Er dette fair krav til besteforeldre som er i overkant ivrige??

[Anonym bruker]

Er for all del takknemlig for at svigers er så glade i barna våre og jeg setter veldig pris på de. Men noen ganger blir det for mye av det gode og da lurer jeg på om dette er er fair krav? De skal bo hos oss over en lengre periode.. 14dager..

 

- Når jeg går inn i et rom og lukker døren så betyr det at jeg vil være alene i det rommet.

Gjelder da spesielt på badet og soverommet.

 

Svigermor du er veldig hjelpsom men..

- Hvis jeg ikke spør om hjelp, så er det fordi jeg ikke har lyst på hjelp. Noen ting vil jeg gjøre alene med barna eller selv. Snakker da om f.eks at hun ikke skal prøve å ta barnet ut av armene mine når det gråter.

 

- Jeg synes det er VELDIG ubehagelig å si nei gjentatte ganger, så prøv å respekter meg når jeg sier det første gang.

 

Hun er en veldig engasjert bestemor med masse kjærlighet for barna våre men…

- Noen ganger trenger jeg også nærhet med barna, og da vil jeg ikke at hun skal forstyrre hver gang jeg nærmer meg en kos eller klem..

Sitter barnet hos meg så LA MEG GI barnet til deg når det passer seg, og IKKE MAS! Sikter da til at barnet kan få sitte hos meg i 5min i løpet av dagen..

 

 

Svigers bor i nord-norge og kommer på besøk 2 ganger i året så jeg er så redd for å nekte for mye. Vil jo tross alt at de skal kose seg hos oss..

 

[miss c.]

Ja: Det er også helt legitimt å påpeke at svigers er gjester, og ikke hjemme. Respekt for andres eiendom og intimsoner, så ikke rot i skap og skuffer og la meg få være i fred bak mine lukkede dører.

 

ps her i huset har vi de åpne dørers politikk, dvs at når en dør e åpen, er det bare å vade inn. Alle vet det, og kopler dermed også automatisk at en lukket dør = opptatt / ikke forstyrr, har aldri vært noen problemer med det for de som er over meteren.

 

Husk å si fra, ikke bli lei deg hvis noen blir fornærmet, du kan avfeie de med at dette prater vi om siden. og når det er blitt siden, så sier du ja, jeg sa fra på en ikke så alt for høflig måte og nå er du sur - vel, jeg er også sur, for det var fjerde / femtende gangen jeg bad deg om å la oss være i fred, men du valgte å ikke respektere det. Enten oppfører du deg pent og respekterer meg, eller så pakker dere sammen og reiser nå.

 

Alt skal læres, også hvordan behandle svigerdøtre, slik at man kan omgåes i mange år.

 

Et siste desperat tips er å pakke unge(-ne) inn i bilen, si at man skal en liten tur på butikken og så overnatte hos en venninne eller hotell, uten å si ifra hverken mann eller svigers, slik at mannen lærer hva som skal prioriteres (mammaen til hans barn eller hans egen mamma?)

[Gjest ronja røverdatter]

Det er absolutt gode regler. Jeg synes at du skal si pent til svigers når de kommer at dere har innført en regel i huset som sier at når døren til et rom er lukket, betyr det at man har lyst til å være litt alene. Det gjelder både for dere og for dem.

 

Jeg synes ikke at du kan si at svigermor ikke får lov til å spørre om du trenger hjelp, men du kan svare bestemt, men hyggelig at nei takk, du trenger ikke hjelp akkurat nå, men at du skal si i fra om du trenger det. Respekteres ikke det, må du gjenta klarerer at dette klarer du selv, og det beste de kan gjøre nå er å gå å sette seg i stua eller hva som helst. Gi også beskjed om at når du sier nei, så mener du nei. Det er ikke beskjedenhet. Enkelte, min mor er blant dem, har problemer med å skjønne akkurat det. Av og til måtte jeg spørre henne hvor mange ganger jeg måtte si nei for at hun skulle skjønne at jeg mente det.

 

Jeg synes ikke at du er urimelig. Noen kameler må man svelge når man skal leve så tett innpå andre mennesker som man kanskje til og med er temmelig forskjellig fra, men det er også lov å sette grenser.

 

Prøver hun å forstyrre barnet som sitter hos deg, sier du klart i fra at nå koser du deg med barnet, det blir hennes tur senere. Du kan også si i fra på forhånd at nå skal du og barnet ha en liten kosestund så du setter pris på å ikke bli forstyrret.

[Cajsa]

Synes du har en flott innstilling som lar svigers bo 14 dager hos deg og som først og fremst ønsker at de og barna skal kose seg.

Så er det hva som kan gjøre dette levelig for deg.

Min egen svigermor blir superglad dersom hun får hjelpe til med noe. Når hun har fått noen oppgaver noen ganger, så skjønner hun også at når jeg ikke trenger hjelp så kan hun slappe av. Jeg ber henne gjerne om hjelp noen ganger, og nå har dette gått seg fint til.

Det må være helt greit å si noe sånt som: Nå må jeg få kose litt med barna mine, jeg har ikke fått sjansen før i hele dag. Det bør gå hjem.

Når noen kommer inn på badet, så går det kanskje an å si: "Å, jeg er litt opptatt. Jeg skal si fra når det er ledig."

Det bør være greit.

 

Men ellers så kanskje du kan tenke" Så deilig at de er her. Nå kan jeg be om hjelp, få litt barnepass og kanskje til og med stikke av å få tid til frisør, hudpleie, shopping, venninner, tur i skogen" eller hva du nå liker å gjøre som du aldri får tid til ellers.

Min svigermor er ihvertfall veldig fornøyd med å få tid med mannen min og barna uten meg av og til, og jeg liker også godt å få min mor for meg selv og barna uten mannen min eller mannen hennes.

 

Din svigermor lever sikkert på disse besøkene lenge etterpå, og vil ha barnebarna så mye som mulig, hvis det kan være en trøst.

 

Men jeg føler med deg: Jeg liker heller ikke å måtte si nei mange ganger på rad, og særlig ikke til voksne mennesker.

 

 

[Gjest gry1986]

d syns jeg virkelig.

er i det samme dilemmaet selv. har bare ett barn....

hun har vert med farmor nesten hver dag siden hun ble født og på tirsdag sa jeg at hun fikk ikke komme på besøk på onsdag.

og sa at det har vert mye den siste tiden, at d var travelt med besøk hver dag og at klart det er godt med avlastning men ikke hver dag.... nå er hun sint på meg sier jeg er frekk og utakknemlig og vil ikke feire jul med oss.... er veldig lei meg.

[Anonym bruker]

Er for all del takknemlig for at svigers er så glade i barna våre og jeg setter veldig pris på de. Men noen ganger blir det for mye av det gode og da lurer jeg på om dette er er fair krav? De skal bo hos oss over en lengre periode.. 14dager..- Når jeg går inn i et rom og lukker døren så betyr det at jeg vil være alene i det rommet. Gjelder da spesielt på badet og soverommet. Svigermor du er veldig hjelpsom men..- Hvis jeg ikke spør om hjelp, så er det fordi jeg ikke har lyst på hjelp. Noen ting vil jeg gjøre alene med barna eller selv. Snakker da om f.eks at hun ikke skal prøve å ta barnet ut av armene mine når det gråter. - Jeg synes det er VELDIG ubehagelig å si nei gjentatte ganger, så prøv å respekter meg når jeg sier det første gang. Hun er en veldig engasjert bestemor med masse kjærlighet for barna våre men…- Noen ganger trenger jeg også nærhet med barna, og da vil jeg ikke at hun skal forstyrre hver gang jeg nærmer meg en kos eller klem.. Sitter barnet hos meg så LA MEG GI barnet til deg når det passer seg, og IKKE MAS! Sikter da til at barnet kan få sitte hos meg i 5min i løpet av dagen..Svigers bor i nord-norge og kommer på besøk 2 ganger i året så jeg er så redd for å nekte for mye. Vil jo tross alt at de skal kose seg hos oss..

Noen bestemødre føler seg så erfarne at de tror de kan trøste et gråtende barn bedre enn noen annen. Det er ryggmargsrefleksen som taler. Jeg tror det er derfor de prøver å slite gråtende barn ut av mødrenes armer. Min egen mamma er litt sånn nemlig, og jeg har etter hvert skjønt at hun gjør det uten å tenke over det. Så noen ganger sier jeg bare "nei, han må få være hos meg når han gråter, han er jo litt mammadalt." Så blir hun påmint om at jeg er mora, hun er bestemora! (Hun svarer ja når de roper mamma også, på rein refleks!)

[Anonym bruker]

Skjønner godt at det kan være frustrerende.

 

Selv er jeg av den typen som ikke ville klart å SI så mye direkte... men jeg kunne f.eks. heller sørget for å låse døren når den er lukket (på badet ialfall, soverommet kanskje også). Da ville hun nok forstått hintet. Du kan jo si noe sånt som- ¨å jeg skiftet skjønner du/ var på do e.l., og ville ikke at noen skulle komme inn, men siden jeg ikke visste om noen kom inn når jeg bare hadde lukket døren så låste jeg den likegodt... men står den åpen så er det trygt å bare komme inn" med et smil om munnen og lett tone.

 

Faktisk ville jeg nok helst overlatt det til mannen. Ved første anledning de bare går inn når døren er lukket så kan han godt si til sine foreldre "når jeg har lukket døren, så betyr det at jeg ikke ønsker at noen kommer inn".

 

Ang det andre så ville jeg tenkt litt på måten jeg sa det på, bruk personlig språk "jeg vil... jeg ønsker..." osv. "Nå vil jeg gjerne ha dattern min på fanget litt" osv om jeg skulle sagt ifra. Det krenker ingen selv om hun kanskje blir litt overrasket og kanskje lei seg for at hun har gjort noe dere ikke ønsket. Mye bedre det enn du-språk som fort blir anklagende ("du må alltid ta henne fra meg når vi koser oss" osv der hun kanskje føler seg anklaget, krenket, beskyldt osv) Språklyden er ikke så enkel å komme på der og da, men om man kommer på hvordan man skal si noe for å såre minst mulig så er det jo enklere å si ifra også.

[Anonym bruker]

Jeg kan se meg selv i mye av det som har blitt skrevet her. Selv har jeg en svigermor som jeg opplever går over grenser. Men det er ting jeg ser og ville spørre om.

 

Det fleste som skriver her virker som er damer som klager over moren til ektemannen. Men hva tror dere er situasjonen hvis det er mannen som opplever moren til kona som vanskelig? Hva hvis det er mannen som mener at hun tar alt for fort ungen fra konas armer? Hva hvis det er mannen som mener at svigermoren er for ivrige og åpner skaper, begynner å rydde i tid og utid i våres hus... ser dere en forskjell hvis det er mannen som opplever dette som vanskelig? Hva hvis det er mannen som mener at babyen får alt for mange gaver og vi får alt for mange råd om hva skal vi spise eller ikke spise?

 

Selv får jeg en følelse at kanskje er enklere for damer å sette seg ned og si "nok er nok" når det gjelder dette. Min opplevelse er at, om det er mannen som gjør dette, så er mye lettere å si at mannen er urimelig, eller at mann burde ikke blande seg i hvordan babyen "behandles" av moren til moren...

 

Og hva hvis man er i tillegg ikke opprinelig fra Norge? (som er min egen situasjon) Er det ikke da enda eklere å si at det er en kulturforskjell?

 

Det føles ganske ensom dette her...

 

Er dette helt på trynnet ellers er det kanskje noe i det?

[Anonym bruker]

Jeg syns dette ble litt på sida av tråden. Altså, du spørr, hvis mannen syns mormora tar ungen ut av armene på mora litt for fort...? Det er jo ikke det samme i det hele tatt. Det ville jo være merkelig hvis mannen skal bestemme at kona hans må bysse ungen merr og at hun ikke får lov å motta avlastning? Han sitter ikke selv med ungen på fanget, det er kona hans som gjør det - hvorfor skulle HAN mene noe om det?

 

Man må jo regne med at barnets mor klarer å si når hennes egen mor går over grensen - det er tross alt lettere å snakke med en man kjenner godt. Når jeg leser disse "svigermor"-trådene, får jeg alltid en følelse av at konflikten kommer fordi svigermor og svigerdatter nettopp IKKE er familie, at de har ulike tradisjoner, ulike samværsformer, ulik familiekultur. Mens mor og datter vil være mer samkjørte.

[Anonym bruker]

Det er ikke helt på sida av tråden. Helt riktig at mora sitter med ungen på fanget og ikke mannen. Men. hvorfor det? Når det gjelder dette med ungene, det føles ofte som man ( som menn) må kjempe for å få litt plass mellom alle disse damene. Min opplevelse er at fremdeles i likestilte Norge så er det en oppfatning at det beste for babyene er jo bare mor. Eller at damene kommer med en eller annen form for programering i hodet som gjør at de kan ta seg bedre av ungene. Dette, tror jeg, inkluderer svigermødre.

En del av dette er hvor mye skal bestemmes hjemme om hvordan skal ungene ta være på, og når det er en kvinne som er uenig med moren til mannen, så er det ok... men ikke det motsatte? Er det ikke noe implicit her om at damene får lov å bestemme, men når det er mannen som mener noe om ungene så er det ikke det samme?

 

Enig at det skulle være merkelig hvis mannen skulle bestemme at moren skulle byse mer, men hvorfor sier ikke kona til mammaen sin: jeg tror at babyen har lyst å være med pappaen sin...

 

Helt enig at mor og datter skulle være mer samkjorte, helt det samme som sønn og moren hans skulle også være det. Hvorfor teller mer den nærheten mellom datter og mor, enn den mellom sønn og mor og derfor være helt ok når en dame klager på svigermoren men ikke det motsatte?