) og en stor offentlig barneskole med nesten 500 elever. På den offentlige barneskolen er det veldig store klasser, rykter om dårlig miljø, mye mobbing ifølge en rekke kilder (bl. a helsesøsteren som jobber der) og det sies at ledelsen er dårlig. Mange i kommunen har derfor tatt barnet sitt ut av den offentlige skolen og inn i den kristne privatskolen, fordi den har et veldig godt rykte: Små klasser, dyktige lærere, godt miljø, lite mobbing etc. Dog har det blitt noen problemelever der etterhvert, siden skolen takler dem så bra og får til det som den offentlige skolen ikke har fått til med disse elevene.

 

Men- vi er jo ikke så kristne av oss, eller det vil si, vi ser vel på oss selv som kristne, men kanskje ikke i den grad? Nå er det jo endel foreldre som ikke er troende som har barna sine der pga. kvaliteten på skolen, men overvekten av foreldrene vil vel være kristne. Det er flere som har sagt at skolen ikke er "ekstrem" på noen måte, men de har jo andakt hver morgen iallefall. RLE har de i tillegg til noe utvidet kristendomsundervisning.

 

HVa tror dere? Er jeg gal som vuderer denne skolen?

[Anonym bruker]

Jeg jobber på en kristen grunnskole.

 

Jeg syns ikke du er gal, men det første jeg tenker er at du bør være ærlig fra starten av. Når du søker og har samtale med rektor så bør du fortelle det akkurat slik du tenker nå. Det er viktig å ikke "late som", da håper jeg rektor/ ledelsen vil gi deg et godt svar.

 

Graden av forkynnelse minner vel helst om den vi hadde før L97. Vi synger, leser i bibelen, holder en andakt eller ber om morgenen. Innholdet avhenger av alder. Jeg jobber med de eldste og bruker vel 5-10 minutter hver morgen, noen ganger mer, andre ganger mindre. Vi er ikke ekstreme og de ansatte er veldig tverrkirkelige, dvs at vi kommer f.eks. fra statskirken, fra trosmenigheter eller frelsesarmeen, men vi holder fast på Bibelen og dens lære.

 

Jeg har erfaring med flere ukristne foreldre og jeg tror ikke de merker stor forskjell under mine foreldremøter iallfall, men under foreldremøtene som er for hele skolen så forekommer det ofte bønn for f.eks. skoleåret og da kan de hende du vil syns det er litt rart eller uvant.

 

Jeg oppfordrer deg til å ta kontakt med skolen og be om et møte! Vår rektor vil iallfall være veldig ærlig og tydelig tilbake på hva skolen står for og hva som evt. forventes av elevene, men dere er helt sikkert hjertlig velkomne! :-)

[Anonym bruker]

Jeg hadde gladlig satt barnet mitt på en liten skole om jeg hadde hatt et valg- Kristen skole eller ikke.

[Mandalas]

Vi har nettopp tatt valget å ha barna våre på en kristen skole. Den ligger omtrent like langt fra huset vårt som den kommunale skolen. Pr idag har vi ett barn på den kommunale skolen, og det fungerer dårlig! Så neste høst skal yngste begynne på skolen også, og det blir forhåpentligvis kristen skole på dem begge da "Forhåpentligvis"skriver jeg fordi eldste fortsatt ikke er sikret plass der. Mest sannsynlig får han plass, men de kan naturligvis ikke love noe før søknadsfristen er ute og de ser antall søkere.

 

Da vi var på informasjonsmøte sa rektor at skolen er forkynnende, men at både elever og ansatte kommer fra ulike trosretninger. Der er ateister, kristne, jøder etc. Så han mente at det er et variert miljø selvom det er en kristen skole.

 

Uansett - vi fikk et utrolig godt inntrykk av skolen og jeg gleeeder meg til høsten når barna mest sannsynlig begynner der!

[Anonym bruker]

Min eldste har nå gått på Katolsk skole i tre år, ikke noe problem selv om vi ikke er kristne.

De 1-7 gikk barnet på vanlig skole, byttet siden det var så mye tull, dårlig oppfølging m.m

Hadde jeg visst det jeg vet i dag, hadde vi valgt privatskolen fra første klasse.

 

[Anonym bruker]

Har en venninne som valgte som dere og hun angrer.

Hun har nå barn i 2. og 5. klasse og faglig sett går det supert, miljøet er bra osv men hun sier det blir for lite miljø. Det blir rett og slett for små klasser.

Hun sier at i en klasse på 8-10 elever er det for få sosiale ben å stå på for ungene, de får en bestevenn, men blir veldig "avhengig" av denne ene vennen.

 

Det er ikke mobbing, godt læringsmiljø, det sosiale mellom foreldre en supert, men likevel synes hun nå som ungene vokser til at det blir for smått.

 

Siden den kommunale skolen der de bor har skikkelig dårlig rykte skal de nå flytte til en annen skolekrets og få ungene inn i vanlig kommunal skole.

[Mandalas]

Må legge til at vi ikke er kristne. Jeg har gått på noen kristne aktiviteter i barne- og ungdomstida, og er litt "usikker" på hvor jeg står idag. Men jeg er ikke direkte troende.. Samboeren er langt fra kristen og kan ikke forstå at noen kan tro på slikt..

[Anonym bruker]

HI her igjen, beklager at det tok så utrolig lang tid før jeg svarte her. Tusen takk for alle fine svar! Og så fint med svar fra en som arbeider på en kristen privatskole! Slik du beskriver den kristne delen, låter det ganske uproblematisk for min del. Ble litt nysgjerrig på hvilken skole du arbeider ved, kanskje det er "vår"? Neida, sjansen er vel liten for det, men det er litt sånn jeg håpe det er der vi kanskje søker han inn.

 

Mandalas: Godt å høre om dine erfaringer!

 

Du som skriver at skolen kan bli for liten, slik venninnen din har opplevd: Jeg forstår godt den delen der. På denne skolen blir det flere og flere elever på hvert trinn, så på ungdomsskolen er det til og med paralellklasser! Høy stigning i elevtallet fra 1. til 10. med andre ord.

[Anonym bruker]

[

HI igjen. Må legge til at jeg har veldig kvaler om dagen i forhold til dette........ Huff, utrolig vanskelig! Jeg ble nesten overrasket av den positive responsen her, trodde egentlig at de fleste ville være negative til dette, det virker iallefall slik IRL. Tar gjerne imot flere synspunkter, positive eller negative!

[Anonym bruker]

Vel, kristen eller ei, hvis den andre skolen er så dårlig så hadde jeg ikke tvilt et sekund hvor jeg ville at barnet mitt skulle gått. Kristne er jo vanlige folk de og. Og hvis du ikke har problemer med den kristne delen av skolen så ville jeg trodd at saken er bankers.

 

Hvorfor har du kvaler?

[Gjest sug lut]

Jeg synes du er gal, men i nøden spiser fanden fluer, og er den andre skolen så dårlig blir det jo en avveining mellom pest og kolera.

[Gjest sug lut]

Vel, kristen eller ei, hvis den andre skolen er så dårlig så hadde jeg ikke tvilt et sekund hvor jeg ville at barnet mitt skulle gått. Kristne er jo vanlige folk de og. Og hvis du ikke har problemer med den kristne delen av skolen så ville jeg trodd at saken er bankers.

 

Hvorfor har du kvaler?

Vel, det er kristen og det er Kristen. En grunnskole som føler sterkt på å måtte kalle seg Kristen er antakelig foten av faan.

[Anonym bruker]

Hehe, Sug lut, jeg føler meg jo faktisk litt gal her. Hadde noen sagt dette til meg for noen år siden, hadde jeg ikke trodd på at jeg kunne vurdere det engang!

 

Anonym over her: Jeg har kvaler fordi jeg er redd for at det folk jeg har snakket med omkring her ikke oppfatter som ekstremt, er noe jeg selv kanskje oppfatter som ekstremt..... Jeg er høyt universitetsutdannet, og vant til å tenke kritisk i enhver sammenheng, og er redd at barna får servert endel "sannheter" jeg ikke kan stå inne for. Vi er kristne på vårt vis, men er nok veldig liberale.

[Anonym bruker]

Jeg begynte på skolen midt på 70-tallet, og vi pugget salmevers og hadde kun om kristendommen i Krl. Eller der var vel en time eller to pr år om andre religioner, om de ikke lå under samfunnsfag.....

 

Vi sang for maten hver dag i alle år(o, du som metter liten fugl), og det var de kristne grunnverdiene som lyste gjennom alt. Lærere som hadde vært misjonærer og alt.

 

Jeg er vel det du kan kalle normalt kristen i Norge. Jeg er medlem av statskirken, går i bryllup, døper mine barn, og deltar i begravelser. Konfirmasjonsform får barna mine velge selv. Og det er vel det. Ikke noe superkristen, med andre ord. Jeg er som mine foreldre og søsken der, så det tror jeg påvirker mer enn skolen.

 

Var jeg deg, ville jeg valgt den kristne skolen. For skoleårene har mye å si. Og er de best mulig, så legger det grunnlaget for så mye i livet. At de ber og synger litt, er vel ikke skadelig? Jeg har ikke blitt skadet.

 

I dag hadde ene ungen her lekser om fasten og festen som avsluttet fasten. Altså Ramadan og Id. Jeg vet ganske så mye om dette også, selv med kristen skole i min egen sekk

[Anonym bruker]

Anonym over her: Tusen takk for fint svar! Jeg tenker også litt slik, at det kan vanskelig være skadelig. Men så tenker jeg litt på miljøet her, at barnet mitt vil jo få venner, sikkert flere enn gjennomsnittet med kristen bakgrunn. Men det har kanskje heller ikke så mye å si..... Skrekken er jo at de snakker mer om synd enn om kjærlighet, liksom, men det tyder ikke på det ut i fra hva jeg har hørt. Foreldrene virker bare utrolig fornøyde!

[Anonym bruker]

HI her igjen, jeg er forresten enig i at hjemmet uansett vil bety mest, og her prates det ikke så mye om tro i hverdagen, for å si det sånn.....

[Anonym bruker]

HI: For å tydeliggjøre hva som gjør meg skeptisk: De har f.eks dager der de samler inn til misjon (er selv skeptisk til misjon), og forholder seg vel generelt mer "fritt" til Gud enn vi er vant til fra skoledagene på 70-80-tallet og i statskirken: HVis noen er lei seg for noe, kan vi be for dem etc. Men jeg er uenig med meg selv hvor mye dette skal vektlegges. Men på en slik felles dag på skolen der alle er glade for å samle inn til misjon vil jeg gå rundt med en kamel i halsen.

[Anonym bruker]

Anonym over her: Tusen takk for fint svar! Jeg tenker også litt slik, at det kan vanskelig være skadelig. Men så tenker jeg litt på miljøet her, at barnet mitt vil jo få venner, sikkert flere enn gjennomsnittet med kristen bakgrunn. Men det har kanskje heller ikke så mye å si..... Skrekken er jo at de snakker mer om synd enn om kjærlighet, liksom, men det tyder ikke på det ut i fra hva jeg har hørt. Foreldrene virker bare utrolig fornøyde!

 

Jeg tror nok den tiden med synd er forbi, også i kirken. Vi hører jo ikke om det når vi først er der, så da ville det være rart at de gjør det overfor små barn i skolen

 

Jeg tenker mye faglig her, for jeg har selv eldre barn som har falt ut av skolen grunnet manglende oppfølging(dysleksi). Hadde vi hatt valg her om privatskole med små klasser, så hadde jeg valgt det tvert. Samme hvilket trosgrunnlag skolen hadde, bare det faglige var på plass sammen med gode ressurser ved behov. Den offentlige skolen i Norge sliter med å følge opp alle som ikke følger normalen, og kanskje trenger noe ekstra.

 

Hilsen meg som begynte på skolen midt på 70-tallet

[Magia]

Vet ikke om jeg er enig i at det vil bety mest hva som praktiseres/snakkes om i hjemmet. Det har jo blitt slik at venner er mer betydningsfulle i forhold til å forme barn/ungdommer. Man har med seg en del hjemmefra, men "finner seg selv" utenfor hjemmet. Har barnet utelukkende kristne venner, er det stor sjans for at barnet også blir kristent. Ikke at det er det verste man kan bli, men man må være klar over at det å sende barnet på kristen skole kan "forme" barnet i den retningen.

 

Har liten erfaring med kristen skole selv, men det sier seg vel selv at målet er å oppdra barn til kristen tro? Det med at barnet vil bli servert sannheter du ikke kan stå inne for, skjer ganske garantert.

 

Ville tenkt meg nøye om her, men det gjør du jo. Lykke til med valget!

[Anonym bruker]

HI. Magia: Ja, du har jo rett i det. Men samtidig tenker jeg at de første ti årene på skolen er bare de første ti årene liksom. Jeg føler meg mye mer formet av videregående og de vennene jeg fikk der, og ikke minst på universitetet. Men klart- spesielt i ungdomsårene kan nok dette prege barnet vårt.....

 

Du som begynte på skolen på 70-tallet: ja, de små klassene og det høye faglige nivået trekker, altså, de gjør det veldig bra på nasjonale prøver.

[Mandalas]

Kan man sjekke skoler opp mot hverandre med feks nasjonale prøver her i Norge? Eller vet du at de gjør det godt på de prøvene etter hva du har hørt? Ble bare nysgjerrig her nå.

[Anonym bruker]

Jeg har lest resultatene i avisen her vi bor, og da sammenligner de det som regel med landsgjennomsnittet og andre skoler i fylket. Men man kan sikkert finne ut av dette på nett også, hvis du googler skolens navn og nasjonale prøver.

[Anonym bruker]

HI. Magia: Ja, du har jo rett i det. Men samtidig tenker jeg at de første ti årene på skolen er bare de første ti årene liksom. Jeg føler meg mye mer formet av videregående og de vennene jeg fikk der, og ikke minst på universitetet. Men klart- spesielt i ungdomsårene kan nok dette prege barnet vårt.....

 

Du som begynte på skolen på 70-tallet: ja, de små klassene og det høye faglige nivået trekker, altså, de gjør det veldig bra på nasjonale prøver.

 

Si meg, er det kristne grunnlaget så fælt om du sammenligner med mer dårlige miljøer i vårt samfunn(der "taperne" havner)?

 

Gjør det noe om venner har kristne verdier, og kanskje sunne interesser? Er du redd for ekstremisme? Hvor mange har vi som er ekstreme kristne? Finnes vel knapt i Norge.

 

En skal lære sine barn om alle religioner, og hva er galt om de lærer litt mer om den kristne, i Norge med statskirke hvor de fleste er kristne på papiret?

 

Jeg hadde superkristne i klassen på barneskolen. Ja, til og med så kristne at de ikke hadde TV eller spilte kort hjemme, for det var synd. Men de er blitt normale voksne, de også

[Anonym bruker]

HI her. Ja, jeg vet det, jeg har nok noen fordommer mot kristne, eller redsler om du vil, siden det handler om det kjæreste jeg har og miljøet han skal vokse opp i. Men det du skriver der er nettopp det som gjør at jeg vurderer denne skolen. Mange tanker i hodet på en gang i denne saken, det er derfor jeg er så vaklende.....

[Anonym bruker]

Bumper denne, spent på erfaringer. Kanskje HI har mer å dele i denne tråden hvis hun er her enda? :-)

Anonymkode: 89920...e06