Gå til innhold

Da ble det marsbarn på meg også...


vimsan

Anbefalte innlegg

Lørdag satte jeg i gang med husvask og fikk vasket alle rom unntatt en bod. Så lagde jeg pizza til broren min skulle komme på besøk. Utpå kvelden kjente jeg at kynnerene ble litt sterkere, men tenkte ikke mer over det. Klokken 21 forstod jeg at dette kunne være rier og ringte føden for å gjøre de oppmerksomme på at jeg kanskje kom inn i løpet av natten da dette virket som rier. Jeg ringte mamma som skulle passe minstejenta (de to største var begge invitert på hytteturer). Mamma hadde vart ute og spist med mannen sin og var på vei hjemø Siden jeg bor på veien hjem, stoppet hun innom og tok med seg den litt forfjamsede og halvsovende lillejenta. Så tok jeg oppvasken og ryddet kjøkkenet ferdig.

Klokken 22 sa jeg at vi burde tenke på å reise. Da sa både mann og storebror at det synes de jeg burde gjøre nå, for nå var de ganske nervøse begge to. Jeg lo litt og sa jaja, så gjør vi det da, men det er mange timer igjen. Vi kom til Drammen sykehus litt over 22.30, fikk rom og ble skrevet inn. 3 cm åpning. Ikke mye tenkte jeg og sa til mannen min "sikkert 5-6 timer igjen" og jeg forberedte meg på at dette skulle gjøre like vondt som de andre to gangene. Jeg ba om akupunktur. Jordmor satte nålene og så sa jeg at vannet gikk ved hjelp av nåler sist, så jeg ville ha av meg buksa. Fikk dratt den av med nåler i føttene og så gikk vannet. Så husker jeg ikke noe annet enn at vannet står på. Så kommer pressriene. 3 stk, så var han ute og på armen min. Vi ser på klokken. Det er akkurat 3 timer siden vi reiste hjemmefra. Gutten vår var 52 cm og 3760 gram og han er selvølgelig verdens skjønneste lille gutt:-)

 

Klokken 7 på morgenen hentet de gutten for oksygenprøve (rutine) og oppdaget at han hadde hatt en litt tøff start. Jeg fikk ikke til å få han ut på et press, så jeg brukte 2 press. Et på hodet og et på skuldrene. Gutten hadde da en del forstevann i lungene og var kvalm, uvel og pustet litt urolig, men etter en time så de at det ikke var noen fare og jeg fikk han tilbake.

 

Så startet etterriene. Disse blir verre for hvert barn, men jeg hadde så kraftige at tårene rant og jeg hadde pressrier på nytt. Etter en dag med disse smertene fikk jeg ultralyd og de fant at an blodkake hadde satt seg fast i skjeden. Den gode nyheten var at de ikke trengte å legge meg i narkose for å fjerne den, men de kunne fjerne den gynekologisk. Etter at de fjernet denne, fikk mor og barn endelig tid til å nyte hverandre uten besøk av noen på sykehuset (unntak er pappa og søsken så klart).

Vi er kommet hjem og i rutine. Gutten kaster ikke lenger opp forstervann, men gulper en del melk.

Nå ligger gutten rolig og sover i sengen sin. Han er litt kjedelig der han ligger. Det synes i alle fall storesøster som snart er 2 år. Men du verden så mye suss han får av henne.

 

Da har jeg delt min historie:-) Venter spent og vil oppdatere hver dag på om det kommer flere babyer. Lykke til alle mammaene. Nå er det ikke lenge til det er din tur:-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Så spennende og gratulerer så masse, og nå er det snart min tur ja!

 

De siste ukene har gått fantastisk fort, men jeg merker at de siste dagene har gått sakte, og det virker spm det er en stund igjen, så det hadde nok ikke gjort meg noe å fått møte henne litt før! :-)

 

Kos dere masse med den nye og hverandre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Håper min 4 går like fort! :)Men det er noen år siden sist så det spørs vel....

Gratulerer med den lille prinsen og kos dere masse:)))

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gratulerer så mye med gutten - det høres ut som du hadde en grei fødsel.

 

Her ble det også marsbaby...Jeg hadde jo ventet meg å gå både på overtid og å bruke mange timer på fødselen siden jeg var førstegangsfødende. Men neida.. 26 mars kom jenta i full fart - fra jeg skjønte at noe var på gang og til hun var ute, tok det 3,5 timer. Så jeg kan vel si jeg føler meg litt heldig akkurat der:) Jenta er litt prematur, og har hatt gulsott, men den er nå på bedringens vei. Nå mates hun hver 3. time for å være sikker på at hun legger på seg i rekordfart:)

 

Ellers ønsker jeg alle andre april mammaer en riktig god påske, og ikke minst, en enkel og grei fødsel når det blir deres tur!

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...