Gå til innhold

Min fødehistorie :)


Beatema - venter nr 2:)

Anbefalte innlegg

Malin kom 2. april - og jeg vil gjerne dele historien med dere! :)

(kopierte dette fra bloggen min)

 

Endelig kom jenta vår til verden :) Mine spekulasjoner på fredagsmorgenen ble en realitet, hehe :) Kynnerne jeg kjente var altså rier. Jeg var rolig hele tiden, og regnet med dette kunne ta lang tid. Jeg begynte å ta tiden mellom riene og varigheten på riene i 9-tiden på fredag. Morten hadde satt klokka på kl 10 den dagen, men han stod opp kl 9. Jeg fortalte han at jeg kjente noe annerledes idag, for nå var det faktisk litt vondt å ha kynnere. ( var enda ikke sikker på at det var rier da) Etter en stund med telling av sekunder, fikk vi en oversikt at riene kom hvert 2-5 minutt, og varte mellom 40-50 sekunder. Jeg ringte mamma, og hun sa det kunne jo høres ut som om det var noe på gang. Morten ringte faren sin, de var på hytta da sammen med broren til Morten. De sa jeg absolutt burde ringe til sykehuset for å få en sjekk, og mente jeg skulle ringt enda tidligere, hehe. Ingen tvil fra dem om at det var i gang. Så ringte jeg pappa og sa at vi dro til sykehuset, for noe var kanskje på gang.

 

Kl 1200 ca var vi på sykehuset. Riene kom fremdeles, og var blitt kraftigere. En jordmor satte en rie-måler på meg for å se aktiviteten. Etter en stund med rie-måleren på, viste det tydelig på utskriften at det var rier :) Hun spurte om jeg ville bli sjekket, og det ville jeg. Hun klarte ikke å finne ut om det var blitt noe særlig med åpning, fordi hodet til babyen lå så langt ned, og blokkerte liksom for der åpningen er. Men hun var ikke i tvil om at fødselen var i gang, så jeg slapp å dra hjem igjen. Innlagt ble jeg :D

 

Nå var det bare å vente. Dette kunne jo ta laang tid. Jeg fikk middag kl 1300, men klarte ikke å spise noe særlig. Hadde heldigvis spist frokost tidligere :) Timene gikk sakte, og mot vaktbytte på fødeavdelinga. Kl 1500 kom det inn en annen jordmor og hilste på og spurte hvordan jeg hadde det. Personlig syntes jeg enda ikke det var så veldig vondt fordi jeg forventet hele tiden at det skulle bli vondere. Men selvfølgelig kjente jeg det, hehe.. :) Virket på jordmoren som kom at dette kunne ta flere timer, men hun skulle komme inn å ta en ny rieaktivitet-sjekk om en liten stund. Vannet var jo heller ikke gått enda. Morten var så snill og tålmodig med meg. Han lindret smertene mine ved å massere meg i korsryggen. Så tok jeg meg en varm dusj som lindret litt en liten stund. Litt over kl 1600 kom jordmor inn på rommet mitt for å ta en ny rie-aktivitet. På denne tiden var nok smertene på det verste følte jeg, og jeg sa jeg trodde ikke at jeg kunne klare å ligge i ro så lenge. Men jeg kom meg igjennom det. Vi kunne se på måleren før rien kom, og hvor kraftig den kom til å være. Den var flere ganger på det høyeste, men nå var de ikke så regelmessige lenger. Jordmor kom inn på rommet etter en liten halvtime, men hun ville at jeg skulle ha den på en stund til. Nå var klokken rundt 1700, og jordmor kom inn og tok av rie-måleren. Nå skulle hun sjekke om det var blitt noe åpning. 6 cm var det blitt, men hun kjente at hodet ikke var festet helt enda, så vi måtte bare være tålmodig. Jeg reiste meg opp litt og skulle prøve å bevege meg. 1715 kjente jeg at jeg måtte på do, så jeg gikk på toalettet, men det var ikke på do jeg måtte. Pressriene var kommet!

 

Jordmor fortalte Morten mens jeg var på tur til toalettet at jeg måtte si i fra hvis jeg følte at jeg måtte presse. Jeg kom tilbake og fortalte at nå føles det ut som jeg må presse. Det var en annen fødsel på gang samtidig, hun skulle føde i badekar. Jordmor hadde spurt meg tidligere om jeg kunne tenke meg det, men det ble ikke tid å vente på det. Dermed måtte vi på "reservefødestua". Jeg fikk lagt meg i fødesengen, åpningen ble sjekket; FULL ÅPNING. Så fra 6 cm til 10 cm gikk det altså bare 20 minutter ca. De måtte ta vannet mitt. Jeg fikk lystgass, men følte egentlig ingen virkning av den. Nå måtte jeg bare presse ved neste ri sa jordmor. Rien kom fort, og jeg pressa. Neste ri kom, og jeg pressa, men jeg følte jeg ikke klarte mer, hehe.. Nå var pulsen til babyen ganske lav sa de, så nå måtte jeg bare presse med alle krefter jeg hadde igjen. Så VIPS var lille Malin kommet til verden :) Klokken var blitt 1738, så det gikk virkelig fort på slutten. Det ble en god del sting desverre, siden hun kom ut så raskt. Malin var helt perfekt. Jeg var oppe og gikk med en gang etter fødselen. Fikk være med når de skulle veie og måle henne. Hun var 3200 gram og 50 cm lang. Jordmor og barnepleier sa at det var skjeldent noen var oppe og gikk så raskt. Og de hadde aldri sett noen så rolig og uttrykt seg så lite under en fødsel. ;) Litt stolt av det. Men enda stoltere er jeg av lille jenta mi som er verdens nydeligste:)

 

Slik ble min fødsel :)

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...