Venninne døde under fødsel

[Anonym bruker]

Mistet venninna mi for et par år siden. Hun var 25 år gammel gravid med sitt andre barn. Nå sitter far og datter på 4 igjen alene.

Jeg er gravid med mitt andre barn nå og tenker mye på alt som kan gå galt under fødsel og svangerskap. Vet jeg ikke skal det og at det er mikroskopiske sjanser for at det skjer men når man opplever det så nært blir det bare sånn. Hun døde av fostervannsemboli. Var glødene og full av liv. overlykkelig for å vente sitt andre barn.

[Anonym bruker]

Huff hvor grufullt. må bare spørre, skjedde dette på kirkenes sykehus?

Som du selv skriver er det mikroskopiske sjanser for at det skal skje deg, men skjønner at du har det i tankene. Kondolerers så mye med venninnen din.

[Anonym bruker]

Dette skjedde i Narvik. Forsøker å ikke tenke på det men er klart det dukker opp nå som jeg er gravid. Man får sjokk når noe slikt skjer plutselig uten forvarsel..

[Anonym bruker]

*trøsteklem*

[Anonym bruker]

hadde å en nær person som døde under fødsel. både mor og barn gikk bort. det var på kirkenes sykehus. tenker mye på dette nå som jeg selv er gravid.

[villemoa]

oi, herregud, den saken husker jeg! det var i den tiden jeg gikk gravid med gutten min, så jeg kan love deg jeg var bekymret :s bor selv i narvik og har bodd her i 5-6 år nå.

[Anonym bruker]

Utrolig trist sak som jeg tror mange ble veldig opprørt av. Og vi som jobbet med henne har mange tanker om dette enda. Spesielt vi som har barn men også mange andre prater om denne saken enda og er fremdeles helt sjokkerte.

[Anonym bruker]

Jeg mistet søsteren min (svangerskapsforgiftning/legetabbe)! Ble selv gravid kort tid etterpå, og har nå fått to barn!

Tungt og vanskelig, men ikke mye annet man kan gjøre enn á prøve å se fremover! Forsøk å ikke fokuser på det skumle ( da blir man bare sprø, trust me) kanskje du kan ta kontakt med en jordmor på sykehuset du skal føde på?

Selv måtte jeg fokusere veldig på at jeg selv fikk verdens beste oppfølging og at sjangsene for at det samme skulle skje meg var mikroskopisk! Men det var veldig vanskelig til tider å holde fokus på det positive.......

 

Lykke til da:-D

[Anonym bruker]

Jeg har jobbet på fødeavdelingen som barnepleier (er sykepleierstudent) og der leste jeg tilfeldigvis om fostervannsemboli.

Jeg syns det hørtes helt forferdelig ut.

En tid etter dette kom jeg i snakk med overlegen for kvinnebarn avdelingen på sykehuset, og vi begynte å snakke om fostervannsemboli, dette var noe som hadde gått innpå meg, og da hun tok det opp så jeg mitt snitt til å spørre om det jeg lurte på.

 

Det hun fortalte var at dette var ekstremt sjeldent, ved en stor fødselsavdeling så hendte det en gang på rundt 7-10 år, og tilstanden er 100% dødelig for mor.

Barnet kan reddes, men det er minimale sjanser for dette, og mange ganger blir barnet hjerneskadet.

 

Det trengs en virkelig dreven fødselslege til stede for å vite hva han/hun skal gjøre for å ha sjans til å redde barnet.

BArnet MÅ ut innen 3 min,max 4 min. Det er noe spesielt å skjære ut et barn når man ikke ersikker på hva som egentlig har hendt med mor. Det er ikke tid til bedøvelse, barnet må ut, men mor har ingen puls og ingen hverteaktivitet. Det sier seg selv med dette, at det er vanskelig å redde disse barna.

Det tar også tid å skjære et barn ut.

 

Dette er ikke ment som noen avskrekking i det helatt, dette er bare litt kort om en sværtsjelden fødselskomplikasjon. 1:8000-1:80000fødende rammes i Norge.