Gå til innhold

Redd for fødsel???


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

Se under tråden: "Fødselsangst, vurderer dere keisersnitt"

 

http://www.barnimagen.com/forum/thread/140125970

 

Innlegget som ble sendt 17.07.2009 kl. 8.00. Der her meg80 skrevet bl.a.:

 

" Jeg er forøvrig ikke skapt til å føde vaginalt, og jeg er neppe den eneste. Etter min første fødsel, som endte i akutt ks etter mye slit, viste det seg at jeg har en bekkendeformitet som gjør vaginal fødsel umulig. For 100 år siden hadde hverken jeg eller babyen overlevd, gynekologen sa det rett ut til meg. Kjempenaturlig det, ikke sant?"

 

Så denne replikken var du svært uheldig med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Linsey: Mitt ks var ikke planlagt, det var akutt - tatt på 10cm etter å ha presset i to timer. Babyen var stresset, hadde hatt fosterlyd på 180-200 i over en time (heldigvis hadde ikke jeg fått med meg så mye av dette, jeg fikk vite det i ettertid). Jeg lå på operasjonsbordet og var livredd for at babyen skulle være død, og at det var min skyld siden jeg ikke hadde klart å presse ham ut. Blodtrykket mitt sank som en stein da jeg fikk spinalen, og jeg holdt på å besvime. Jeg var knapt bevisst da han ble født, og fikk ikke med meg at han skrek av full hals fra første skund - jeg trodde han var død. Jeg sa om igjen og om igjen: "Puster han? Puster han?" Da noen endelig sa at ja, det gjorde han - da tenkte jeg, helt ærlig: Nå gjør det ingen ting om jeg dør, for han lever. Jeg har fått min sjanse til å leve, og det har vært fint, nå er det hans tur. Etter fødselen hadde jeg jo skjønt at jeg kom ikke til å dø der og da i det minste, så da var det ting som blodpropp og sepsis jeg bekymret meg for.

 

Så der har du min historie, eller i all fall deler av den.

 

Det tok åtte mnd etter fødselen før det ble klart at jeg ved et evt neste svangerskap må ta planlagt ks pga bekkenet mitt. I tiden mellom utviklet jeg fødselsangst, og for meg var det utenkelig å føde vaginalt igjen etter opplevelsen jeg hadde. Jeg fryktet en reprise mer enn problemene ved et planlagt ks, selv om jeg har full forståelse for at en ukomplisert vaginal fødsel er å foretrekke framfor et ukomplisert keisersnitt. Likevel, ingen ting er mer risikofylt enn et akutt ks, og risikoen for at jeg skulle være nødt til å gå gjennom et nytt akutt ks økte siden jeg hadde et ks bak meg fra før. Mortaliteten ved planlagte ks er omtrent lik vaginal fødsel (= svært lav), selv om morbiditeten er klart høyere. Derfor skjønner jeg ikke helt hvorfor jeg skulle være så redd for potensielt mer dødelige problemer ved ks enn lungeemboli (som forøvrig ikke er noen spøk i seg selv)? Jeg har en gynekologs uttalelse, svart på hvitt, på at jeg er "sterkt traumatisert" etter fødselen. Det var faktisk vondere å lese disse ordene enn jeg hadde trodd.

 

Hos meg *ligger* det fysiske hindringer i veien, og jeg gikk fra å stole på min egen kropp ("du har perfekt fødekropp" sa jordmor til meg på den siste kontrollen før fødsel - HAHAHA) til å føle meg sviktet av den. Fødsel har forøvrig ikke noe med intelligens å gjøre, og kvinner HAR gjort dette i tusenvis av år - men det er mange millioner av kvinner gjennom tidene som har dødd under eller i forbindelse med fødsel, det skal man ikke legge skjul på. I utviklingsland er fremdeles fødsel det farligste en kvinne mellom 15 og 45 år kan gjøre. Den reelle faren her i Norge er lykkeligvis mye lavere, men både vaginal fødsel og ks innebærer en viss fare for både mor og barn.

 

De grunnene til frykt for vaginal fødsel du nevner - nakenhet, timing, smerter etc. Timing synes jeg (omtrent uansett) ikke burde være noe argument for ks. De andre tingene du nevner inngår i manges fødselsangst - og da er spørsmålet igjen *hvorfor* kvinnene føler det slik, *hva* ligger bak, og hva kan man evt gjøre med det. Noen har fått servert for mange skrekkhistorier, og trenger nøktern og riktig veiledning fra spesialutdannet helsepersonell for å skjønne at alle f.eks. ikke revner fra A til Å. Faktisk er det veldig få som gjør det etc. Noen trenger en nøye gjennomtenkt plan for smertelindring. Frykt for smerter er faktisk det "enkleste" å gjøre noe med i forhold til fødselsangst - for det er mye god smertelindring å få. Men hvis det ligger ting bak det opprinnelige problemet (f.eks. seksuelle overgrep, tidligere fødsler, psykiske problemer) som man tross terapi og veiledning ikke klarer å gjøre noe med, og et forsøk på vaginal fødsel kan føre til varige psykiske traumer - ja, da mener jeg en gynekolog bør "få lov" til å innvilge keisersnitt på mors ønske, uten at hele internettforum skal legge seg opp i hans medisinske vurdering!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med deg, meg80.

 

Lykke til med ditt forestående KS, og kos deg masse med den lille når den kommer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Se det, meg80... Du er jo faktisk enig med meg!!! Surprise, surprise....

 

"Enkelt å gjøre noe med frykten for smerter." "Det er få som revner fra A til Å" Og at det faktisk kan gjøres noe med hvorfor og hva som ligger bak frykten for å føde...

 

Jeg har ingen problemer med å forstå at ditt barn ble tatt med ks og at du ønsker dette i fremtiden. Vi lever i ett av verdens rikeste land og det skulle bare mangle at vi ikke bruker teknologien og ressursene våre på at jenter som deg skal få innvilget ks når det er fare for liv og helse ved en vaginal fødsel.

 

Men førstegangsfødende som maler fanden på veggen og påberoper seg fødselsangst og skriker etter ks fordi de har venninner som klager over hvor forferdelig vondt det var å føde, eller fordi de må være nakne under fødsel sammen med fremmede mennesker, mener jeg er bare tull og misbruk av helsevesenet.

 

Og jeg er sterkt imot å glorifisere ks som noe flott og fantastisk. Selv om enkelte synes dette er en enkel utvei, er det ikke det! Derfor nevnte jeg alle ulempene med ks. For ikke å snakke om alle komplikasjonene. Både for mor og barn.

 

I situasjoner som din derimot blir det noe helt annet. Det blir som ved HLR. Hvor hardt skal man trykke ved brystkompresjoner? Vel, det er bedre å overleve med noen brukne ribben enn å dø med hele ribben....

 

Og til de andre som ikke har født ennå, men vil ha ks pga fødselangst:

 

ER DERE IKKE ENGSTELIGE FOR KOMPLIKASJONENE VED KS?

 

Ks er ett stort kirurgisk inngrep og det er noe helt annet å være operasjonspasient enn å være en kvinne som har født......

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er enig med deg på noen punkter, men jeg er ikke enig i måten du argumenterer på, og du hopper altfor raskt til (altfor) enkle konklusjoner. Har du lest linken jeg postet lengre opp i denne tråden? Har du skjønt hva slags gruppe kvinner det egentlig er snakk om her? Det er ikke snakk om kvinner som er "litt redde" her.

 

Klart jeg er enig med deg i at ks ikke er noen enkel løsning. Det er jo bare å ta seg en tur til enhver barselavdeling og se på kvinnene som er innlagt der - da ser man godt forskjellene. Klart det er unntak, men gjennomsnittet er det vel neppe noen tvil om.

 

Førstegangsfødende trenger ikke nødvendigvis "påberope seg" fødselsangst - de kan faktisk HA fødselsangst, noe du ikke ser ut til å skjønne helt. Ikke bagatelliser følelsene deres! Det kan ligge helt andre ting bak deres frykt for smerter e.l. enn det du vet om. Jmf forskning på kvinner som ønsker å få eller får innvilget ks pga fødselsangst - det som går igjen i alle undersøkelsene, er at flertallet har store psykiske belastninger i bagasjen, i form av bl.a. seksuelle overgrep og psykiske problemer. Tenk om man f.eks. er livredd for å være naken under fødselen - fordi man ble voldtatt som femtenåring? Er det da fremdeles tåpelig å ha fødselsangst, selv om man "bare" er førstegangsfødende? Dessuten, igjen, flertallet (80%) av dem som ønsker ks pga fødselsangst er flergangsfødende, og de fleste av disse kvinnene har en dårlig fødselsopplevelse bak seg. Undersøkelser rundt temaet konkluderer gjerne med at det viktigste i forhold til fødselsangst, er å sørge for at kvinner får en god fødselsopplevelse første gang. Dette er det vanskelig å være uenig i.

 

Det er viktig å skille mellom de som er "normalt redde" (for det ER normalt å være redd i forkant av en fødsel, men det skal ikke ødelegge livet ditt) - og som kanskje bare trenger ekstra oppfølging i form av samtaler og informasjon - og de som er så redde at de ikke fungerer i hverdagen. Det finnes faktisk kvinner som i ytterste konsekvens tar abort pga fødselsangst, selv om de ønsker barnet. Det er forferdelig trist, selvsagt - og det sier kanskje litt om hvor ille noen kan ha det.

 

Poenget mitt (beklager, jeg har en tendens til å bli revet med og skrive veldig lange innlegg!), er vel at fødselsangst er sammensatt og vanskelig, og man kan ikke generalisere, slik du gjør. Selvsagt er ks et stort inngrep, og man bør ikke ty til det uten å ha en god grunn. Men litt forståelse for HVEM det er som har fødselsangst, og HVORFOR de har fått det, er helt sentralt - både for behandling og for å forsøke å sette seg inn i deres situasjon. Uten å dømme, for det mener jeg du har gjort i flere av dine innlegg. Jeg mener at fødselsangst kan være en god nok grunn til å få planlagt ks i noen tilfeller, selv om man er førstegangsfødende. Tydeligvis er også mange gynekologer enige med meg!

 

Nå har jeg jo en medisinsk grunn til ks neste gang jeg blir gravid, så det er i grunnen ikke så mye å diskutere. Jeg må innrømme at for meg er det en stor lettelse å ha en medisinsk grunn, slik at jeg slipper å gå gjennom en lang prosess med mye grining på diverse kontorer. Det hjelper også litt på skyldfølelsen jeg har slitt med, for jeg har aldri syntes det var lett å innse at jeg aldri kom til å makte å føde vaginalt igjen pga angst. Jeg skulle gitt så mye for å ha fått en vaginal fødsel uten komplikasjoner første gang! Men sett at jeg hadde hatt "det perfekte bekken" - ville du likevel syntes at jeg var tåpelig som ønsket planlagt ks pga fødselsangst? Da ville det jo ikke vært fare for liv og helse - bare kanskje for min psykiske helse? Eller er mine grunner "gode nok" for deg? Bare nysgjerrig på hvor du legger lista. To jordmødre, en gynekolog og fastlegen min mente jeg ville få ks uten problemer med min forhistorie - men er det bra nok for deg? At man får ks når det er fare for liv og helse burde jo være en selvfølge, det må vel alle være enige i. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg ville bare si at sønnen vår fikk en episode med falsk krupp. Han var ikke forløst med keisersnitt, han var født vaginalt.

 

Jeg vil også nevne at det finnes personell som har vært involvert i behandlingen av hyperaktive barn, som nevner at påfallende mange av disse barn var født med tang eller sugekopp. Da spurte jeg om det også var noen overhyppighet av barn som var født med planlagt keisersnitt, så var svaret nei.

 

Foreldre til barn med slike problemer - tenk hvordan de har det. Først trodde de at de skulle gi barnet en best mulig start ved å føde på vanlig måte, tross et kanskje ugunstig utgangspunkt. (Kan f.eks. være eldre førstegangsfødende.) De går med på mer smerte ved å føde slikt. Og så viser det seg at det skal gå slikt, at vaginal fødsel kanskje var grunnen til nettopp ADD eller ADHD.

 

Forresten, hvor finner man den statistikken / den studien, som tilsier at planlagt keisersnitt øker risikoen for ADD eller ADHD?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

HI: Jeg ble gravid fordi jeg visste at jeg kunne få planlagt KS om jeg sloss nok (evt tok det i utlandet). Uten KS hadde jeg ikke turt bli gravid, Så enkelt - og så vanskelig - er det bare for noen av oss mennesker.

Vet du, jeg er faktisk en ganske "tøff" Mamma når det kommer til skader/sykdommer på barna. Lever litt etter mottoet "det de faktisk mestrer er de modne nok til å klare" når det gjelder klatring i trær/steinrøyser o.l.. Og barn tåler å bli våte og kalde. Seinest for 3 dager siden fikk de springe jublende ut i øøøøøsegn i underbuksa - seeeint om kvelden - bare for å oppleve det! Ikke særlig redd infeksjoner (bassilusker) - de har hittil vist et sterkt immunforsvar alle sammen. Tror personlig at man har godt av å herdes litt. De går i friluftsbarnehage - en bhg UTEN GJERDE mot skogen, faktisk. Er ute meste av tiden.

Men har med meg plaster til enhver tid - det hjelper faktisk mot "vondt i magen"!!!

Bilkjøring derimot tar jeg alvorlig. Kjøpt Caravelle til nærmere 1 mill, og bakovervendt til 4 år. Der kompromisser jeg ikke.

 

Jeg er IKKE en hysterisk Mamma. Langt derifra.

Vet du, det at man har alvorlig fødselsangst og ikke ser noen annen utvei enn planlagt KS - det kan bety KUN DET!!! Ikke at man er "hysterisk" på alle andre områder i livet. Om man er pissredd slanger eller edderkopper, eller har flyskrekk - det "diskvalifiserer" en vel ikke fra å være et ellers noenlunde oppegående menneske, vel???

Mannen min er mer "forsiktig" enn meg... han liker ikke heeeeelt den trehytta "stor gruppe" i bhg har bygd.. jeg synes den er super!!

 

 

Ta til deg kritikken du får. Jeg synes du har et umodent syn på alvorlige ting i menneskers liv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvfølgelig. Og jeg var i et slags gråsone, det var derfor jeg fikk tilbud om å få velge selv mellom ks og vanlig fødsel. (Utgangspunktet for vaginal fødsel var ikke håpløst, men det var en del betenkelige momenter.) Valgte vaginalt, i dag ville jeg ha gjort annerledes.

 

Her er i hvert fall, slik jeg ser det, ulempene ved de to metodene:

 

1) Ting kan gå galt i forløpet, selv om det ikke har skjedd menneskelig svikt. Gjelder både vaginal fødsel og ks.

 

2) Det kan skje menneskelig svikt (i vurderingene og/eller ved teknikken). Gjelder både vaginal fødsel og ks.

 

3) Underveis kan det oppstå uenighet/krangel/tautrekking mellom den fødende kvinnen og personalet, om hvordan ting skal gjøres. Dette gjelder STORT SETT BARE VED VAGINAL FØDSEL.

 

4) Den fødende kvinne kan oppleve å føle seg lurt ved informasjon som blir gitt under fødselen. Dette gjelder også STORT SETT BARE VED VAGINAL FØDSEL.

 

Jeg hørte om en kvinne som ikke ville ha den krangelen om smertestillende - hun ba om planlagt keisersnitt. Det hjalp at hun var eldre førstegangsfødende, og hun minner meg litt om meg selv. Men forskjellen var at jeg valgte å føde vaginalt. Og JA, det VAR nedverdigende å ha den krangelen/tautrekkingen om smertestillende. Aldri i livet om jeg skulle gjennom det en gang til. (En gang til blir det ikke uansett. Fødselen var på tidlig 90-tallet, og jeg var eldre førstegangsfødende allerede da.)

 

Når det gjelder å føle seg lurt: Jeg kunne ikke få epidural. Og personalet (anestesilegen, faktisk) klarte å få meg til å tro at grunnen til det var at fødselen gikk så usedvanlig bra, at det ville være synd å gripe inn med slike kunstige midler,

 

Denne strategien deres baksmalte litt, faktisk. For da ville de i neste omgang ha meg til å reise meg under riene (noe jeg hadde sluttet med noen timer før), for å få fortgang i fødselen. Men jeg kunne ikke se noen grunn til å øke smertene mine på den måten, bare for å få tingene til å skje litt fortere. For fødselen gikk jo allerede usedvanlig bra - det hadde de så godt som sagt!

 

Selv da det ble tangforsløsning, trodde jeg fortsatt at fødselen alt i alt hadde gått usedvanlig bra eller bedre.

 

At det var alt annet enn sant - det var en kalddusj som kom i de dagene, ukene, månedene og årene etter fødselen. Da forsto jeg etter hvert (utfra jordmorsamtalen, journalen min som jeg senere bestilte, det som mannen min fortalte), at fødselen ikke hadde gått usedvanlig bra eller gjennomsnittlig bra, nei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nr. 1) i den lista over ulemper v/ begge metoder, som jeg ramset opp:

 

Jeg mente egentlig FORLØPET OG ETTERFORLØPET. Så det burde altså ha stått:

1) Ting kan gå galt i forløpet OG ETTERFORLØPET, selv om det ikke har skjedd menneskelig svikt. Gjelder både vaginal fødsel og ks.

 

Dermed kan ingen påpeke det, for nå har jeg selv påpekt det.

 

Skrev litt feil også mot slutten:

"Selv da det ble tangforsløsning, trodde jeg fortsatt at fødselen alt i alt hadde gått usedvanlig bra eller bedre."

Her mente jeg "usedvanlig bra eller gjennomsnittlig".

 

Gikk litt fort i svingene, altså!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil fortsatt veldig gjerne høre en kildehenvisning (link). HVOR står det egentlig at det er overhyppighet av ADD og ADHD ved planlagt keisersnitt?

 

Jeg har nemlig hørt noe ganske annet - nemlig at at det blant barn som ble forløst med tang eller sugekopp, er overhyppighet av slike problemer ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til Linsy og HI!!

 

Det var da fryktelig lange innlegg dere skriver for å virkelig " gi oss med fødselsangst en oppvekker " !

Foreslår at dere tar med dere KS-innleggene deres og stikker til KS-debatten der de hører hjemme. Og hvorfor vi " overreagerer " på denne typen innlegg fra folk som dere, trenger ikke dere å tenke noe mer på.

Med så total mangel på toleranse, empati og respekt for andre mennesker, så forventer jeg ikke at dere skal forstå noe av dette emnet. Og det er nettopp derfor jeg skriver at dere trenger ikke å tenke noe mer på dette med grunner til at man ønsker et KS, og hvorfor dere får de reaksjonene som dere får på denne tråden. Ikke tenk noe mer på det, og stikk til en debatt som dere faktisk kan tilføre noe annet enn dritt. Kanskje til og med noe fornuftig????

 

Så kan vi med fødselsangst gå tilbake til å jobbe oss videre gjennom angsten og ha et så flott svangerskap som mulig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Kjære Lindsy!Hvorfor er det ikke en god nok grunn for KS at jeg har problemer med nakenhet? Sitter du på fasitsvaret over hva som er ok / ikke ok grunn for ks??Du kjenner ikke til GRUNNEN for at jeg har problemer med nakenhet og det du skriver gjør det ytterligere vanskelig for meg...Jeg endte ikke opp med ks av grunner jeg ikke tør skrive her i frykt for at de ikke er akseptert av deg.

 

Jeg ønsker flere barn, men tør ikke. Selv om min andre fødsel var en drøm i forhold til min første orker jeg ikke å gå igjennom prosessen med svangerskap og fødsel igjen der jeg har sterk angst gjennom hele svangerskapet og må kjempe for å få den tilretteleggingen jeg trenger.

Jeg var HELDIG denne gangen, men tør ikke risikere å gjenoppleve min første fødsel. Sånn er det for meg, selv om du kanskje er annerledes.

MEN jeg er glad i barna mine selv om, og jeg tror selv jeg er en god mor med god omsorgsevne selv om jeg ikke funker som gravid og fødende.....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg mener alle her som har en god grunn bør ta ks, men de på sykehusene er jo veldig strenge med det. Ikke alltid lett og få keisersnitt. Husker at jeg måtte kjempe til det til jeg fikk det også,og det kostet meg både tårer ,og deprisjon og ikke minst angst og frykt. Nå er det endelig slikt at etter at jeg har hatt 2 ks,skal ha mitt planlagt ks,og da er alt over. Ingen frykt eller redsel,da har jeg bearbeidet dårlige følelsene mine:) endelig. lykke til jenter :)))

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 6 år senere...
  • 4 måneder senere...

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...