Gå til innhold

Hvordan ble dere 'store'?


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

Jeg lurer på om dere andre som er blitt store, alltid har vært det, eller har en årsak til at vekten er blitt som den er blitt? Er det svangerskap, spiseproblematikk, eller livsstil som er årsaken?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Fikk lavt stoffskifte når jeg var 7 år, på den tiden ville de ikke gjøre noe med det. Ble mobbet på u.skolen så det ble mye trøste/kjedespising.

 

Mista vekt på vgs av å spise en halv grandis om dagen , men så ble jeg samboer med en som elsket usunn mat og da ble jeg stor igjenn sukk.

Nå 10 år senere( og 2 graviditeter) så har jeg endelig fått motivasjon til å legge om kostholdet, trening og endelig begynt og gå ned :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg spiste for mye, trente for lite; det er da ganske opplagt? :P

 

Men for min del er det sant det, altså. Jeg begynte å gå opp i vekt da jeg sluttet å røyke og ble samboer. Flere gode middager, mat som erstatning for røyk og et mer stillesittende liv var rett og slett årsaken. Og når man først har begynt å legge på seg, er det dessverre lett å fortsette i den trenden.

 

Jeg har mest sannsynlig PCOS også, som vel gjør det litt enklere å legge på seg, men i det store og det hele er det altså så enkelt som jeg startet forklaringen med; for mye mat og for lite aktivitet, så jeg har ingen "unnskyldning" for vektoppgangen min annet enn dårlig livsstil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg møtte min bedre halvdel så var jeg 67 kg, så ble det myyyye innekos og god mat.. Vips 4 år etter var jeg 85kg.. Så ble jeg gravid og gikk opp til 99kg. Var heldig og gikk ned 12 kg eller fødselen, men når am ingen bety nye for fullt så ble kvikk lunsj en favoritt og avhengighet. Så her sitter jeg med all vekten igjen. Er ikke flink til å trene, liker det heller ikke. Men jeg er ikke en av de som sitter og syter over vekten min, for jeg vet jo hvordan kiloene kom på, og vet hva som må til for at de skal forsvinne.

Har også slitt en del med depresjoner opp igjennom årene og det er nok heller ikke en god kombinasjon sammen med det andre:(..

 

Har sluttet å si at jeg skal begynne å trene å spise sunnt, for når jeg sier det så gjør jeg det ikke alikevel:)

Tar det som det kommer:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Genetisk i utgangspunktet. Fikk påvist veldig lavt stoffskifte i en alder av 14 år.. Har gått på levaxin siden. Matproblematikken min var mer at jeg orket ikke frokost om morgenen, spiste heller 2 større måltider pr dag. Og da går jo heller ikke forbrenningen rundt.. ikke for min del med det lave stoffskiftet :)

 

Prøvde utallige kurer for å gå ned, men mistet motivasjonen og orket ikke spise så mye som 6 ggr pr dag. Følte meg kanskje veldig overblåst på så "mye" mat.. :)

 

Ble slankeoperert i juni 2010, så er kvitt ca 70 %av min overvekt til nå :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

PCOS og depresjon for min del. Spiste masse og ingen trening var min "trøst". Så dum kan man være.... Har det fint nå da :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

For glad i mat og for lite glad i trening;) men nå veier jeg så mye som jeg aldri har gjort før og aldri skal gjøre igjen, så nå gleder jeg meg til å få denne ingen ut. Føler meg som en hvalross,kroppen føles kjempe tung!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk og lavt stoffskifte,når jeg var 17 fant de ut av det,har nok gått mye lenger før de fant ut av det..har heller ikke vært flink til å spise regelmessig,men ca 2/3 måltider om dagen..ikke store..men jeg vet jo man må spise ofte,men er ikke alltid like flink..2 tidligere svangerskap har jo og gjort sitt på vekta..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk påvist lavt stoffskifte da jeg var ni, levaxin gjorde susen i begynnelsen, og rundt ungdomsskolen var jeg 57 kg. Nå etter to svangerskap og prøving med levaxindosene er jeg oppe på nesten det dobbelte. I tillegg har jeg b12 mangel og er stort sett slapp selv om jeg tar tabletter. Jeg er også deprimert, og synes sjokolade hjelper for det meste. Så hos meg er det delvis selvforskyldt. Jeg spiser nok også alt for sjelden, her er det ett til to måltider per dag. Jeg har lyst til å ha lyst til å trene!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

har alltid vært stor, er en av dem som har det genetisk... men gikk opp i første svangerskap! jeg har gått ned i vekt uten å gjøre noe spesielt når jeg er gravid i de 3 siste svangerskapene for så å legge på meg igjen mens jeg ammer!!! legen skjønner ingenting og rister bare på hodet... gikk på diett sist jeg ammet og la på meg 16 kg!!! detskulle visst være umulig! sa legen, tror ham så gjerne, men legen har konkludert med at det er genetisk etter å ha sjekket slektens vekter i de siste tre generasjoner og sett bilder av min oldemor i tillegg. det var ingen liten dame selv om hun jobbet hardt!!!! har akseptert at slik er jeg og velger å se det fine ved meg i stedet:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 måned senere...

Ble overvektig da jeg gikk gravid med førstemann...Spiste skikkelig usunt(endelig kunne jeg kose meg med god samvittighet tenkte jeg..) og det endte med at jeg la på meg 40 kg i løpet av det svangerskapet. Etterpå klarte jeg ikke ta av mer enn 23 kg før jeg ble gravid igjen...

I dag sitter jeg her med to nydelige barn, og 25 kg for mye på kroppen....

Nå håper jeg lavkarbo kan hjelpe meg ned i vekt også!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er bare alt for glad i mat og veldig lat. Jeg er typen som spiser til jeg er stappmett, og så litt til. Og det er før desserten :o

 

Hvis jeg ikke begrenser meg spiser jeg ofte og usunt og masse. Og sjokolade!

 

Jeg har mange ganger slanket meg, trent og holdt meg fra godteri og eller brus. Når jeg iløpet av 1-2 mnd ikke har drømmekroppen, gir jeg opp og lever som jeg gjorde før.

Grunnen er vel da livsstilen min..

 

Nå har eg mer eller mindre slanket meg i 15 år..

Jeg har nå gått ned nesten 20 kilo, og lært av mine feil. Håper dette er siste gang jeg trenger og slanke meg og at jeg er bevisst på hva jeg gjør mens jeg slanker meg, hva jeg gjør når jeg trenger en pause og hva jeg gjør hvis jeg klarer det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg begynte i en mix kiosk som 16 åring og fylle opp en hel vegg med smågodt tok på. begynte å ta av meg så ble jeg gravid nå er det bare hengemage og tror jeg aldri kommer til å se fin ut igjen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 uker senere...

Jeg er også av den typen som er for sløv og for flink til å kose meg...Jeg veier nå 91kg, da jeg var 21 veide jeg 57 kg, og var så mager at beina i hendene mine "stakk ut", så jeg er nok tyngre enn jeg ser ut til. Bruker str 40/42 i bukser og 70G i bh, så en kan vel si jeg er en smule fortung.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 år senere...

jeg ble stor pga lykkepilla. gikk opp 20 kg.

sliter også med litt spisevansker. spiser masse enkelte dager, så kan det gå flere dager uten mat.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 måneder senere...

Startet på ppille som 15 åring og fikk depresjon i tillegg samme alder.

Nå har jeg BMI på rett under 40. :(

 

Trenger hjelp til å komme i gang med vektrediksjon. Klarer ikke alene. Går ned 5 kg ig opp 7 kg.

 

Anonymous poster hash: 20e9e...0ac

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...