Noen som har gode råd???

[Anonym bruker]

Hei.

Oppdaget midten på desember at min kjære sambo/forlovede (har vært sammen siden mai 2006) hadde planer om å møte en tidligere sexpartner den kvelden han skulla på julebord gjennom jobb. Hun avvviste ham på meldingen så jeg. Dette oppdaget jeg på FB. Han skjønner ikke hva han tenkte på i det hele tatt, men skal man tro det eller ikke da :-/ Vi har snakket mye om det og han sier at det bare er å spørre, så skal han svare så godt som over hode mulig. Har hatt en veldig vanskelig tid etter dette. Jula ble helt ødelagt med mye gråting på meg :-( Han er villig til å skifte job (nærmere hjem), kutte ut mobil osv, men det er jo ikke rette veien. Før dette skjedde, kriblet det i magen hver gang det nærmet seg at han var hjemme fra job eller når jeg hørte sanger fra den tiden vi ble sammen. Dette har ikke kommet tilbake, for alt dette gjør så innmari vondt :-( Noen dager går greit, men så er det de dagene som er helt pyton :-( Når fødselen nærmer seg nå, så er jeg så redd for å gi ham en skikkelig skyllebøtte når jeg har det på det vondeste under fødselen. Det er sikkert fortjent, men det er ikke noe morro å tenke på at en skal gjøre slik, for denne fødselen får vi ikke tilbake. Han sier at vil jeg jage ham på gangen, så får jeg det.

Det er han som har gjordt meg vondt, men så føler jeg at det er han som skal trøste meg også :-/

[Yvonne79]

Usj, så vondt Hva sto det egentlig i meldingen han sendte henne?

[Anonym bruker]

Om hun tok imot besøk utpå lørdagskvelden. Hvis hun hadde en venninne på besøk, så hadde ikke det noe å si. Gidda ikke å være på julebordet hele kvelden, han hadde nok med kollegene ellers i året.

 

Hun svarte på denne meldingen med at det var den mest frempå mellinga hun hadde fått den uka, og at han måtte gå å være sosial blant kollegene sine.

 

Så svarte han med det, at det er lov å prøve seg, for det var vel morgenkåtheta som hadde tatt overhånd.

 

Jeg fikk ut av ham at det var ei som han hadde hatt sexuelt forhold til før min tid, så det er klart og tydelig hva han hadde tenkt med det besøket, for han hadde ikke kontakt med henne på noen annen måte.

 

Det er så sårt at han kan finne på noe slikt, og det er bare etter 3,5 år sammen :-( Hva kan han gjøre om 5 år eller 7 år? Det viser seg også at han var på klassetreff sammens med denne damen også på juli i fjor. Hva som skjedde da, har jeg ikke peiling på, men noe var det sikkert da også :-( Han kunne godt ha gjordt noe, for han sov hos sine foreldre begge gangene, for det er et stykke fra der vi bor.

[Anonym bruker]

Unnskyld at jeg sier det. Men jeg hadde gitt han en på tygga og forlatt han. Latt han sotte igjen som en idiot og latt han lide for hva han har gjort... Hos meg finnest det null tolleranse for sånt... Har vært i et forhold tidligere hvor min forlovede var utro stadig vekk. Forbedrett seg aldri. Nå er det 4 år siden vi gikk ifra hverandre, å den dag i dag er han fortsatt like masse utro mot sin nåværende kjæreste.

 

Jeg forstår det ikke er lett med tanke på babyen som dere har i vente.

[Anonym bruker]

Hei.

Må si jeg hadde lyst til å gi ham en kraftig en på tygga ja, og det sa jeg til ham den dagen jeg fant det ut. Han ga meg frie tøyler, så hadde jeg lyst til det, så var det bare å slå ivei.

Det er ikke lengre enn 4 år siden jeg kom meg ut av et samboerskap på 18 år, og den gang var jeg så ferdig som det gikk ann å bli. Der hadde det vært mye opp og ned de siste 6 årene. Han ville ha både partnerbytte, 2 damer samtidig, litt grovere sex enn meg og selvfølgelig er utseende viktig. Dette kunne jeg bare ikke konkurere med, for det er ikke meg. Så når jeg dro for litt over 4 år siden så var jeg helt total ferdig med ham, og det var godt :-)

Så det gikk vel 5 mnd før jeg traff ham jeg er forlovet med i dag. Vi snakket mye før vi ble ett par, ang om jeg ville ha flere barn (har 2 barn med eks), hvor vi eventuelt skulle bosette oss, sex, utroskap, oppdragelse av barn, hva vi setter pris på og prioriterer. Alt hadde vi klart før vi ble enige om å prøve oss som ett par.

Jeg er 5 år gamlere enn ham og føler på alderen i forhold til barna som vi har/får sammen. Derfor det ble slik hastverk med å få barn for oss. Fikk en pike i 2008 og venter nå 1 april baby nr 2.

 

Det er så vanskelig å få det ut av hode. Har prøvd å ringe damen som han mailet med også, men hun svarer ikke. Da har jeg prøvd både min og hans tlf. Vil gjerne høre hva hun sier, ikke sint eller noe på henne, men vil høre hennes versjon.

Føler for å ha ham på fødselen, så føler jeg det ikke, vanskelig :-( Har ingen andre jeg har lyst til å ha med eller. Alt er så vanskelig, ikke bare nå, men før jeg ble gravid også. Venner finnes det nesten ikke lengre, føler man blir prioritert bort. Når folk treffes så er det da bare drikking og festing :-( Jeg er 36 år og føler det er andre ting som barn,familie og venner som betyr mest. Det er det han prioriterer han som jeg er forlovet med nå.

[Yvonne79]

Jeg aner seriøst ikke hva jeg hadde gjort...Uten et barn på vei, hadde jeg nok dumpet han hardt og fort. Det må være ordentlig frustrerende for deg...kanskje han har gått bak ryggen din tidligere også, men kanskje ikke. Kanskje du faktisk kan stole på han, men kanskje ikke. Har opplevd noe lignende med min samboer, men dette skjedde en stund innen vi planla å bli gravide. Jeg sliter likevel utrolig mye med å legge det bak meg og stole på han...tror ikke man kan stole på noen andre enn seg selv her i verden. Men tror du han ville ha dratt til henne hvis hun ikke hadde avvist han, eller er det mulig at han bare ville ha oppmerksomhet fra en annen enn deg? Noen synes jo at dette i seg selv er utrolig spennende og oppkvikkende.

[Anonym bruker]

Hei.

Jeg hadde dumpet ham hvis jeg ikke hadde 2 barn fra før som er knyttet til ham og at dette er vårt andre barn. Da hadde jeg ikke nølet eller. Oppmerksomhet har han til grader mye, for vi koser og prioriterer kjærligheten når vi har anledning. Vi stryker og tar mye på hverandre, ringer flere ganger om dagen også. Er jo spent på om dette med sexen holder, for før dette ble oppdaget, var det lite (kunne bli 3 uker mellom) og etter har det blitt noe helt annet. Men nå begynner det å bli litt på avstand for hans del tror jeg, for han klenger ikke like mye på meg som like etter den episoden.

Han hevder at han ikke hadde klart å gjennomført noe sex med noen pga meg, men som jeg sa til ham " når du står der med en stiv en, så klarer du ikke å avslutte det før du er ferdig" Han tror selv at han hadde klart det, men jeg vet, der tror jeg alle mannfolk er like. Det kan jo være spenningen, men jeg godtar ikke slik i alle fall, han hadde ikke godtatt at jeg hadde gjordt slik han eller.

Håper alt blir lettere etter hvert, men akkurat nå er det under fødselen jeg gruver for.

[Anonym bruker]

Jeg mener at det finnest kun en unnskyldning for utro skap, å det er hvis noen har dopet deg. Hvis ingen har dopet deg og man er utro imot sin partner sier jeg at da elsker man ikke partneren sin høyt nok. Jeg vil si at din partner har vært utro imot deg i tankene sine.

 

Men her er det snakk om 4 barn, så du har litt mer enn bare deg selv å tenke på.

Jeg ville tatt han med på fødselen og ikke spart på en ting. Altså hylt, skreket, klemt, bitt og slått om jeg hadde følt for det.

[Fifrildi]

Først vil jeg si at denne situasjonen høres veldig vanskelig ut å håndtere, og jeg ønsker deg all lykke til.

 

Dernest vil jeg si: Familievernkontor, familievernkontor og familievernkontor. Det hjelper lite å gå rundt i sirkel med dette alene (eller med folk på nett). Ring, avtal time - mannen din sier han vil gjøre "hva som helst" så da har han bare å møte opp.

 

Dere har masse dere trenger profesjonell hjelp til FØR fødselen. Ring i dag!

[Anonym bruker]

Vi har jo snakket og gråt om en annen begge to. Han for at han har påført meg denne smerten og jeg for at det er så innmari vondt i marg og sjel. De største barna skjønner jo ingen ting, men kan ikke si at dette er noe barna trenger å vite, de har nok å stri med etter brudde med faren. Jeg har bestandig hatt den følelsen med kriblende mage og varme når jeg vet han kommer hjem fra job eller bare ser han, men ikke nå :-( likedan når jeg hørte musikk som vi hørte ofte på radio eller spillte hjemme i den tiden vi ble sammen. Kriblende mage og som nyforelsket etter 3,5 år er jo bra, men det hadde vel vart lengre hadde ikke dette skjedd. Han sier at han skal arbeide med at jeg skal få tilbake den følelsen, men hvordan vet ikke jeg. På familievernkontor snakker man jo om det som har skjedd, og det er jo ikke det at vi ikke har eller gjør det, for jeg kan bare begynne å snakke om det når jeg vil. Men å gå i denne uvissheten om det virkelig har skjedd noe eller ikke, er helt pyton. Egentlig for min del så har han vært utro. Lurer jo på om han har kontakt med henne mens han er på job, han kjører matvarer til butikkene og har en egen tlf der. Har sjekket den, men kan jo ikke holde på sånn, da blir det jo alldri jeg kan stole på ham. Det blir vel kanskje jeg må snakke med familievernkontoret, hvis jeg ikke kommer lengre med saken i mitt hode.