Hvordan lære 8-åring å snakke om det som plager?

[Anonym bruker]

8-åringen lukker alt inne i seg når hun blir veldig lei seg. Hun blir mutt og trekker seg inn i seg selv og avviser oss rundt seg med veldig tydelig kroppsspråk. Men hun snakker godt til vanlig om alt og ingenting. Hun klarer å uttrykke små ting som plager, bare det ikke har vokst seg så stort at fortvilelsen tar over.

 

Hverken mor eller far er flinke å snakke med henne om følelser. Mor overlesser med "stakkars deg-fraser" uten å faktisk snakke konstruktivt om problemene, og far ignorerer henne i den forstand at hun kan velge selv om hun vil snakke eller ikke (og hun velger ikke). Han er lite lysten på at hun bruker mutthet og innesluttethet til å bli sydd puter opp under armene, slik hun blir hos moren. En annen sak er makt, hun er ikke sen om å bruke den om hun tror hun har den.

 

Selv står jeg og ser på dette og er litt bekymret. Jeg ser fars side veldig godt og er langt på vei enig. Ungen kan ikke bli mer veik enn hun er nå, det hemmer henne og oss rundt nok i hverdagen som det er allerede. Hun er veldig - nei ekstremt - pysete på utrolig mange småting i hverdagen, selv om hun av og til glimter til med å være litt småmodig på enkelte områder. Men på den annen side, kan ikke ungen ta skade av å ikke kunne uttrykke det som plager? Jeg tenker særlig på når hun kommer inn i før-puberteten og selve puberteten.

 

Hva kan jeg gjøre for å hjelpe henne å snakke ut om det som plager? Jeg syns det er ekstra vanskelig siden jeg ikke kjenner henne sååå godt, hun er tross alt kun stedattera mi og står følelsesmessig nærmere foreldrene. Noen som har noen gode råd/teknikker jeg kan bruke for å prøve å få henne til å snakke de gangene hun gir seg over til fortvilelse?

 

[Anonym bruker]

Spør om hun vil snakke me noen utenforstående Det syns sønnen min på 8 år er helt greit Jeg får ikke være med i hele samtale, men får komme inn på slutten av time, for å høre litt om det de har snakket om Det er sønnen min som sier at jeg ikke får være med inn, for han synes at noe er litt flaut... Å det er noe jeg syns er helt greit, så lenge han får snakket ut om problemene sine ... Å sønnen min syns det er helt greit at den personen han snakker med, kan fortelle meg alt Men han har ikke vert der så mangen ganger ennå, til at jeg har fått vite så mye