8-åring med raserianfall

[mammaløve]

Heisann! Vi har en jente på 8 som plutselig har begynt å få noen forferdelige raserianfall. Disse dukker gjerne opp uten forvarsel, og utløses av bagateller. De kan raskt eskalere til det hyles og skrikes og kastes ting vegg i mellom, og hun klarer ikke å roe seg ned på egenhånd. Dvs, da kan det faktisk ta flere timer.

 

Eksempel på hva som kan gjøre henne sint; At hun ikke fikk gå rett på besøk til venninne etter skolen, selv om hun er veldig klar over at slike ting skal avtales på forhånd. At hun ikke fikk gå å vekke meg for å få ordnet håret på morgenkvisten, selv om hun visste at jeg hadde vært våken nesten hele natten med lillebroren. At hun ikke fikk reise til farmoren klokken 8 på kvelden (i går). Og det som er viktig å legge til er at stemningen i huset kan ha vært kjempefin i forkant. Raseriet kommer ut av ingenting.

 

Vi er sånn i villrede om hva vi skal gjøre. Det har blitt såpass hyppig i det siste at vi vurderer å få hjelp av noe slag. Vi har forsøkt flere forskjellige taktikker, som å gi henne en sjanse til å forklare hva det er som plager henne, og deretter overse henne om hun ikke vil snakke. Vi har forsøkt å sitte sammen med henne mens det pågår, og pappaen har vært nødt til å holde henne fast for at hun ikke skal stikke av/knuse ting. Og vi har snakket, snakket, snakket, og forsøkt å forstå henne. Er det sjalusi som er årsaken? (Lillebror på 8 måneder) At vi voksne har vært slitne og hatt mindre tålmodighet enn vanlig pga nattevåk? Problemet er bare at hun ikke vil snakke. Hun sier gjerne at det rett og slett bare var den lille bagatellen som gjorde henne så sint, og ingenting annet. Greit nok, men det kan ikke fortsette! Vi har vært nødt til å tilkalle bestemoren vet et par anledninger for å få roet tilstandene, og vært engstelig for at naboene skulle tro vi holdt på med grov barnemishandling. (Det kan høres ut som om vi flår levende katter her....) Er det noen av dere som har erfaring med dette? Eller råd?

[Ugl@]

Sønnen min var vanskelig i den alderen, ikke at han direkte klikket uten forvarsel, men han fikk raseribøyer hvis ikke ting gikk hans vei, feks hvis han ikke fikk til leksene eller hvis han måtte rydde rommet. Han hadde vært enebarn i 7år, had meg for seg selv, så plutselig måtte han forholde seg til at jeg fikk samboer og at vi fikk felles barn, flytting osv...det var tøft for ham. Det har gått seg til, vi voksne har måttet åpne øynene for at det ikke alltid er like moro å få hele livet snudd på hodet for disse barna.

 

Så det kan være sjalusi, eller skal vi heller det "tilpassnings-vansker", en ny hverdag for dere alle, men det kan også være andre ting. Kan det tenkes hun er i en gryende pubertet? Kan være greit å snakke med helsesøster i første omgang, rådføre seg, kansje hun kan ta en prat med jenta for å finne ut hvor skoen trykker, ofte lettere for barn å snakke med noen andre enn mamma og pappa.

[Tuvabaluba]

Kjenner meg veldig igjen, vi sliter med mye det samme i forhold til vår 7 år gamle jente. Tror likevel vi har en lightvariant da hun roer seg relativt kjapt. Mye av årsaken til utbruddene til jenta vår kommer også av at hun ikke får viljen sin, spesielt om det gjelder at hun får nei til noe som har med venninnene å gjøre. Hun er rett og slett stressa for å gå glipp av noe eller bli holdt utenfor. Hun er ei populær jente som mange vil være sammen med så tror ikke det reelt er noen fare selv om hun kanskje føler sånn.

 

Ofte ordner det seg ved at vi snakker og forklarer hvorfor det ikke går som hun ønsker og hun kan akseptere dette. Andre ganger må hun bare sette seg litt i gangen for å få roa seg litt og tenkt over hva hun styrer med. Da går jeg til henne med jevne mellomrom for å høre om hun er klar for å snakke rolig og ordentlig, får jeg ikke svar eller blir ropt til går jeg igjen. Holder på sånn til hun er klar for å formidle det hun tenker med rolig stemme eller unnskylder seg om hun har opptrådt urimelig (slengt med leppa, kasta ting o.l.).

 

Vi har også en liten tass som kunne har utløst sjalusi, men det virker ikke som det er det som er årsaken her. Tror rett og slett at hun er inne i en prosess med å selvstendiggjøre seg selv og at vi voksne rundt henne ikke alltid forstår at hun er blitt så stor som hun har blitt Vi har tenkt å gi henne mer ansvar og forpliktelser for å se om det kan ha en effekt. I tillegg gi henne mer rom og mulighet til å prate om det som plager henne i situasjoner hvor det ikke er et problem i utgangspunktet. Håper at hun da lettere klarer å sette ord på hvorfor hun innimellom blir så innmari sint.

 

Jeg håper for dere som jeg tror det er for oss at det bare er en periode, og at den vil gå over. Tror det er sunt med utbrudd innimellom så lenge det ikke blir av "sykelig" art og vedvarer. Gi dere selv litt lengre tid og ta kontakt med helsesøster på skolen om det ikke blir noe bedring. Har dere snakket med kontaktlærer på skolen om hun er slik på skolen også?

[Volcano]

Gammelt innlegg, men ble nysgjerrig på hvordan det står til i dag? Kjenner igjen min egen 8-åring i slik oppførsel..

[Anonym bruker]

4 timer siden, Volcano skrev:

Gammelt innlegg, men ble nysgjerrig på hvordan det står til i dag? Kjenner igjen min egen 8-åring i slik oppførsel..

Send en PM til @mammaløve da. Barnet er vel ca 15 nå...

Anonymkode: 26e95...6f8

[Anonym bruker]

Håper jo at det går fint med han jeg.

Anonymkode: d79f0...c5b