Gå til innhold

huff, glad stress ikke starter fødsler. Opplevd alle mors skrekk..


Isabella.04.10

Anbefalte innlegg

Ville bare fortelle en skrekk-opplevelse jeg hadde i dag.. Jeg lå og sov i flere timer etter at sønnen min hadde stått opp. Pappan passet på han. Gutten min er 2 år og 9 mnd, og plutselig var han vekke.. Jeg bråvåknet da pappan kom og spurte om jeg hadde sett gutten vår.. vi lette i hele leilgheten, oppe hos farfaren, rundt huset, ned gata til postkassa, 2 av de nærmeste lekeplassene.. ingen gutt å se. Jeg har 15 dager til termin, så folk så ganske rart på meg når jeg kom løpende med den svære magen min. Må ha vært litt av et syn!

 

En nabo jeg aldri har hilst på begynnte å lete også... og farfaren til sønnen vår. Jeg og min samboer tok bilen og kjørte ned mot barnehagen som er ca 600 meter fra der vi bor.. plutselig kom en politibil mot oss, og jeg hoppet ut og stoppet dem, spurte om de hadde sett en liten gutt. De smilte og sa at "ja, han er her!" Jeg trodde jeg skulle knekke helt sammen, røsket opp bakdøra og der satt han. Huff, så lei seg han var!

 

Vår smarte smarte gutt hadde funnet ut at han ville ha grøt, så han hadde gått ned mot butikken (ca 800-900 meter fra der vi bor) En dame hadde sett han stå midt i hovedveien, og bare åpnet døren sin og røsket han inn i bilen sin.. og ringt politiet. Politiet hadde nettop plukket han opp, og sa de var glad de fant oss så fort. Jeg er så glad for at det gikk så bra som det gjorde!! Både pappan og sønnen min fikk noen sinte toner etterpå, men jeg vet ikke helt hva man skal si i sånne situasjoner.

 

Anbefaler alle å skrive navn, adresse og nummer i alle mulige klær.. man tror jo alltid at slikt skjer ikke meg og mine.. men huff, det går fort!! 5 min var han vekke før faren oppdaget det.. mer skal ikke til. Var litt redd for at fødselen skulle starte mens jeg lette etter han. Nå tør jeg aldri å sove igjen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Oi, ja det må jeg tro har satt støkken i deg.

Fy så ekkelt, stakkars deg.

 

Tipper du var en stykk lettet mamma når dere fant han igjen.

 

Ja, de er kjappe.

Men hadde nok tatt den 5 min. vekke med en klype med salt.

Mannfolk er ikke så gode med tid har jeg erfart hehe.

Men lært, det er nok sikkert at han har....uff....kunne gått så gale.

 

Jeg tror også de små i magen holder seg godt fast under stress, selv om det sies at en ikke skal stresse...

Har hatt noen stress turer jeg også, der jeg har vært sikker på at nå starter fødselen...men neida... bare masse vondt i bekkenet om natta:-)

 

Ha en go kveld.:-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

å stakars deg må vere forferdelig følelse null kontroll liksom....

men stakars mann sier jeg bare,jeg hadde klikka så sykt på han..!

Mannfolk er generelt så sinnsykt distre,å ikke minst trege i oppfattelsen grrr......er litt hormonell her kjenner jeg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg var ganske redd og stressa.. glemte helt vekk den svære magen og bekkenløsning.. lurer veldig på hva naboene rundt her tenkte da de så meg :P Det første gutten min sa i dag da han våknet, var at han ville på butikken og kjøpe grøt... HUFF!! måtte jo på butikken i gårkveld og bare hamstre masse grøt så det aldri blir tomt igjen! :P hehe

 

Ja, disse gutta er bare helt vimsete og tar det meste for gitt. Det jeg holdt på å klikke mest for på min samboer, var da han sa at "nå burde han ha lært (sønnen vår), så nå trenger vi ikke passe SÅÅÅ godt på lenger, nå tør han nok ikke gå så langt!" Men håper og tror at han ikke tør å la gutten vår leke ute alene igjen uten å ha ører og øyne åpne.

 

Etter den turen der har jeg vært EKSTREMT plaget med kynnere.. de er så sterk og varer så utrolig lenge at jeg blir sprø. Gleder meg så enormt til jeg har jenta mi i armene mine og hun kan hilse på sin lure storebror <3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Unnskyld at jeg må le litt... Men disse barna. Selv har jeg ikke barn enda, men tre tantebarn og har opplevd å fått tlf ifra naboen imens jeg har vært på ferie "celine sitter i sandkassen vår, å vi reiser bort nå. Tenkte jeg skulle gi beskjed om at hun er her, og at ingen følger med henne lengere". Takker for beskjeden og ringer illsint til min mor "kan ikke den hærsens søsteren min passe på barna sine??? Celine sitter i sandkassen oppe hos presten" (jeg var så sint fordi jeg lå å sov når naboen/presten ringte), til svar fikk jeg av mamma "å jeg trodde hun hadde tatt seg en tur over jorde til oldefar for å få seg en is".

 

Men jeg skjønner godt at du ble redd, og det vil nok sitte i deg i noen dager. Så kan jeg trøste deg med at stress motvirker det hormonet som gjør at man gjærne føder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...