Mn drømmefødsel! :-) (Laaaang....)

[MonaGlisa]

Hadde lagt ut denne på 3.tri., men kom på at den kanskje bude deles her også... ;-)

 

Her kommer min historie om da Julianne ble født, den 16. juli.

For å begynne med begynnelsen, vi har to barn fra før som blir 12 og ni år gamle i høst. Har hatt to veldig forskjellige fødselserfaringer med disse to. Førstemann var født tre - fire uker før tiden, og vi hadde en del komplikasjoner med ham. Fødselen startet med vannavgang, men fikk ingen rier og måtte settes på drypp. Det ble en lang og smertefull seanse. Han punkterte en lunge under fødselen, og måtte i respirator og kuvøse de første dagene. Dette førte til at jeg ikke fikk noen god start på ammingen, og det hele endte med tillegg til slutt.

Jenta vår på ni år kom ti dager før termin i full fart. Denne gangen startet det med rier, og det hele var over i løpet av fire timer, noe som nesten var for fort. Jeg følte meg nesten snytt for fødselen siden alt gikk så fort. Riene var overkommelige og ingen rifter. Ammingen gikk som en drøm og jeg konstaterte at dette måtte nesten være drømmefødselen. Det var før Julianne kom….

Vi hadde vel egentlig bestemt at to barn var nok, så da skulle man tro at man vet hva som skjer når man ikke bruker prevensjon. Hadde i alle fall gått og hanglet en tid, var ute av form og skikkelig moody. Legen mente jeg var deprimert…. At jeg kunne være gravid var så fjernt at det tok lang tid før vi skjønte at en graviditetstest var på sin plass. Sjokket var stort, men det gikk ikke lang tid før gleden tok overhånd, og ikke minst lettelsen. Jeg hadde vært redd for at noe var alvorlig galt med meg, men dette forklarte jo en hel del av symptomene som hadde plaget meg den siste tiden. Kort sagt har graviditeten gått veldig greit. Ingen vektøkning, det eneste som har plaget meg er antydning til bekkenløsning og litt halsbrann. Terminen var satt til 24. juli, men jeg har hele tiden sagt at denne vil også komme før termin. Ikke har vi visst hvilket kjønn vi ventet, så vi har mange ganger filosofert over hvem som gjemte seg i magen min. Torsdag 15. juli hadde jeg time hos jordmor. Mannen måtte kjøre meg fordi det rett og slett var blitt for tungt for meg. Har 50 minutters kjøretur, så må si at det var godt å slippe å kjøre selv. Jordmora var usikker på om hodet var festet, eller om babyen lå i hodeleie i det hele tatt. Hadde fått konstatert hodeleie for tre uker siden på UL, så tok ikke dette så tungt. Ble enige om at jeg ikke trengte ny time da jeg mest sannsynlig ville føde innen to uker. Begynte å bli ganske lei nå, kroppen føltes tung og troa på at jeg skulle nedkomme før termin var begynt å bli til tvil…. Hadde hatt en del masrier og sterke kynnere i dagene før uten at jeg tok dette som noe tegn. Dro hjem fra jordmor og gikk til sengs. Var sliten etter lang kjøretur, og sov i tre timer.

På kvelden satt jeg hjemme i stua og prata med datteren min. Mannen dro en tur ut. Han skulle bare være borte en liten halvtime. På spøk spurte jeg om han hadde huska tlf. Trodde jo egentlig ikke at noe skulle skje i løpet av denne korte tida. Plutselig kjenner jeg at det renner, akkurat som når man får mens. Spratt opp midt i en setning og løp ut på badet. Datteren min så ut som et spørsmålstegn stakkar. Skjønte fort at her var det vannet som gikk. Endelig! Vannet var klart og blankt, ikke noe som tydet på stress hos babyen. Sendte melding til mannen om at nå var vannet gått. Tror det tok bortimot 20 sekunder før han ringte tilbake. Han ble rimelig stressa. Fem minutter senere var han hjemme. Ringte føden og sa fra om at vi kommer inn på sjekk. Siden vi hadde en liten time å kjøre ville jeg være på den sikre siden og ikke risikere å føde i bilen. Sist fødsel tok det bare minutter etter vannet gikk før babyen var ute, men da hadde jeg rier i forkant. Fikk forklart ungene at nå må mamma av gårde fordi vannet var gått. Sønnen min skjønte ikke alvoret med det samme og trodde det var feil med vannet på kjøkkenet. Haha!!!!! Ungene ble kjørt til bestemor og vi tok fatt på veien til føden. Klokka var da kvart over ti på kvelden.

En time senere ankom vi fødeavdelingen og ble tatt i mot av en koselig ung jordmor, den samme som tok i mot meg da jeg var inne til innskrivning. Hadde ennå ikke fått skikkelige rier, så derfor ville hun ikke sjekke åpning, men ble satt på ctg- registrering. Alt var fint med den lille, og riene begynte å ta seg opp. Fikk tildelt et rom, enerom, og mannen fikk egen seng. Fikk beskjed om at dette kunne ta tid, så vi slo oss til ro inne på rommet. Det gikk derimot ikke lange tiden før riene kom regelmessig. Jeg gikk på do og konstaterte at det kom en del slim med blod i, så gikk ut til jordmor og ga beskjed. Da ville hun sjekke åpning. Hadde da 3- 4 cm allerede. (Da hadde nok masriene sin funksjon likevel). - Her blir det fødsel i natt, sier hun med et stort smil. Satte klyx og gjorde meg klar for å innta fødestua. Dette gikk på skinner! Kjente at kroppen jobbet. Jeg konsentrert meg om å slappe av. For mange år siden deltok jeg på kurs i avspenningsøvelser, og disse kom til nytte nå. Denne gangen hadde jeg lest meg opp på hva som egentlig skjer under fødsel, hvordan babyen beveger seg nedover i bekkenet og hvordan den skrur seg ut. Hadde ikke bitt meg særlig merke i disse artiklene ved de to tidligere fødslene, eller så var jeg bare mer bevisst på dem denne gangen. Riene kom med et par minutters mellomrom nå. Klokka er ca 01.00. Det er blitt 16. juli. Jeg ble satt på ctg igjen for å følge med at den lille hadde det bra. Satt med dette i ca. en halv time, samtidig som jeg pustet meg gjennom rier. Alt er fint med den lille. Hadde plassert meg i godstolen på fødestua og nøt utsikten mellom riene. Dette var en sommernatt av de sjeldne denne sommeren i nord- Norge. Sola skinte inn på fødestua og stemningen var magisk. Nå begynte jeg å kjenne riene skikkelig. Pustet meg godt gjennom dem, men de begynte virkelig å bli vonde. Spurte da om det var noen som satte akupunktur. – Det gjør jeg, sier jordmor. Så da ble det slik. Fikk to nåler i hver fot, og to i hvert øre. Det var som å slå på en bryter. Riene kom like tett, men kjente ikke halvparten av smertene. Kunne igjen la kroppe jobbe, jeg pustet og slappet av. Fikk masse skryt fra jordmor, noe som motiverte rikelig. Mannen min la på kalde kluter og bar drikke til meg. Mellom riene gikk samtalen lett. Vi snakket om alt mulig og nøt den nydelige sommernatten. Fikk justert fødesengen slik at jeg kunne sitte godt opp. Hadde bestemt meg på forhånd at jeg skulle sitte eller stå og føde, for at tyngdekraften skulle jobbe for oss. Må bare si at dette fungerte praktfullt. Jeg følte hele tiden at jeg hadde kontroll. Alt foregikk på mine premisser. Klokka begynte å nærme seg halv tre. – Jeg tror babyen er ute før kl. 03.00, sier jeg. Mannen mente før kl halv tre. Hadde nå 8 cm åpning. Jeg kjenner babyen beveger seg nedover, at den skrur hodet nedover. Jeg konsentrerer meg om pusten, og at kjeven skal slappe av. Samtidig slipper jeg bekkenmuskulaturen og lar kroppen gjøre jobben. Jeg kjenner at dette fungerer, at dette er riktig. Snart er knøttet hos oss. Jeg begynner nå å få lette pressrier. Lar bare kroppen flyte med. Presser ikke med ennå. Er ikke helt klar, jordmor kjenner en liten kant og ber meg vente med å presse aktivt. Det går helt fint. Klokka passerer 03.00. Nå må jordmor fjerne nålene for nå er det snart klart for å presse. Smertene som så langt har vært overkommelige begynner nå å bli merkbart hardere, men nå skal jeg snart presse. Det betyr at vi snart skal møte dette lille vidunderet som har bodd i magen min de siste ni månedene. Jeg føler fortsatt at jeg har kontroll, og kjenner at hodet snart er ved åpningen. Presser lett nå, samtidig som jeg kjenner den lille kroppen beveger seg nedover og nedover. – Nå kan du presse, sier jordmor. Da starter noen intense minutter. Jeg presser. Jeg holder meg fast i et håndtak over senga, samtidig som jeg lar kroppen være tung, slipper bekkenet og bruker magemusklene og presser det jeg er god for. Kjenner at hodet dreier seg utover. – Nå ser jeg hodet, sier jordmor. - Det har masse hår, sier jeg og ler litt. - Det har du sannelig rett i, sier jordmor. Regnet med dette siden våre to eldste også kom med masse hår. Må vente på ny rie, nå står knøttet i åpningen. – Nå må du presse! Jeg presser! Kjenner siste dreiing, og her kommer hodet. Venter på neste rie, den kommer etter noen få sekunder. Kjenner hvordan kroppen kommer etter, resten av fostervannet fosser ut og all smerten er borte….. Jeg får denne våte bylten opp på magen og den skriker av sin lungers kraft! Endelig er du her!!!!! – Ser du hva det er? spør jeg mannen min. – Jeg tror det er ei jente, sier han. Da tar jordmor og løfter henne opp slik at jeg får se, og jo da, det er ei stor jente. – Nå vet jeg ei som blir glad! hulker jeg. Storesøster har hele tiden ønsket at det ble ei lillesøster, så hennes største ønske har nå blitt oppfylt. Kl. 03.20 kom lille store Julianne til verden. Hun var 4015 gram og 51 cm. lang. Jeg ligger med henne på magen. Lukter, stryker og ser. Hun er perfekt med sine ti tær, ti fingre, masse mørkt hår og myke kropp. Vi pakker henne inn i håndklær og tepper. Hun får ligge der lenge. Det tar noen få minutter før hun begynner å lete…. Jeg løfter henne i posisjon og straks suger hun seg fast. Det må være den deiligste følelsen noen gang. Hun er sterk, det kjenner jeg. Hun ser opp på meg med mørke øyne. – Dette gjør jeg gjerne igjen! sier jeg. Morkaka kommer på kommando. Den er stor. – Hun har hatt det godt, sier jordmor og ler. – også er den hjerteformet. Jeg er spent på om jeg revnet mye. Det kjennes ikke slik ut. – Jeg syr tre pyntesting, sier jordmor. Det er ikke ille! Jeg er svært fornøyd. Pappa får holde jenta si mens jeg blir sydd. Der sitter de i solskinnet kl. 04 om morningen og har sitt første møte. Han prater og pludrer med henne, mens han blir nøye iakttatt. Hun er veldig våken den første timen. Etterpå får vi være alene, vi tre. Hun suger seg fast igjen og ligger ved brystet lenge. Vi voksne er trøtte og kl 5 drar pappa hjem til de to eldste. Han skal overbringe nyheten om den nye verdensborger. Lillemor og jeg blir kjørt inn på rommet vårt. Jeg får selvsagt ikke sove med det første. Blir bare liggende å se på den lille. Jeg klarer ikke å se meg mett. Blir sittende i senga med henne på brystet til kl er 7 om morgenen. Da må jeg legge henne over i egen seng for nå må jeg også ha litt søvn. Dette må etter min mening være den perfekte fødsel. Jeg sitter igjen med en følelse av at dette skal jeg gjøre flere ganger. Jeg begynner å nærme meg 40 år, men en til rekker jeg…..