Gå til innhold

Jeg har det ikke bra...


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

Jeg vet ikke hvem jeg skal snakke med. Sover dårlig, spiser dårlig, klamrer meg til det lille jeg har i livet. Føler ikke at mannen støtter meg fullt ut og gråter når jeg er alene. Jeg er så lei..... Jeg har endelig kommet på rette tankene om babyen jeg så sårt ønsker meg. En stund her tenkte jeg at kansje det var best om ting gikk galt. Men nå føler jeg meg totalt ubrukelig! Jeg er sliten, jeg er lei, jeg vil bare bort. Aner ikke hvem jeg skal snakke med heller. Føler at alt er altoppslukende og har problemer med å puste nærmest. Drukner på en måte. Kun ei vennine visst litt om hva som foregår i hodet mitt. Hun tror nå at alt er bra. Kansje man bare blir flinkere på å skjule det som skjer.

Føler ikke jeg kan prate med legen min og jordmor... Det er en forbanna vits. Føler ikke det er noen jeg kan snakke med. Føler det er dumt å lufte situasjonen her og nå men jeg må lufte litt av tankene. Jeg trives ikke lengre!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Det er bare DU som kan endre ditt eget tankesett. Men det kan hjelpe å ha noen å prate med. Hvis du ikke synes du kan prate så veldig med legen din så be om henvisning til DPS eller psykolog. Eventuellt så kan du ringe til legevakta di og snakke med en "fremmed" lege. (men husk at legevakten kan ikke følge deg opp på samme måte som din egen lege)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

Du MÅ snakke med noen.

 

Jeg har selv hatt det kjempe tungt pga samlivsbrudd og at babyen døde i løpet av svangerskapet.

 

Jeg gikk i samtale hos den presten som hadde begravelse for lillemor, jeg er ikke spesielt troende eller ikke troende. Men det hjalp meg mye!

 

Det finnes mange hjelpe tlf der du kan ringe anonymt å få snakke med noen, råd og hjelp til hva du skal gjøre.

 

http://www.psykiskhelse.no/index.asp?id=27269

 

Vil råde deg til å prate med noen, det er grusomt å ikke ha det bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjære deg. Du måsnakke med noen. Kanskje du skal begynne med å fortelle mannen din at du ikke ha det bra? Jeg kjenner meg så godt igjen i det du sier. Hadde det likt som deg for et år siden! Alt jeg ville ha var fred og en pause! Hadde lyst å bare legge meg ute i snøen og kulden og sovne bort! Jeg fikk hjelp av helsesøster på helsestasjonen som henviste meg til en psykolog! Det gikk fort og jeg er så fornøyd. Det gikk så mye bedre enn jeg fryktet og jeg merket plutselig at jeg bar på så mye mer vondt enn jeg selv visste!

Snakk med en som kan få deg henvist til psykolog, de lytter og de dømmer ikke:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror mange kjenner seg igjen av det du skriver - jeg gjør hvertfall. Jeg gikk til fastlegen (etter tips fra mange her inne da jeg skrev et innlegg) og tro meg - det hjalp. Jeg følte meg så langt nede , var sliten, trøtt, og gråt hele tiden. Mange har sikkert dårlige erfaringer med å gå til fastlegen, og det krever et godt forhold for å sitte og brette ut sjela si. Jeg skrev et brev, og han henviste meg til en psykolog ved familiekontoret. Etter noen timer med psykolog, lege helsesøster og jordmor er livet snudd opp ned, og lykken smiler til meg igjen! Nå klarer jeg å glede meg over de små tingene i hverdagen og ikke bare gå rundt som en zombie.

 

Jeg råder deg sterkt til å snakke med noen du er TRYGG på. Og det er ikke dumt å skrive her. Dette forumet er til for alle! Jeg håper det går bedre for deg etterhvert - det er alltid lys i enden av tunnelen. Du må "bare" grave dypt i deg selv og finne ut HVORFOR du har det slik, HVORDAN du kan komme på bedre tanker, I HVILKE situasjoner er du glad?

 

Lykke til og klem til deg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...