Gå til innhold

Plutselig hysterisk 1-åring ved legging - noen råd eller erfaringer å dele?


bønni

Anbefalte innlegg

Hei! Nå er jeg matt... Gutten min på litt over ett år har i det siste vært grei å legge - vi synger nattasang for ham og sovesauen og putter dem begge i senga - og så sitter jeg inne hos ham, helt stille, til han sovner. Han kan klage litt, turne litt eller bare romstere til han sovner. Og han sover godt for tiden også.

 

Men de siste dagene nå har han plutselig endret atferd. Han hyler seg opp i hysteri, så han hoster og brekker seg og blir redd og utrøstelig. Jeg klarer ikke å roe ham på soverommet, må ut og "vekke ham opp" og så la ham finne roen og trøttheten igjen.... de siste dagene har jeg bare klart å sovne ham i fanget mitt ved at jeg i min oppråddhet ringer samoberen som er på jobb - det er vel søvndyssende å høre på en sånn telefonsamtale da....

 

Hva gjør jeg? I går tenkte jeg han kanskje var blitt for trøtt før leggetid, i dag var jeg mer riktig ute med leggetidspkt i forhold til trøtthet.

 

Han har hatt en fin dag, og vært i godt humør.

 

Gruer meg til i morgen. I dag skrek han så han kastet opp, selv mens jeg holdt ham. Stabukken min.

 

Noen som har noen innspill til meg? Plis. Føler meg liten og udugelig gitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Lillemann hadde også en slik periode der det virket som om han var redd:(

Er jo ikke noe gøy, men du burde nok stå for de rutinene dere har syns jeg. Er ikke bare lett, men vanligvis så gir disse periodene (det kommer nok fler...) seg ganske fort igjen.

 

Har han nettop lært noe nytt? begynt å gå eller noe feks? I slike perioder er det vanlig at de får slike insovningsproblemer. Det fordi det skjer så mye i kroppen og hodet på de små...

En annen ting kan jo være at han nettop har oppdaget egen vilje?

At det rett og slett er en protest for å skjekke hvor langt han kan gå! Da er det i tilfelle hvertfall viktig at du ikke gir deg!

Noen få barn blir jo også mørkeredde såpass så tidlig... Kan jo prøve med et lite dust lys. Sånn til å ha i stikkontakten feks..

Men det er jo desverre slik at som oftest så vet vi jo ikke grunnen til at de små oppfører seg som de gjør...

Prøv å trøst så godt du kan , men vær likevel bestemt på at det er natta når han først er lagt!

Lykke til:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som så mye annet så virker det som om dette også bare er en fase - med mindre han har vondt et sted, eller er syk? Greit å utelukke sånt som sykdom, smerte, sult, tørst, osv - men det vet du sikkert ;)

 

Hadde det vært meg så tror jeg at jeg hadde hatt ham i stua til han var kjempetrøtt, eventuelt til han sovnet på fanget, også lagt ham i sengen sin. Så går det jo ann å prøve den gamle metoden etter noen dager?

 

Det er jo mye vilje i den alderen også - kanskje han rett og slett ikke _vil_ sove, men heller vil være oppe sammen med deg? Prøv å endre rutinene - senere legging? Lysere? Lese bok? Kose i sengen sammen med deg? Sover han på eget rom? Kanskje han for en liten stund trenger å sove sammen med dere?

 

Ikke greit det der - jeg vet alt som søvnproblemer :P

 

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar! Så fint å få to forskjellig konklusjoner :-) det illustrere jo litt at det ikke er noen fasit. Jeg har tenkt litt som førstemann sa, at jeg prøvde å holde på rutinene. Tror jeg strakk den strikken litt for langt i går, tror ikke det er noen hjelp i å være konsekvent når han er sånn. Så i morgen skal jeg prøve å trøtte ham ut i stua, i fanget mitt.... får se hva jeg kommer på. Men vil at han skal glemme de vonde assosiasjonene til senga - så kanskje det går seg til igjen etterpå. Jeg kan godt ta en leggetørn med ham hvis han er sinna, men ikke hvis han blir så redd og fortvilet som nå :-(

 

Tror ikke han har vondt - er litt forkjøla, så hoster litt når han skriker mye. Og så har jo melkeallergien sin, så jeg vrir hjernen og tenker etter om han har fått i seg noe han ikke tåler - men tror ikke det. Dessuten sover han jo godt når han først har sovnet.

 

Jeg har forresten begynt å jobbe etter fire uker ferie - kanskje han merker at jeg ikke er hjemme på formiddagen, jeg var stort sett alene med ham hele dagen i ferien siden pappan var mye opptatt. Det er pappan som er sammen med ham mens jeg jobber 50 %. De to har det kjempekoselig og kjenner hverandre såklart, men kanskje det er litt tilvenning allikvel....

 

Jaja, man spekulerer og spekulerer når noe skjærer seg. Og så går det seg plutselig til igjen :-)

 

Han sover forøvrig på samme rom som oss (har bare det ene soverommet), men i egen seng. Og jeg saaaaaaaaaaavner den lille sovekroppen i senga mi rett som det er ;-) Men han trengte å sove oppi den lille bingen sin for å sove lange nattestrekk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ikke helt ukjent - sitt på en stol ved siden av sengen - ev litt unna om det går. Nynne til han sovner.

 

Husk å snakke med ham om det som skal skje før leggingen begynner og hvor du kommer til å være. Dersom han reiser seg opp - en advarsel (legg deg ned, ellers går mamma ut...) kan kreve en del ganger før det funker, men funket til slutt for oss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det høres akkurat ut som den oppskriften vi følger til vanlig, lille sprelle :-) Bortsett fra at jeg ikke gjør noe vesen av at han reiser seg opp og romsterer rundt - han legger seg ned igjen selv når han blir trøtt nok, som regel ganske fort. Men denne uka har det bare skåret seg fullstendig. Mulig han ikke har vært i form - han ble dårlig i dag morges, med oppkast og diare. Bedre nå tror jeg. Så i kveld fikk han sovne i voksensenga, helt uten gråt. Mammahjertet ville ikke høre på gråt i kveld, han trenger vel litt ekstrakos for tiden. Når han er frisk er jeg klar for ny "sove-i-senga-si"-runde ;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg oppdaget forundret at mini sovner SÅ mye lettere om jeg ikke er i rommet! For ca 2-3 uker siden var mini ekstremt mammadalt. Jeg trodde han sov når jeg gikk og ble stoppet av et hylskrik, han skulle virkelig ikke bli forlatt! I stedenfor å stoppe å bli der til han sovnet igjen, satte jeg med på utsiden av døra og "hysset" når han skreit (det er han vant til fra før), etter noen minutter var det stille igjen. Og etter kanskje 20min var jeg sikker på at han sov. Nå synger jeg sangene som før en før og en etter jeg putter han i seng, Og setter meg ved døra og hysser om det trengs. Som regel går det under 5min før han sovner. I dag klagde jeg til mannen, for det tok ca 15min! -Det tok kanskje 20-30 før ;-)

 

Om det er så lurt å forsøke det for deg nå er en anne sak. Om du har misstanke om at han er sjuk, har vondt eller er redd trenger han deg jo!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guten vår begynte slik da jeg begynte i jobb da han var 10 mnd. Vanskelig å legge, våknet veldig ofte om natta osv. Nå når han ble 13 mnd så ble natte-oppvåkninga i hvertfall bedre;) Men legginga styrer vi enda med. Vi ender somregel opp emd å enten la han bare skrike. Men ender somregel opp med å måtte stryke han i hånda til han sovner.. Menmen, bedre det enn opp på natta. På natta virka han nesten litt redd. Jeg tok inn en madrass på siden av ham nå på slutten, så la jeg meg inn dit mnes jeg holdt han i hånda. Bedre det enn å la han sove med oss..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interessant oppdagelse at han sovner kjappere uten deg i rommet, makko. Lurer på om jeg får til det etterhvert jeg? Lilletrollet mitt ble dårlig forrige uke, noen dager etter at legginga ble håpløs. Nå er han helt frisk igjen, og jeg prøver å innlære soving i egen seng igjen. Guri som han skriker :-( Det eneste som får meg til å holde meg standhafitig er at jeg vet at han ikke roer seg lett hverken i fanget mitt eller i voksensenga. Så vi må bare øve. Det gikk litt bedre i dag enn i går, så kanskje jeg øyner håp?? At han vil ha mamma helt inntil er iallefall klart - ikke noe ut-.av-rommet ennå! :-)

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi sitter og holder henne inntill oss, mens hun hviler hodet på skulderen vår. Kinn mot kinn. Veldig koselig. Da blir hun døsin og vi får aldri så mye kos som denne stunden!;) Så lenge vi sitter sånn, har hun følt seg trygg og aldri vært lei seg. Men kunne bli det når vi prøvde å legge henne ned, så måtte være tålmodig noen ganger ja.. Har aldri forlatt henne på rommet når hun gråter hvertfall. Nå kan hun suttre litt, men det varer ikke lenge. Hun er 20 mnd nå, og trenger ikke like lang kosestund før hun godtar å bli lagt ned.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ååååå så koselig det hørtes ut, Christina , nå ble jeg nesten litt misunnelig :-)

 

I kveld har det gått litt bedre med sovning helidgvis. Han gråt litt da jeg la ham, men så fort jeg begynte å fortelle eventyr roet han seg. Lå en stund og surret litt før han sovnet, så jeg brukte vel en halvtime der inne, men da sov han godt, og hadde kost seg i senga mens jeg satt ved siden av. Godt å se :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 7 år senere...

ikke helt ukjent - sitt på en stol ved siden av sengen - ev litt unna om det går. Nynne til han sovner.Husk å snakke med ham om det som skal skje før leggingen begynner og hvor du kommer til å være. Dersom han reiser seg opp - en advarsel (legg deg ned, ellers går mamma ut...) kan kreve en del ganger før det funker, men funket til slutt for oss.

En ettåring???!

 

Anonymous poster hash: 07238...6d0

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...