Gå til innhold

Er helt utslitt:(


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

Mitt første barn, trodde alt skulle være SÅ koselig og fint, MEN...endte opp med Kolikk, KISS KIDD og nylig ørebetennelse og hals med sykehusopphold i 4 dager:( og attpåtil brystbetennelse..maks uflaks!

 

Alt er falt helt i grus for meg..jeg elsker barnet over alt på jord, MEN jeg er så himla sliten;(;( jeg føler jeg ikke får gjort noen ting, hverken husarbeid eller annet...ALT dreier seg om barnet!!Forholdet mellom meg og sambo knaker også nå pga dette;(

Flere som har det slik?Føler meg så alene;(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Uff, så utrolig slitsomt!

Jeg var helt på felgen det første halvåret med nr 1. Hun skrek og skrek, det var masse nattevåk, og jeg slet med ammingen. Vi har ingen familie i nærheten og ikke så gøy å spørre venner om å passe en skrikerunge... Når man er så sliten blir man mer nærtagende og terskelen for krangling i heimen blir mye lavere. Mitt råd er: Få litt tid uten babyen hver dag! Legg deg og sov, les en bok i fred og ro, ta en shoppingtur, gå en tur, treff en venninne. Snakk med mannen din, del på det mest nødvendige husarbeidet, og la resten være. Ting går seg alltid til, og jeg synes det å ha barn bare er blitt bedre og bedre med tida! Nå er "skrikerungen" her ei blid og fornøyd jente på drøyt 2 år og lillebror på 1 mnd er heldigvis mye roligere. Lykke til og stor klem til deg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar:)

Trist når det er slik:(

Sambo begynner å lure på om det er noe annet galt med barnet...hum, vet ikke hva jeg skal tro..hun har hatt 3 dager nå hvor hun har vært ganske kolikkfri, men så plutselig idag slo hun til igjen med kolikkskrikingen sin;(

I tillegg har jeg alt for lite melk så hun får MME. Dette medfører jo ekstra arbeid med vasking og koking av flasker til en hver tid..

Nå føler jeg at jeg bare klager, huffda..jeg elsker henne virkelig over alt i verden, men er bare helt nedbrent, mest lyst til å begynne å jobbe igjen:(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

vet hvordan du har det, her er jenta vår akkurat blitt 4 mnd å ting har begynt å roe seg litt, når det sto på som værst hær sykmeldte samboern seg å vi sov på skift, han måtta si til legen at det var han som var utslitt på grunn av dattra vår. det som var reddingen i forhold til husarbeid å lignede hær var et moby bæresjal, da kan jeg gjøre alt mulig å jenta sover som en stein så lenge jeg holder med i bevegelse, å når det er sikkelig ille pakker jeg henne i sjalet å tar knebøy ;) se det positive, man blir sikkelig sprek av kolikkunge;) jeg sluttet å amme, fordi det ble bare pes for oss, gikk over til kun flaskemating, syns det var så hærlig å amme, men årket ikke styret når vi ikke fikk det til årtlig... lykke til, håper der bedrer seg snart...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 uker senere...

det eneste jeg kan trøste deg med er at det går faktisk over, selv om jeg ikke klarte å tro på det selv når det sto på som verst. jeg er alenemor oh har nettopp vært gjennom 3mnd med kolikk, det begynte å gi seg for to uker siden, avtok dag for dag i en uke, og nå har han vært kolikkfri i en uke. Endelig er det over og det er nesten glemt/fortrengt allerede.

min roet seg hvis jeg holdt han slik at han lå med magen mot armen min og så gikk vi opp og ned trappa,hehe gikk ned 25kilo på 10 uker :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner meg så igjen. Gledet meg så mye til babyen skulle komme og hadde ikke tenkt tanken over kolikk, hadde hørt om det selvfølgelig. Ungen begynte når han var noen uker gammel. Gikk til manuell terapaut, og det funka ganske bra, men det det tok tid, og var vel bedre rundt 3 mnds alder. men det var tunge og harde mnd. Han skrek hele natta, og jeg ammet meg ihjel. gikk rundt som et spøkelse, og hjemme var det bare krangling. Det blir bedre, og da kan du nyte babyen din, gled deg masse til det! Konsentrer deg kun om babyen, og drit i alt annet. Det gjorde jeg feil, som jeg angrer på-- alt skulle være så ryddig og fint rundt meg, og jeg skulle bare latt det være. med engang ting begynte å bli bra og han begynte å sove, så la jeg han i egen seng og jobbet med å slutte og nattamme, nå er han 6 mnd, sover fra 18-19 til 6-7 om morningen, våknet 0-1 ganger om natten for å få mat, så er snart i mål :) Nyt tiden når det begynner å lysne, lykke til !

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...