Gå til innhold

Stenge barn inne i mørket


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

Hei,

Denne situasjonen hørtes fryktelig vanskelig ut!! Du reagerer helt riktig, stå på ditt!!! Hvis barnefar ikke har noen bedre metoder å håndtere barnet eller egen frustrasjon på Må han innse dette og overlate situasjonen til deg. Han får tåle å høre at dere krangler litt uten å blande seg.

 

I forhold til konsekvenser for barnet ser jeg at du har fått svar på konkrete konsekvenser som redsel for mørke og det å være innestengt. Men desverre, konsekvensene er mye verre og i større omfang enn som så. Generell uttrygghet som kan feste seg i hans personlighet, dårlig selvbilde, vanskeligheter med å forstå og takle egne følelser, bli lett overveldet av egne følelser og begynne å unngå å kjenne på følelser. Mistillit til omsorgspersoner, mistillit til voksne eller mistillit til andre generelt. Nedsatt evne til problemløsning/konflikthåndtering med andre. Konsekvensene vil avhenge av hvor sårbart barnet ditt er, men det skal han vel ikke testes på også får dere se hva slags tenåring dere får i huset om noen år?

 

Av umiddelbare konsekvenser har dere allerede skapt en frykt i gutten for kveldsstellet og badet. Gutten er i alarmberedskap langt innen dere har kommet dere i stellesituasjonen og det er ikke store sjanser for at dere skal få en fin og rolig stund på badet. Husk at stellsituasjon er en veldig intim situasjon hvor barnet i en viss grad overlater kroppen sin og munnen sin (tannpuss) til deg/dere. Det er ikke lett å hengi seg når man er redd! Reaksjonen til barnet ditt kan være sinne og se ut som sinne, men dette er selvforsvar grunnet redsel. Ikke glem det! Dette må du/dere snakke med han om. At han er blitt skremt og at det angrer dere veldig på! At dere kan forstå at han blir sint på dere og at det har han rett til. Samtidig at dere ønsker bedre samarbeid framover. Forklar hvordan dere vil at kveldsstellet skal være, så har dere begge et mål å nå. At dere en periode kan ta kveldsstellet et annet sted enn på badet og skal forsøke å gjøre det så koselig som mulig (faste sanger, bruke god tid, lese bok, kose på fanget).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 uker senere...

Fortsetter under...

Hei HI.

 

Sitter å gråter og skjelver her nå, dette bringer meg rett tilbake til barndommen min,min far gjorde det samme mot meg når jeg ikke ville spise opp maten min, stengte meg inne på doen og slo av lyset. Dette er 16 år siden, og jegsliter fortsatt pga det. Jeg er mørkredd, klaustrofobisk og sliter med ekstreme mareritt.. Når min mor enderlig kastet han på dør, så var jeg så redd for det, at jeg hadde utviklet anorexi og hadde angstpanikk, i en alder av 12 år :-/

Det tok meg mange år å bli så frisk som jeg er i dag, og det har vært en real kamp for å klare å leve generelt.

Jeg sliter også i forhold til min mor, for enda om det var min far som gjorde det mot meg, så lot hun det hende, hun gjorde ikke noe for å forhindre det eller holde meg trygg, så forholdet til henne er nok så anstrengt fortsatt, fra jeg var 16 år og helt til jeg var 23 år, så hadde jeg ingen kontakt med henne, min far har jeg ikke sett siden jeg var 12 år.. Har ikke ville hatt med han å gjøre siden den dagen min mor kastet han ut, hun fikk nok av det når han var kommet til å stenge meg inne i det lille "fengselet" i 1,5 time (når jeg var 2 år startet det med 1 minutt, også skrudde han opp tiden med årene)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sant å si skjønner jeg ingenting av hva noen av dere tenker på. Hvordan skal det å stenge noen inne få dem til å få lyst til å gjøre noenting som helst? Nå er jeg inneforstått med at "timeout" er en pedagogisk trend i tiden, men jeg har ingenting til overs for det. Man stenger ikke folk inne. Det er maktmisbruk, og har ingen logisk sammenheng med at han ikke vil ha nattdrakt på.

 

Jeg har selv hatt en nokså vilter og kranglete gutt og vet hvilket slit det er, men jeg fant ut til slutt at konsekvenser er mye mer effektivt enn straff. Hvis han på død og liv ville ut å leke i snøen med joggesko, så fikk han heller ha joggesko på seg. Han fant jo fort nok ut at det var kaldt og endret mening. Dermed var fighten over for alltid. Dersom han ikke kunne oppføre seg ordentlig når han var sammen med folk, måtte han gå å være for seg selv på rommet, men han fikk alltid komme ut igjen når han ville forutsatt at han endret oppførsel.

 

Hvis sønnen deres ikke vil ha nattdrakt på seg, så hadde jeg ikke giddet å lage noe styr av det. Enten finner han ut at det er kaldt å sove uten, eller så syns han det er greit, og hvorfor skal det da ikke være greit for dere?

 

Man må velge sine slag med omhu ellers sliter man alle parter ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 år senere...

Hvordan lærer man barnet sitt å sovne alene om natta uten å amme seg i søvn? Legger man ikke barnet i sengen sin, slukker lyset, lukker døren, og går ut? Så skriker barnet selvsagt, og da går man inn til det og gir trøst før man går ut igjen. Det er fremdeles mørkt på barnets rom, og barnet gråter. Føler hun/han seg forlatt? Er hun/han redd? Har barnet panikk? Oppleves dette som tortur for barnet? Eller er det sånn at små barn, feks 7 med gamle babyer, ikke forstår dette som tortur?

 

Mange mødre har opp igjennom blitt anbefalt kontrollert skrikekur for å venne barnet av med nattamming. Oppfordring til tortur?

 

 

Hva med barnets tilvenning til barneseng, fra sprinkelseng. Barnet legges ned, man brer over dynen, kysser god natt, går ut. Barnet går direkte ut av sengen og ut av rommet. Man legger barnet igjen, lukker døren denne gangen? Barnet gråter og kommer ut. Dette gjentar seg 100 ganger. Rekk opp hånda den som holder igjen døra litt når barnet tar i dørklinken for 103. gang.

 

5-åringen er uskikkelig. Også her for 103. gang gjør han det du har sagt han ikke har lov til. Du sier: "Gjør du det der igjen, så tar jeg deg inn på kontoret. Der må du være i 5 min. Jeg gir med deg klokke som teller ned." Gutten gjør selvsagt det ulovlige, og straffen kommer, og han synger og koser seg på kontoret. Og sier han vil være der litt lenger når de fem min er over. Straffen har ingen effekt.

 

Neste gang setter du gutten på et rom i fem min der det ikke er morsomme ting han kan leke med. Han skal kjede seg i fem min, og ønske å ikke få denne straffen igjen, og dermed slutte å bryte regelen. Badet er et kjedelig rom uten leker. Du setter ham inn der, han ler og går ut. Du tar han inn igjen og holder på dørklinken så han ikke kommer ut. Han har det fint, syns ikke det å komme på badet er en trussel. Straffen har ingen effekt.

 

Gutten bryter regelen og du gir ham to advarsler, som han selvsagt ignorerer, og du tar ham på badet og slukker lyset og holder igjen dørklinken, i la oss si to minutter.

 

1. Gutten gråter og vil ut, men du holder fremdeles igjen døra. Sier til ham gjennom døra at dette er straffen han får om han bryter regelen.

 

2. Gutten er stille der inne, prøver å dytte på døra. Sier " kan jeg komme ut snart?" i en alminnelig tone. Du sier: "snart. 1 min igjen nå." Når gutten så kommer ut sier du: "det er ikke hyggelig å være på mørke badet. Så du må slutte med å bryte den regelen."

 

Er 2. like ille som 1.?

Er det ok med time-out på badet med lyset på, men mor/far holder igjen dørklinken i x min?

Er det ok med time-out på badet med lys på og åpen dør?

Er det ok med time-out på rom der barnet kan leke?

Er det ikke ok med time-out på rom i det hele tatt, bare sitte på trappetrinn eller merket område?

Er det ikke ok med time-out i det hele tatt?

 

Til deg med slem far som stengte deg inne:

Var det innestengingen som var vond?

Eller var det det at faren din ønsket deg vondt, foraktet deg kanskje (i øyeblikket), som gjorde mest vondt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...