Luftsmerter ved 7 ukers alder

[Anonym bruker]

Jeg hadde ikke tenkt å gå inn på kolikk debatt siden engang.

Men etter i går må jeg spørre om en ting:

Kan man få kolikk som 7 uker gammel baby?

 

Mini gråt i hele går, nesten non stop, klarte ikke å sove. Duppet av, og hylskrek. Vi prøvde alt!!

Dette pågikk fra 0600 til 1900 til og fra. sovnet 1900 tiden, en times lur etterfulgt av meeengder med luft. Rap og fis.

Spiste et måltid (flaskebarn) og i natt sovet godt.

Jeg kjøpte minifom på apoteket, malt har mini fått i tre uker. Prøvde fennikel te ei uke, uten effekt.,

Han spiser raskt, men det har ikke virket som om han sluker luft. Bruker dr brown flasker,

 

Kan man få kolikk ved 7 ukers alder?? Trodde de fleste fikk det i uke 3-4?

 

hjelp!

[Ella78 m/ A&M]

Man kan nok det, vil jeg tro... Her har veslejenta begynt å få tendenser til kolikk, ikke hver dag, men nok til at jeg vil kalle det kolikk, og det startet nå ved ca 5-ukers alder... Det kan vel være variasjoner, vil jeg tro. Nå i kveld da hun ikke ville roe seg, pakket jeg henne godt inn og putta henne i vogna. Det ble en herlig kveldstur på mor, og ungen sovna, hun...

 

Om det er kolikk barnet deres har, så hold ut! Det går over!! :-) Jeg husker jeg syns det var grusomt med førstemann (men han slapp "lett" unna), denne gangen går det bedre fordi jeg som sagt vet at det går over... Det er ikke morsomt at de små har det vondt, men jeg har malt på flaskene hennes, gir minifom før hver flaske og tyr til sukkervann en gang i blant når skrikene blir virkelig intense... Forsøker å være flink med rapingen hennes, og enda viktigere - forsøker å holde motet oppe...

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Jeg er usikker på om det er kolikk, men magevondt har han. takker for svar.

Gleder meg til at det går over altså. Fryktelig slitsomt, spes når vi har 3 barn.. Som alle krever sitt. Dette er i alle fall siste mann :-)

 

Lykke til videre!

[Byssemester]

Husk at kolikk bare er en samlebetegnelse som tilsier at barnet skriker mer enn tre timer i strekk mer enn tre ganger i uka..., eller noe slikt noe.

 

Jenta vår på 9 uker har så å si skreket siden hun ble født. Hun har problemer med rygg og nakke. Heldigvis ikke noe veldig kritisk, men såpass at det har gått mye ut over fordøyelsen, gulping og anspent nakke. Denne herlige kombinasjonen kommer selvfølgelig ut som slitsom skriking, noe som igjen fører til enda mer anspent nakke. Hun klarer ikke slappe av med mindre hun ligger ved brystet (og gjerne bruker det som smokk) eller ved langvarig byssing på mine eller min kones skuldre/armer. Byssing i vogn fungerer så lenge vi virkelig bysser, det vil si går på tur eller virkelig svinger vogntoppen. Så fort den står i ro, selv etter at hun har sovnet, så våkner hun og begynner å skrike...., og ja, hun får nok mat!

 

Vi har så langt vært hos kiropraktor syv ganger, uten at det egentlig har hjulpet noe særlig på skriketoktene. Hun bæljer løs fra ca 17-18-tiden på ettermiddagen og kan holde på til midnatt, og ofte en del timer ut i de mørke nattetimer. På toppen av det hele sover hun sjeldent mer enn tre timer på dagtid, og selv disse timene kommer ikke av seg selv, men først etter iherdig byssing.

 

Etter all kiropraktikken har fordøyelsen hennes blitt litt bedre og hun skriker og gråter ikke like mye når hun jobber med å få det som skal ut, ja ut... Hun gulper fortsatt like mye, men holder lengre på maten..., noe som for så vidt er litt problematisk siden vi da må bysse/dunke på ryggen i en halvtime før gulpen eller rapen slipper taket.

 

Hikking..., don't get me started...

 

Tilbake til skrikingen, så har jeg nesten tro på at hun har kommet inn i et dårlig skrikemønster som bare fortsetter selv om grunnene til den verste skrikingen mest sannsynlig er borte eller neddempet en hel del...

 

Jeg gleder meg til denne utrolig slitsomme perioden er over. Det er trist at det har blitt slik at den første perioden som nybakt far og mor (hun er førstemann ut) har vært såpass preget av skrikingen at de virkelig gode periodene dessverre til en viss grad kommer i skyggen av de noe vonde... Det sagt, så er det flust av gode stunder også...., og jeg er evig takknemlig for at humøret på vesla er såpass ustabilt at selv den minste prompelyd fra en ivrig far (med munnen, selvfølgelig...) får den lille til å spenne opp verdens fineste glis.

 

Det fine med å skrive er at man ofte skriver seg igjennom "problemene"... Ser nå at hele innlegget gikk fra frustrasjon til å dreie seg om de små øyeblikkene som minner en på hvor fantastisk det er å være forelder.

 

På tampen så anbefaler jeg alle til å synge for barnet sitt. Det er en uvurdelig kilde for kontakt. Hudkontakt er selvfølgelig den mest naturlige kontakten, spesielt for mor og barn, men jeg opplever det å synge for barnet som vel så bra. Det er i hvert fall noe som betyr mye for meg, og som jeg helt klart ser betyr mye for hu lille vi har å "stri med".

 

Ser der..., fra kolikk til sang.

 

Ha en god dag!

[Theaen]

Jeg har hatt en liten jente med mye luft og magesmerter.

Det som har hjulpet her:

- La henne få god tid til raping/ gulping etter måltidet. Av og til så kommer det ingen rap, og da passer jeg på å løfte henne opp igjen når hn våkner.

-Jeg har også begynt å gi sukkervann. Jeg trodde det kun skulle ha beroligende effekt, men det visste seg at hjalp henne å få ut luften i magen.

- Etter noen av måltidene, så får hun ligge litt på magen. (Ikke når hun sover og jeg følger med på henne). Da kommer det gjerne ut en del gulp og hun blir gjerne bedre rett etter på.

- Det siste som har hjulpet er å bøye beina opp mot magen. Gynger de gjerne litt opp og ned.

- Har gitt henne mat etter tidlig tegn på mat. Går det så langt som til gråt, så er det vanskelig å skille sult fra evt magesmerter eller andre plager.