HJELP jeg er i uke 37 å hun ligger fortsatt i sete....

[Frustrertfrue24]

Jeg håper virkelig at hun har planer om å snu seg. For jeg orker bare ikke tanken på å føde i sete!

 

Er det noen som har gjort det ?

 

 

 

 

 

http://fyllings.blogg.no =)

[eneste]

Jeg har hørt om mange setefødsler som har vært flotte og gode. Du er i trygge hender med leger og jordmødre.

 

Men, jeg må innrømme at jeg er i samme situasjon som deg, og vet veldig godt hvordan du føler deg. Jeg også krysser fingrende for at nurket snur seg. Og når det er sagt, det er mange som venter helt til siste dagen med å snu seg. Vi får håpe sammen.

 

Lykke til!

[alexx]

Hei!

 

Jeg fødte en gutt i seteleie for 2 uker siden, og det var en fantastisk flott fødsel!!

Er så glad for at jeg fødte vanlig og ikke tok keisersnitt.

Jeg følte meg veldig trygg hele tiden, det var en jordmor hos oss gjennom hele fødselen. Det er en lege som tar imot, det var 2 leger hos meg, en jordmor og to barnepleiere. Den ene sto i døra og var gangvakt og kunne løpe med beskjeder til barnelegen som ventet på barne behandlingsrommet. Jeg fikk en helt fantastisk epidural og kjente ingen smerte!!! Jeg trodde ikke at det var sant da fødselen var over.. jeg kjente at babyen kom ut, og så at de tok han med tang, men det gjorde ikke vondt.. Fødselen var over på 3 timer og jeg fikk ett pyntesting.

 

Jeg var i mye bedre form etter denne fødselen enn min første som var en helt vanlig hodefødsel.

Om babyen ikke snur seg så vil jeg absolutt anbefale deg å prøve setefødsel. Det ser mer brutalt ut enn det er siden de må hjelpe babyen ut, men dette forklarer de for deg. Jeg hadde ikke nølt med å føde i seteleie igjen om jeg skulle hatt flere barn!

 

Masse lykke til, det kan jo fortsatt hende at babyen snur seg

[Blomkarse]

Eg var på kontroll hjå gynekolog på sjukehuset Telemark i dag (er i veke 36), 4 veker etter siste UL, og vesla låg som forventa framleis ganske så elegant med rompa ned...

 

Då seteleie vart oppdaga på UL i v 32 vart eg veldig skuffa - svangerskapet hadde gått så fint og eg hadde byrja førebu meg mentalt og fysisk på fødsel. Eg såg fram til fødselen med spenning, men veldig positiv innstilling og "dette greier du!" - og så BOMS, kom dette på og alt vart annleis.

 

Dette førde til at eg las det eg kom over av sakleg (og ein del usakleg..) info om seteleie og -forløysing (sjå "seteleiedebatten" her inne, gå til kjeldene og les "Nordlandsstudien", "Stavangerstudien" og "Term breech trial" - dette er vitskaplege artiklar som gjev best mogeleg bakgrunnsinfo, både for vår eigen del, og ved samtale med jordmor/fødselslege seinare).

 

Fyrst var eg veldig innstilt på at å føde, det ville eg! Men når eg såg korleis internasjonale studiar konkluderte med signifikant auka risiko for hypoksi (oksygenmangel) hjå foster under fødsel i seteleie, med dei potensielle konsekvensane det har (det skal ikkje gå mange minutt utan oksygentilførsle til hjernen før det får konsekvensar - til dømes cerebral parese), minka lysta. I tillegg viser det seg i den eine norske studien, at over 40% av planlagde vaginale forløysingar ender i keisarsnitt. Dette vert nødvendigvis hastesnitt, fordi fødselen stoppar opp, fosteret får det for tøft osb, og eit hastesnitt er eit ganske anna inngrep enn eit planlagt ks (både mentalt for mor og far, i forhold til anestesi, andre pre-operative førebuingar, td mtp infeksjonsfare, og med mykje større risiko for blødingar hjå mor).

 

Konklusjonen kort oppsummert, slik eg har forstått det, og dette stadfesta gynekologen/fødselslegen eg tala med i dag - vaginal forløysing medfører størst risiko for fosteret, keisarsnitt størst risiko for mor. Sistnemnde er serleg med tanke på bløding, infeksjon, og potensiale for å måtte ha ks ved seinare sv.skap pga arrvevet etter 1. ks kan gje placenta praevia, mellom anna.

 

Då eg kom til gynekologen i dag, sjekka han at vesla framleis ligg i seteleie, og kor stor ho er/vil bli. Vektestimatet ved termin 21. juli kom på ca 3500g. Altså kjem me i gruppa som KAN føde seteleie (trur dei fleste sjukehus set grensa ved ca 4200g, pluss/minus). - og spurde så "Vil du føde i seteleie, da?". Eg vart noko skuffa over at han ikkje kom med nye moment i vurderinga av fødsel/ks i løpet av samtalen, men eg var tydelegvis godt nok orientert frå før - så valet var i all hovudsak mitt.

 

Vending var ikkje noko dei gjorde ofte ved sjukehuset Telemark; dei kunne gjort det om eg hadde vore veldig, veldig oppsett på det, men som han sa, var det jo risikoar ved dette også (navlestreng i surr, morkakeløysing, kan ende med hastesnitt. Og ofte kan dei visst snu seg attende att ganske fort etterpå...)

 

Så det endte med at eg vart sett opp til planlagt ks, 1-2 veker før termin. Dette er mitt fyrste svangerskap. Hadde eg fødd vaginalt før, kan det hende eg hadde valt annleis.

 

Dette er eit frykteleg vanskeleg val - hadde eg visst at fødsel hadde endt vellukka, berre med noko meir påkjenning og smerte for meg, hadde eg valt det. Og hadde eg kome i fødsel med uoppdaga seteleie, måtte skjebnen berre råde. Men når eg i dag sit med eit reellt val - tenk om eg då vel ein fødsel som vert langtrekt, vanskeleg, og ender med at veslegullet vårt får ein hjerneskade, cp, som direkte konsekvens av oksygenmangel under fødselen. Du kan seie kva du vil, men eg VILLE følt at det var mi skuld, nettopp fordi det var eg som tok valet. Og det ville vore ein frykteleg tung byrde.

 

Så vel eg då alternativet med mest risiko for meg sjølv - bløding, infeksjon, blodpropp, post-operative smerter, potensielle problem i seinare svangerskap - slik naturen har skapt oss med morsinstinkt og -kjærleik som overgår det meste anna :-)

 

Lukke til, til kvar og ein av dykk andre - og skriv gjerne her om korleis det går og kva de bestemmer dykk for! :-) (NB Har posta dette innlegget også på terminklubben juli 2011 og 3.tri).

[elias30]

Blomkarese; hvordan har det gått med deg?

[Aima]

Vet dette er en gammel tråd, men er så enig i det Blomkarse sa at jeg *bumper* posten. I tillegg til tverrleie har jeg i tillegg tidligere KS og morkake som ligger skummelt nært cervix - så jeg ender nok uansett opp med KS - men etter å ha lest samme studiene som Blomkarse nevnte kommer jeg til samme konklusjon; hadde seteleie vært eneste komplikasjon hadde jeg likevel valgt KS. Skjønner at helseinstitusjonene "prioriterer" mors helse, men som mamma er baby førsteprioritet. Spesielt med tanke på mangel på oksygen under fødsel / cerebral parese / skade som følge av bruk av tang m.m. Jeg hadde slitt med skyldfølelse resten av livet om min dårlige fødekropp førte til varige skader på babyen. DET tar ikke rapportene hensyn til.