Gå til innhold

Jeg er en av de damene som har blitt et "monster" etter å ha blitt gravid :P


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

Og jeg må bare få sagt, til damenes forsvar, at: Mange av oss forventer mer av en mann som skal oppdra barn sammen med oss, enn av en som skal "bare" være kjæresten vår.

 

Altså, når man er to har man tid for seg selv, man kan kose seg hjemme, eller dra på fest, enten sammen eller hver for seg. Man har tid til å sove lenge om morgenen og kan ta seg god tid til litt ekstra sengekos før man står opp. Man har energi til å gi det lille ekstra for at kjæresten skal ha det bra, og man syns det meste er bare kos og stas :)

 

Når vi begynner, allerede som gravide, å se for oss tilværelsen som foreldre, går det opp et lite lys for oss, og det dere ser på som et helvete, er faktisk bare oss som prøver å få dere til å forstå at livet vil ikke fortsette på helt samme måte etter fødsel.

 

Et lite barn vil kreve at en av oss står opp og gir det mat(som oftest mor, men i dagens mme-samfunn kan far like gjerne gjøre denne jobben, eller om mor pumper seg).

Et lite barn fører til at en av oss må pent være hjemme på fredager og lørdager, med mindre vi skaffer barnevakt.

Et lite barn tapper oss ubevisst for en gooood del energi den første tiden(og også senere, på småbarnsnivå,og kanskje enda mer som skolebarn, før bekymringene topper seg når h*n blir tenåring)

Et lite barn skal alltid gå foran dine,og våre behov, og jeg kommer ikke til å la barnet gå for lut og kaldt vann fordi vi skal kose oss...

 

Ser gjentatte steder inne her, men mest på rusmiddelforumet, at mange damer sliter med å få kjærester/samboere til å slutte med hasj. Og at noen få mener at det må da far få lov å fortsette med. til det vil jeg si: Ja, som kjærestepar er det ethvert par sin sak om det skal brukes kun alkohol eller litt hasj i tillegg, og om mannen blir tatt for dette, går det kun utover han selv, mens om han blir tatt for det etter at et barn har kommet til verden, vil flere instanser bli blandet inn, mor kan også bli satt under oppsyn, og barnevernet kan fort bli en del av omgangskretsen til den lille familien. DERFOR vil mange gravide at en kjæreste de tidligere har godtatt at "tar seg en blås" innimellom, nå skal kutte tvert, og om han ikke gjør det, kutter hun ham..De aller fleste gravide damer kutter da ut alkohol uten å syte eller få problemer av den grunn, og etter fødsel vil det også begrense seg av seg selv. Men dette er da et valg man tar, og betyr hasj veldig mye for en, og en vil ikke kutte ut, så kanskje en bør nøye seg med å ha seg selv og en eventuelt kjæreste? Er en såpass egoistisk at hasjbehovet skal komme foran et barn, bør en vel strengt tatt heller skaffe seg en hund eller katt?

Andre stoffer skal jeg ikke gå inn på engang, for da er man narkoman, og bør ikke få barn under noen omstendigheter.

Saken er, at det er greit å skaffe barnevakt for å bli med venner og ta en øl, eller dra i bryllup, for alkohol er lovlig. Men, å skaffe barnevakt for å ta seg en blås blir å gå litt langt..

 

Så ja, vi damer blir sikkert monstre når vi er gravide, men vi prøver faktisk bare å få dere menn til å forstå og innse forandringene før de kommer ramlende ned i hodet på dere. At dere må kjeftes og mases på for at det skal gå inn, er ikke vår skyld :P Vi kjenner graviditeten på kroppen, derfor er det lettere for oss å innse det som skjer, og at ting vil forandre seg. Det er ikke like lett for dere, som bare ser den nusselige, kjærlige,lille jenta deres vokse til det ubeskrivelige, både i fysisk størrelse og psykisk, men vær nå snill og hør på det vi sier, og hvertfall PRØV å respektere oss for det vi forteller, for vi skjønner gjerne litt mer av det som skjer enn dere, selv om vi langt fra skjønner alt vi og!

 

Og for hver gang vi får et fnys, eller en hånlig halvlatter etter å ha ytret noe som for oss er veldig viktig, blir vi verre å ha med og gjøre...Fordi at jo mindre viktige og verdsatte vi føler oss, jo mer jobber vi for å få den reaksjonen og det utfallet vi syns vi fortjener.

 

Beklager kjempelangt innlegg, men ser dette så utrolig mange steder her inne, og ville bare få ned mine tanker rundt det, etter å ha vært mor i snart syv år, og samtidig snart småbarnsmor og alenemor til to syns jeg at jeg har hvertfall bittelitt grunnlag for å uttale meg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...