Lang reise, men endelig i mål ! Fødselshistorie for de hardføre!!! (Langt))

[Gjest Gurimamma]

ENDELIG er han her !

 

08.10 på kvelden la jeg meg med rier og forstod at det var nå det skulle skje.

Har i lengre tid vært kjempesliten og lei, så dette så jeg virkelig frem til

Våkner i 03 tida med sterkere rier, men ikke så sterke at jeg føler for å reise til sykehuset enda.

Snakker med føden på tlf og vi blir enige om at jeg skal prøve å få meg litt søvn og heller reise på sykehuset neste morgen.

Det ble ikke mye søvn, for å si det sånn...

 

Neste morgen drar vi til sykehuset i 08.30 tida, fortsatt med jevne rier som begynner å gjøre temmelig vondt, men vi er fortsatt i godt humør og kjempespente

Når vi kommer på sykehuset blir vi "sjekket inn" og jeg har hele 1 cm åpning... Hurra

Vi tar oss en tur på besøk til svigermor som bor i nærheten av sykehuset, og riene tiltar.. vi har godt håp om fremgang.

Når vi kommer tilbake til sykehuset etter mange timer ute er det fortsatt 1 cm åpning.

 

Vi får etter hvert rom og klyster, men lite skjer.

Natta kommer og vi forsøker å sove litt, men det er ikke videre lett for noen av oss.

Det kommer en sykepleier med akupungturnåler og morfin.. og vips.. jeg har tatt natta (i hvertfall for noen få timer, men gud bedre så godt)!

 

Neste morgen er jeg klar for ny sjekk, og vet dere hva ?? Det er 1 cm åpning enda... Herregud skulle det aldri skje noe fremgang ???

Etter hvert blir det bestemt at vannet skal tas og legen kunne dra åpningen til 3 cm JIPPI

De verste monsterriene satte i gang og herja villt med kroppen min og jeg begynte å bli litt trøtt og lei av hele "prosjektet".

 

Timene gikk og det ene skiftet dro hjem for dagen, mens nye kom.

Jeg kom tidlig ut av tellingen på hvor mange som hadde sjekket meg "sør for ekvator" og ga i grunnen f... ! Alt jeg ville var å ha babyen min ut.

 

Etter noen timer med monsterrier ble det roping på epidural (noe jeg i utgangspunktet absolutt IKKE ville ha), men ingen av de to anestesilegene klarte å treffe annet enn bein i ryggen min.

DA ble jeg desperat!

Lystgass, petedin og en ny runde med nåler ble forsøkt, men ikke noe hjalp.

Neste steg for min del var å rope på keisersnitt, men siden babyboy hadde det helt fint- syntes ikke legen det var noen god ide.

 

Etter nesten 40 timer med rier og fortsatt 3 cm åpning ble det bestemt at babyen skulle tas med keisersnitt.

Det ble litt knoting med spinalebedøvelsen, men på siste forsøk gikk den inn.

Jeg har aldri, aldri noen sinne vært så letta som når den begynte å virke!

Som å komme til himmlene.

Det gikk kjempefint med forløsningen.

Babyen var mye større enn vi var blitt forespeilet, hele 4050 gr og 56 cm lang.

 

I ettertid sleit han litt med våte lunger og infeksjon, men kom seg heldigvis veldig fort til hektene.

På dag 6 kunne vi dra hjem med skatten vår og nå bare nyter vi dagene som nybakte foreldre.

Fødslen ble ikke helt hva vi hadde sett for oss, men det er sant som alle sier.. man glemmer fort

 

 

[2 Mini oss]

Gratulerer så mye med gutten din

Stusser over hvor mange som skriver her at legen ikke klarer å få satt epiduralen riktig. Så sprøtt!

 

[Gjest Gurimamma]

Tusen takk

Jeg vet ikke om det er et vanlig problem at det er vanskelig å sette epidural (har flere venninner som aldri har hatt problemer med dette under sine fødsler), men for mitt vedkommende så greide jeg visst ikke å "skyte" nok rygg til at ryggvirvlene åpnet seg.

Er jo ikke akkurat lett med kjempemage som tar i mot på andre siden

Takk og lov at såinalen fungerte i hvertfall.