Redd for fødsel???

[Anonym bruker]

Hva annet enn smertene ved vaginal fødsel er dere redde for? Dette skjønner jeg ikke.. Dere har visst at fødsel er vondt siden dere visste hva en fødsel var. Dere vil ha "premien", men ikke betale prisen...?

Er dere ikke redde for alle komplikasjonene ved ett keisersnitt? Infeksjoner, blodpropper, lungebetennelse, blæreruptur, arrdannelse på livmor og i hudlagene, kuttskader på barnet og en drøss andre ting som kan oppstå under og etter denne store operasjonen. For ikke å glemme alle senskadene barnet kan få.. økt sjanse for falsk krupp, astma, adferdsproblemer (ADHD, ADD..) og nå sist mnd i media kom det frem at barn født i KS også har økt sjanse for å få kreft.

 

Jeg er ikke villig til at barnet vårt skal slite i årevis fordi jeg skal slippe noen timer med smerter. Og ikke vil jeg risikere år med sykehusopphold og bekymringer for min mann og meg heller. Dette visste jeg før jeg ble gravid og hadde jeg ikke trodd at jeg taklet en fødsel ville jeg brukt sikker prevensjon.

 

Dersom man får angst i svangerskapet er det litt annerledes. Men med informasjon og kunnskap kommer man langt. Og enda lenger kommer man med profesjonell hjelp... Alle som ber om det får hjelp til å overvinne fødselangst. Og ja, det kan hende man må spørre tre ganger om hjelp og ikke én..

 

Jeg vet dette vil provosere, men jeg blir også provosert av mange av innleggene her.

 

Har dere forresten sett en nyfødt baby etter KS? En som er grønn i ansiktet pga kvalme og kaster opp fostervann... En som gråter sårt fordi mammaen ikke orker å ha ham/ henne hos seg... En som må ligge på respirator eller c-pap pga lungebetennelse fordi h*n ikke fikk komme naturlig til verden? Eller ett barn med astmaanfall som ikke får puste?

 

 

[T-girl]

Vettu hva! Det er MYE man kan være redd for i forbindelse med en fødsel, altså!!! Både når det gjelder det fysiske og det psykiske!

Fysisk? Smerter. Smerter sterkere enn de fleste kan forestille seg. Så ille at MANGE ligger der og trygler om å få slippe, om å få dø... Skader på seg selv. Ødelagt underliv. Revning. Problemer med å holde på urin/luft/avføring. Sying. Kanskje i narkose... tenk DET, du, å først ha født, så bli trillet til operasjonsavdelingen RETT etterepå for å sy sammen hærligheta...i narkose. Og JA - det SKJER! Morkaka kan sitte fast, må hentes ut manuelt (m/u narkose...). Halebeinet kan brekke. Skjedde med 2 av mine venninner. Skrekk & gru.

Skader på barnet. Sitter fast. Oksygenmangel. Hjerneskade.Kan dø. Deformert hode. Knekker kragebeinet = store smerter for den nyfødte. Stresser - bærsjer i fostervannet - lungeskader. Vakuum/tangforløsning. Haaales ut med MAKT fra magen. Nakkeskader.

Psykisk... du mister ALL kontroll. Hyler & skriker, tisser & bærsjer, banner og sverger "aldri mer" - og for NOEN så BLIR det faktisk aldri mer, pga fødselen... Naken. Blottlagt. Prisgitt helsepersonell. Som i Norge går for "det naturliuge er det beste" MYE mer enn i andre land... Trygt...?

 

Jeg har hatt 3 keisersnitt på 4,5 år. Og kjenner meg aldeles ikke igjen i hvordan DU beskriver KS!!! JEG snakker av erfaring!!! 3 supre KS! Var alltid den sprekeste på barsel!!! Og ungene mine SÅÅÅ friske & fine!!!

De var ikke grønne, de var 9 i Apgar alle mann! Gråt aldeles ikke - Pappa'n var jo med hele veien! Og jeg etter 5-6 timer!! Ingen lungebetennelse, ingen astma, bare sunne friske USKADDE barn!!

 

For å snu på flisa:

JEG var ikke villig til å la barna mine bli utsatt for fødsels-skader som kunne plage dem resten av livet.Jeg var ikke villig til å slite med egen helse (underlivspalger) resten av livet. Jeg har visst hele veien at OM jeg skulle få barn så ble det ved KS. Og det ble det! Hærlige, glade, trygge, sunne, friske barn!!!!

 

 

 

Det ER risikomomenter uansett hvordan barn fødes. De siste store forskningrapportene konkluderer med at begge måter (naturlig vaginal ELLER planlagt KS) er like trygge/utrygge.

[mamman til minin]

Hehe, seriøst...? Jeg vil gratulere HI med et underholdende innlegg.

 

Jeg har sett mange nyfødte babyer etter ks Har du? Blant andre så jeg mye til min egen som var hos meg 24/7 fra han kom til verden. Og vet du hva? Av og til gråt han (til og med sårt), særlig hvis han begynte å bli sulten... Det gjorde selvsagt ingen av de andre babyene på barsel Nå i ettertid har vi også slitt mye med at han er en veldig frisk unge... Huffameg! Og jeg som ønsket meg ks for å få et sykt barn.

 

Jeg har "alltid" hatt fødselsangst, så jeg beklager at vi ikke brukte sikker prevensjon da vi prøvde å lage barn! Det var dumt av oss. Eller er det sånn å forstå at den som har fødselsangst ikke bør få barn i det hele tatt? Jeg skjønner i såfall det veldig godt. Vi med keisersnittbarn er forferdelige foreldre....

 

Forresten kan du få snakke med de som ga meg informasjon og profesjonell hjelp i svangerskapet. - Sånn at du kan lære dem å få sånne som meg til å komme over fødselsangsten sin. Det hadde vært kjekt, og jeg tror legestanden hadde satt stor pris på å få innsikt i triksene dine.

 

[Linsy&snart 2prinsesser]

Ja, seriøst!

Hvem er HI???

Innlegget var alvorlig ment. Jeg har jobbet med nyfødte, både på barselavd og nyfødtavd med premature og syke barn. KS burde ALLTID være siste utvei og kun hvis det er fare for liv og/ eller helse for barn og/ eller mor. Dere har hatt flaks som ikke har fått komplikasjoner etter KS. Og iom at dere er her inne på BIM regner jeg med at barna deres ikke er så gamle. Krupp, astma, kreft og de andre tingene jeg nevnte over kan oppstå senere. Faktisk helt frem til puberteten.

Mamma til minin, du har alltid hatt fødselsangst skriver du... Kanskje du faktisk skulle oppsøkt profesjonell hjelp FØR dere prøvde å lage barn???? Du høres ut som en av de damene som sier "jeg kan jo bare ta KS..."i stedet for å føde naturlig. Det heter å føde naturlig... Keisersnitt er ett komplisert kirurgisk inngrep. Les boka til fødselslege og spesialist Gro Nylander "På vei..". Hun er en av mine kollegaer og fantastisk dyktig. Hvorfor tror du/ dere det er flere leger som ikke vil utføre KS om det ikke står om liv? For morro skyld? Alle kirurger liker å kutte, men de kvier seg for å utføre KS.....

 

En annen side er jo om man har hatt 3 KS skal det godt gjøres å finne en lege som er vilig til å gjøre ett fjerde. T.o.m Victoria Beckham har problemer med det...

 

Og ja. Nyfødte gråter, men det er forskjell på gråten til de som KOMMER naturlig til verden og de som blir TATT med KS.

 

 

[mamman til minin]

Jeg er ikke ute etter noen krangel, men du vet hvilken debatt du legger innleggene dine på? Det handler om angst for fødsel. Det handler faktisk ikke om keisersnitt vs. vaginal fødsel, men å finne en løsning som gjør at vi klarer å leve med den voksende magen og tanken på at det er noen inni der som MÅ ut en dag.

 

Det er interessant at du tror du vet om jeg oppsøkte hjelp før jeg ble gravid og hvilket syn jeg har på keisersnitt. Jeg tok faktisk opp redselen med fastlegen før vi begynte å prøve, og fikk beskjed om at det var bare å bli gravid. "De fleste får et nytt syn på ting når de står midt oppe i det", var rådet jeg fikk. Og det stemte at jeg så annerledes på ting. Jeg fikk det mye verre enn jeg kunne forestilt meg. Jeg har aldri ønsket meg keisersnitt, men fant ut gjennom samtaler med kommunejordmor, samt angstjordmor og overlege på sykehuset, at det i det minste kunne roe meg noe ned. Ønsket mitt var hele tiden - og er for nestemann - at noen kan si eller gjøre noe som fører til at jeg klarer å forsøke på vaginal fødsel. Hadde jeg enda visst hva det var som skulle til...

 

Jeg har lest Nylanders bøker, og er enig i at de er gode. Men det er ikke bare for oss meg fødselsangst å lese bøker skrevet av dyktige mennesker, og så er vi klare for vaginal fødsel. Jeg forstår at det anbefales å føde vaginalt, og jeg kjenner i detalj alle fordeler og ulemper med begge forløsningsmetoder. Problemet med angst er at fornuften ikke seirer. Jeg vet veldig godt hva som er "riktigst" og best, men angst overskygger fornuften fullstendig. Tro det eller ei, men jeg er nok ikke spesielt dum og sliter ikke psykisk når jeg ikke er gravid...

 

Vi ønsker oss ikke mange barn, så å bli gravid med nr 4 er ikke noe tema her i huset. Jeg vet at ks innebærer redusert ungeflokk, selv om det er individuelt hvor mange keisersnitt hver enkelt livmor tåler. Om folk velger å bli gravide mot legens anbefaling, får det stå for deres regning. Det ville ikke falle meg inn.

 

Siden jeg ser på profilen din at du ikke har født før, forundrer det meg også at du uttaler deg om hvordan det er å føde naturlig. Håper fødselen din innfrir forventningene du har. Lykke til med det! Det mener jeg virkelig.

 

Så får vi håpe at spådommene dine om at sønnen vår kommer til å bli alvorlig syk på grunn av mine "valg", feiler. Hittil er han i hvertfall verdens friskeste 1-åring, og vi håper det klaffer så han får en bror eller søster snart. Sannsynligvis blir også det en keisesnittbaby til som blir TATT og ikke KOMMER

[Linsy&snart 2prinsesser]

Jeg er heller ikke ute etter en krangel. Men spørsmålet mitt i utgangspunktet var "Redd for fødsel?" Og om hvorfor enkelte ikke er MER redde for KS enn NATURLIG fødsel? T-girl som skrev inn før deg har jo ikke peiling i det hele tatt. Hun grein seg til KS pga at hun var redd for smertene og det å være naken og blottlagt...... Og hun hadde hatt 3 KS på 4,5 år. Det vitner om ett umodent syn.

 

Jeg er ikke ute etter enkelttilfeller. Men jeg mener det er mye uvitenhet om KS som fører til ønsker om dette. For meg som helsepersonell med en del års erfaring vitner dette om kunnskapsmangel. Hvem ønsker seg ett kirurgisk inngrep som ikke er nødvendig? Spesielt når dette KAN føre til at barnet ditt får skade eller sykdom.

 

Og jeg er ingen spådame som spår noe som helst. Du burde prise deg lykkelig for at sønnen din er frisk på tross av at han ble tatt med KS. Det er kun godkjent forskning jeg støtter meg til når jeg skriver det.

 

Spørsmålene mine til deg blir da om du har lest så mye som du påstår at du har; Hvorfor er du ikke mer redd for nytt KS enn naturlig vaginal fødsel? Og OM barnet/ barna dine får senskader/ sykdommer som kan skyldes KS, hvordan tror du at du vil reagere og tenke?

 

Og ja, jeg stoler på at kroppen min gjør den jobben den er skapt for og som millioner av kvinner i tusenvis av år har klart før meg. Og dersom noe går galt er jeg lykkelig vitende om at jeg bor i ett land med sjeldent god ekspertise og hvor det går an å få uendelig mye og god hjelp. Jeg er ikke imot KS. Men jeg mener det burde være absolutt siste utvei og kun dersom liv eller helse er i fare.

 

En annen ting som blir litt utenfor debatten her er jo at man gjør sitt beste under graviditeten for å unngå å skade barnet i magen. Selv har jeg sluttet å røyke, drikke alkohol, spise ting som kan skade og jeg holder meg til ting som er bra for barnet mitt. For meg er det derfor en selvfølge å gjøre alt som står i min makt for å unngå KS. For KS KAN påføre barn ubehag, skader og sykdom. Ikke nekt på det.

[olle-bolle]

Vil du være så vennlig å flytte dette over til KS-debatten?

[Anonym bruker]

skriv på en annen side...dere har ingenting her å gjøre!!!!!!!!

Dette er et forum for folk men fødselsangst...så pizz of!!!!!!!!!!!!

[Thea2005]

Er du klar over hva slags provoserende innlegg du egentlig har skrevet HI?

For snart 4 år siden var jeg igjennom en svært komplisert og (for meg) en traumatisk fødsel! Og med det så mener jeg ikke smertene, men jeg mener under trykkriene når jenta mi satt fast ved skuldrene. Når alarmen gikk og det plutselig stod 5 leger og 4 sykepleiere inne på rommet. Når de plutselig bare nappet av alt av utstyr jeg hadde festet på kroppen og løp avgårde med meg inne på operasjonssalen. Når de skulle sette narkosen, og det siste jeg fikk sagt før jeg sovna var: "ta godt vare på god jenta mi, hun betyr alt for meg!" Når jeg våkna og ikke fikk sett jenta mi før hun var 8t. gammel. Når jeg ble operert i 2,5 t etterpå fordi livmora mi ikke ville lukke seg igjen, og når jeg 3 dager senere fikk høre at jeg var nære ved å rett og slett dø under operasjonen.

Når jeg 4 år senere sitter her, og enda har det ikke gått en dag uten at jeg ikke tenker på fødselen min. Når jeg ikke har flere tårer igjen, ingen mot til å få hjelp, føler at alt er komplisert. Både sambo og jeg har faktisk lyst på et barn til, men jeg tør rett og slett ikke! Har alt for mange ubesvarte spørsmål, er livredd, og dette er faktisk første gang jeg skriver om det! Er du da klar over hvor provoserende innlegget ditt er da? Angst har mange sider, men det vet du sikkert ikke!

Skulle tro denne plassen var for oss som faktisk trenger det, og ikke for en slik som får iallefall meg til å føle meg enda dummere!!!

Hadde jeg vært deg, så ville jeg kjøpt meg en bok om angst og lest den, tror nemlig du ville fått deg en overraskelse!!!

[AO3]

HI, selv om du beroper deg å være helsepersonell og dermed ha fasiten på alt, er det tydelig at det er endel research du ikke har gjort.

 

http://www.sst.dk/publ/PUBL2006/CEMTV/KEJSERSNIT/KEJSERSNIT.PDF

Les denne - en utmerket dansk rapport om keisersnitt på mors ønske. Som du kanskje ser av denne, er det ikke gjennomsnittet av fødende som ber om dette - de fleste (ca 80%) har en traumatisk fødsel bak seg. Rundt halvparten av disse har faktisk allerede et keisersnitt bak seg (blant annet jeg, og jeg er også høyt utdannet innen helse, og vet ett og annet om keisersnitt og komplikasjoner! Jeg lå på oppvåkningen og gjorde ankeløvelser for å unngå blodpropp, mutters alene, mens jeg ventet på sambo og babyen min! Så redd var jeg!). Det er også mange som har en historie med seksuelle overgrep eller tidligere psykisk sykdom bak seg. Tror du virkelig at dette er en gruppe kvinner som trenger å få dine påstander slengt opp i ansiktet? Det er mye bedre at de får nøktern og riktig informasjon om begge alternativer fra DERES egen lege/jordmor, i stedet for skrekkpropaganda fra deg.

 

Innlegget ditt er respektløst og unødvendig. Det sier jeg, som selv er mamma til en keiser. En frisk og fin sådan. For ham var det ingen annen utvei, og det er det ikke for de barna jeg forhåpentligvis kommer til å få senere, også. Du viser fullstendig manglende innsikt i hva fødselsangst er (det handler faktisk ikke bare om vaginal fødsel vs ks!), og jeg håper virkelig ikke at du behandler dine egne pasienter like nedlatende som du behandler folk her inne.

[AO3]

Jeg må bare legge til en ting: Det er ikke bare smerter man kan være redd for når det gjelder fødselsangst, det varierer sterkt fra person til person.

 

Under forrige fødsel trodde jeg barnet mitt var dødt. Kan du sette deg inn i hvordan det føltes? Jeg nådde punktet der jeg, med hånden på hjertet, lå og tenkte at det gjør ingen ting om jeg dør nå, bare babyen overlever. Jeg har fått min sjanse til å leve, men det har ikke h*n - slik tenkte jeg. Angsten tok gradvis tak i meg i løpet av de første månedene etter fødselen, og holdt på å ta over livet mitt. Jeg gråt og gråt og gråt. Fødselssmertene (og mitt ks ble tatt etter å ha presset i to timer, så jeg var gjennom begge deler) har jeg faktisk mer eller mindre glemt. Derimot er det mye annet jeg husker, uten at jeg skal gå i detalj på det her. Blant annet den grusomme følelsen da jeg innså at dette faktisk ikke gikk. Det hadde jeg nemlig skjønt allerede før gynekologen sa det til meg. Den kan jeg ikke beskrive i ord, og jeg håper du aldri får sjansen til å føle den selv.

[Anonym bruker]

hei. lidsy. jeg har også lagt inn et lignende innlegg her,å fikk samme reaksjon som deg, jeg har full forståelse for hun som måtte ha haste ks,det er ikke den delen som har opplevd noe fælt med forige fødslen, voldtatt,osv,jeg mener men dem som ikke har født som sier dem er redde for smerter, sying,revning osv, selv har jeg hatt en xu som ble opperert ut på samme måte som ks, for to år siden fødte jeg ei jente på 5 kilo å vill heller ha det vondt de timene det tar enn i mange uker etterpå pgv et stort sår som skal gro, du må nok regne med en del sterke innlegg til deg her, men je holder med deg,

[AO3]

Anonym 23:18: Poenget med bl.a. linken min er jo at de fleste som ønsker keisersnitt etter mors ønske faktisk HAR en historie med tildels store problemer bak seg. Traumatiske fødsler, psykiske problemer, overgrep. Selvsagt ikke alle, men statistisk sett gjelder det mange. Derfor blir det litt feil av HI å gå til frontalangrep på dem som ønsker seg ks, når hun tydeligvis ikke har satt seg inn i forskning på området, og heller ikke vet bakgrunnen til dem som er her inne. Jeg er enig med deg i at spesielt kvinner som ikke har født før må få tett oppfølging, for å innse at keisersnitt ER et stort inngrep, og statistisk sett fører til mer komplikasjoner enn vaginal fødsel. De må få f.eks. ordentlig informasjon om at de fleste IKKE revner fra A til Å og blir inkontinente etterpå. Med riktig informasjon i stedet for skrekkhistorier, er det mange som kan komme over frykten - MEN dette gjelder ikke alle.

 

Det er jordmor/leges oppgave å se enkeltindividet, og gjennom informasjon og terapi finne ut hva som er den beste løsningen for hver enkelt. Jeg tror ikke keisersnitt er den beste løsningen for alle, men for NOEN er det det. Enkelte kan faktisk ende opp med varige psykiske skader hvis de blir tvunget til å føde vaginalt. Målet må være at kvinnen blir hjulpet til å være *trygg* på den forløsningsmetoden som velges, uansett hva den er.

 

Dessuten synes jeg HI misbruker statistikk. Jeg har også lest endel undersøkelser om emnet barn tatt med planlagt ks vs andre, og selv om det er et uomtvistelig faktum at barn født med ks f.eks. har større sjanse for å bli innlagt på nyfødtintensiv enn barn født vaginalt, er ikke den absolutte risikoen for hver enkelt kvinne spesielt stor. HI fremstiller det omtrent som om flertallet barn født med ks får astma eller blir innlagt på nyfødtintensiv med pusteproblemer, og det er langt fra sannheten!

[Anonym bruker]

For et aldeles vemmelig innlegg. Du burde skamme deg, HI, og jeg håper nesten at du møter like lite forståelse når du en gang kommer i en fortvilt situasjon..

 

Jeg hadde et fantastisk ks som jeg aldri ville vært foruten.

[Linsy&snart 2prinsesser]

Kanskje dere burde lese innlegget én gang til...

 

Spørsmål: Er dere ikke redde for alle komplikasjonene som kan oppstå ved keisersnitt??????????

 

Og 21:12.. Du hadde ett fantastisk KS som du ikke ville vært foruten. Hva om du hadde hatt en fantastisk normal fødsel? Hadde ikke det vært fint, da?

 

Jeg er IKKE imot KS.

Når det er fare for liv og/ eller helse er det ikke til å komme fra at keisersnitt er en fantastisk mulighet for både mor og barn! Men det burde ikke være mors valg iom at mange ikke skjønner hvilken belastning dette innebærer for barnet. Spør hvem som helst som jobber med gravide, nyfødte, barsel, fødsler... Jeg har ennå til gode å møte noen som selv ønsker KS i stedet for vaginal fødsel.

Og dere som har traumatiske fødsler bak dere eller dere som har blitt skadet nedentil; selvfølgelig er KS best i enkelte tilfeller. Men ikke i den grad det blir brukt nå....

 

Ett stjerneeksempel er jo dama til Wayne Rooney som skal ha KS nå i august (?) for at fødselen ikke skal kræsje med en eller annen fotballkamp(!)......

 

Eller eksemplet i boka "På vei" til Gro Nylander; KS for at fødselen skulle passe med jobb og slik at paret kunne planlegge møter før og etter den datoen KS var satt (!).... Dette var faktisk ett norskt par.

 

Og hvorfor skulle ikke dette innlegget bli skrevet her? Skal dere med fødselsangst skånes for slike grusomt slemme mennesker som meg? Fordi dere ikke tåler folk som sier dere imot... Og hva jeg vet om angst eller har erfart ihht angst er det (heldigvis) ingen av dere som vet noen ting om....

Men jeg vet endel om barn som er tatt med KS. Og hvilke skader barna får i fremtiden er det ingen som helt ennå vet. DERFOR stoler jeg på at kroppen min skal klare fødselen helt fint. Så skal jeg komme tilbake og fortelle her hvordan det gikk...

 

Og lykke til!

[AO3]

Kjære deg, jeg tviler på at så veldig mange her inne er tilhenger av keisersnitt på "indikasjonen" at man har behov for å planlegge fødselsdato pga fotballkamp? Jeg så en dokumentar fra UK om en stjernebimbo som skulle ta ks på privatsykehus fordi "er det bra nok for kjendisene, er det bra nok for meg". Hun ville dessuten ikke at mannen skulle holde henne i hånda i 30+ timer under fødsel, han fikk heller ikke fri fra jobb mer enn én dag, og dessuten kunne de jo ikke planlegge livet sitt etter et barn?!??!!! Dette synes jeg er rimelig hårreisende, og jeg håper og tror at hun aldri ville fått keisersnitt på et offentlig sykehus i Norge med en slik begrunnelse.

 

I "På vei" bedrev jo Gro Nylander åpenbart anti-kspropaganda. Jeg skjønner i og for seg hvorfor hun gjorde det - men det var det ikke litt vel typisk at hun som tok ks "frivillig" fikk masse komplikasjoner, mens hun som måtte ta ks ikke fikk noen? Jeg leste ikke det kapittelet før etter at jeg hadde tatt akutt ks med min knert. Jeg holdt på å begynne å gråte da jeg leste det, og slet med dårlig samvittighet ovenfor barnet mitt i mange måneder etterpå. Selv om ingen av oss faktisk hadde overlevd uten keisersnittet, i alle fall ikke uten varige men (hjerneskade/fistel etter flere døgn i fødsel er det "beste" utfallet vi kunne håpet på). Men - dårlig samvittighet for ting man ikke kan påvirke og ikke har noen skyld i er et depresjonstegn - har jeg lært nå i ettertid. Det var "bare" en del av depresjonen jeg fikk i ettertid. Jeg lå også på intensiven etter fødselen, mutters alene, og gjorde ankeløvelser - så snart jeg var i stand til å bevege på beina etter spinalbedøvelsen - fordi jeg var så redd for å få blodpropp. På barsel vandret jeg hvileløst rundt i gangene, selv om det gjorde spinalhodepinen verre.

 

Neste gang må jeg ta ks av medisinske grunner, men før disse medisinske grunnene kom fram i lyset (ca 8 mnd etter fødsel), var det helt uaktuelt for meg å gjennomføre en vaginal fødsel til pga forrige opplevelse. Selv om jeg visste alt om forskjellen vaginal fødsel vs ks, både for mor og barn. Jeg sier ikke at ks er "bedre", eller en lett løsning. Jeg sier at for *noen* er planlagt ks bedre enn å få svangerskap og barseltid ødelagt av angst. Det er heller ikke heldig for barnet hvis mor har et høyt stressnivå under svangerskapet - det er forbundet med komplikasjoner for både mor og barn.

 

Her snakker vi ikke om bekvemmelighetsgrunner. Man får ikke fødselsangst av bekvemmelighetsgrunner, det ligger mer bak. Du viser manglende innsikt i hva fødselsangst egentlig ER. Og inntil du forsøker å sette deg inn i det, er egentlig hele diskusjonen ensidig og meningsløs.

[littlepeanut]

Jeg skal bli mor til nummer to i januar. Min første fødsel var ikke akkurat minneverdig. Jeg kom inn på sykehuset og ble raskt overført til den delen av sykehuset som tar seg av fødsler som kunne bli kompliserte, fordi jenten min hadde høy puls. Jeg fikk sparketest på magen, og pulspode i hodet til jenten min så legene kunne holde øye med henne hele tiden. Selv fikk jeg dypp for å få fårtgang på fødselen samtidig med epidural fordi jeg hadde sterke smerter allerede ved 4 cm åpning. Jeg hadde da gått med rier i nesten et døgn. Jeg hadde gruet meg veldig til fødselen hele svangerskapet, men visste at jeg skulle igjennom det, om jeg ville eller ikke. Under en rie like før jeg fikk epidural, hørte jeg en i naborommet skrike av full hals. Da ble jeg redd for alvor, og ville bare dra hjem. Jordmorstudenten jeg hadde under hele fødselen var fantastisk, og klarte å få roet meg ned, og når anestesilegen kom fikk jeg epidural. Det var godt. Men legen hadde vært uheldig å satt den skjevt, så jeg hadde smertelindring på en side, og vondt på andre, så legen måtte komme tilbake for å sette en ny. Men etter det gikk alt greit frem til åpningen begynte å nærme seg 10 cm. Da kom det en mannlig lege inn og skulle sjekke meg for å se hvor langt fødselen var kommet. I utgangspunktet syns jeg disse undersøkelsene hadde vært ubehagelige, og i begynnelsen vondt. Men en mannlig lege hadde jeg ikke en gang tenkt på. Han var dyktig og gjorde jobben sin, men jeg følte serkt ubehag ved dette. (på grunn av opplevelser tidligere i livet. ) Når endelig pressriene kom, ca 12 timer etter innleggelse, dyttet jeg så hardt jeg kunne. Men jenten min hadde bestemt seg for å bli. hun satt fast i bekkenet. Jeg fikk da etter et par pressrier, såkaldt presshjelp. En sykepleier kom å la seg på hver side av magen min og hjalp meg mens jeg presset. Jeg følte det som om de hadde tenkt å knekke ribbena mine. Det var ikke behagelig. Etter to slike kom endelig den lille jenten min ut. Men da hørte jeg alle de som var i rommet med meg, jeg la nemlig ikke merke til det før da at det var kommet ganske mange folk inn, både leger og sykepleiere, at det var like før de ville ha sendt meg til haste-ks.

 

Igjen satt jeg og tenkte jeg er glad dette er over. Men tenkte i ettertid, det gikk jo bra, så jeg kan sikkert få en søster eller bror til jenten min senere.

 

Nå sitter jeg her, i uke 15, og er begynt å tenke hva om det går til ks denne gangen, hva om jeg kommer for sent til epidural, hva om de som jobber på sykehuset ikke er hyggelige, hva om det kommer en mannlig jordmor osv. Har masse tanker. men den mest skremmende av alt, tenk om noe går galt med babyen?

 

Har i tillegg fått en del mer komplikasjoner med dette svangerskapet, blødninger, ekstrem kvalme med oppkast, veldig sliten, og mer, og tenker hva om dette betyr at fødselen min blir ennå verre og? Nei det er ikke bare bare dette. Og jeg blir og som andre provosert av HIs innlegg. HI vet nok ikke helt hva hun snakker om.

 

 

[mooch]

For det første, Linsy (for jeg regner med at det er du som er den anonyme HI): du virker som en ufattelig utrivelig og lite empatisk person. Veldig glad jeg aldri møtte deg under min graviditet, men heller profesjonelle jordmødre og leger som støttet meg 100% ift KS.

 

Jeg leste MYE om KS i min graviditet. (Hadde en svært tøff første fødsel med store skader på barnet (han har heldigvis blitt frisk). )

Det som er noe merkelig når man leser om både KS og vaginal fødsel er at det står veldig lite om de skadene som kan oppstå under vaginal fødsel. Og av alle de tingene som kan gå galt under et KS (planalgte KS er forresten som regel helt udramatiske) så skremmer ingenting så mye som det som kan gå galt under vanlig fødsel: blant annet oksygenmangel.

 

Ja, jeg har sett en nyfødt baby etter KS. datteren min var helt nydelig :-) Hun var i strålende form og klar for pupp med en gang jeg kom fra post-op. (Hun prøvde visstnok å spise opp fingeren til mannen min mens de ventet). Sønnen min derimot (som ble født vaginalt) var blå og lå på intensiven i en uke med brudd på hodeskallen, blødninger i hjernen og store smerter. Selv var jeg alt for dårlig til å ta meg av ham og det tok lang tid før jeg fungerte normalt. Etter KSet var jeg i fin form og reiste hjem med bare gode minner.

 

Jeg kjenner alt for mange jenter som har hatt grusomme fødsler. Men de som har hatt planlagt KS har hatt kjempe fine opplevelser. Det gjelder selvsagt de fleste som føder vanlig også, men slutt å romatisere vaginale fødsler. Det er ikke alle som er "skapt for å føde".

[Allegra baby]

Amen, mooch

 

 

Fint å høre at det gikk bra med deg og gutten din til slutt- det hørtes fryktelig dramatisk ut. Jeg kjenner mange som har født vanlig og hatt en forferdelig opplevelse med skader både på mor og barn i ettertid. Alle jeg kjenner som har hatt planlagt ks (meg selv inkludert) har vært meget fornøyd med dette.

 

Men poenget er at det burde finnes en mer nyansert debatt om fødsel vs ks. I de fleste tilfeller er fødsler ukompliserte, akkurat som planlagte ks. I noen tilfeller kan store komplikasjoner oppstå både ved ks og fødsel. Det blir feil å kun informere fødende om de som kan oppstå ved keisersnitt.

 

Er så drittlei kjipinger inne på fødselsangst forumet som tydeligvis ikke har noe her inne å gjøre. Hvorfor komme inn her og angripe en gruppe som allerede er plaget i sitt svangerskap??

[Linsy&snart 2prinsesser]

Og jeg gjentar:

 

DERE SOM VIL HA KEISERSNITT, ER DERE IKKE REDDE FOR ALLE KOMPLIKASJONENE VED ETT KEISERSNITT?????

 

Hun som svarte først her var redd for å føle seg blottet og å være naken under fødsel, samt smertene.. Hallo..! Ved KS er du også naken OG man har smerter i uker etterpå. Og man får ett stort synlig arr etterpå.

 

Jeg er IKKE imot KS!

 

Men jeg er imot at "alle som ønsker det" skal få det.

Og det er faktisk flere inne på denne debatten som vil ha KS fordi forrige fødsel var vond, epidural ble satt feil etc. Men alle fødsler er forskjellige, alle graviditeter er forskjellige og alle barn er forskjellige. Det var ei her inne som spurte om det bare var inni hennes eget hode. Og etter fødsel nr 2 var svaret ja, hun hadde en kjempefin fødsel!

 

Jeg har jobbet på barsel, og fikk masse positive tilbakemeldinger om at jeg var både flink, forsåelsesfull, empatisk og sympatisk.

Men når jeg sier hva jeg jobber med kommer de fleste med klager og syting ang fødsler.

Det dummeste jeg hører er at jordmor/ lege/ sykepleier gjorde feil, var sure, lite hyggelige eller dro hjem i vaktskiftet..... Enkelte mener DET alene gjorde fødselen til en negativ opplevelse og vil ha KS neste gang for da er det fort gjort.

Og da spør jeg: Var du en mønsterpasient? Var du hyggelig og søt der du lå? Du hadde ikke en tatovering som kanskje bidro til at epidural ble satt "feil"? Hadde du lest om epidural og hva som kan gå galt? Er du klar over at dette faktisk er en jobb for de som er der? De ønsker ikke å sette livet sitt på hold fordi det er nettopp du som føder. Det er fødsler hver dag, hele året rundt for disse menneskene. De er faktisk mennesker av kjøtt, blod og følelser med ett liv utenom jobben.

 

Det høres ut som om alt annet i livet til disse damene går perfekt på skinner, men helsepersonell er udugelige fordi fødsler ikke går som DE ønsker seg og har planlagt....

Ærlig talt! Det er mange grunner til at personalet på fødeavd og nyfødtavd er sterkt imot KS dersom det ikke er nødvendig pga medisinske årsaker. Og at Gro Nylander som er Norges fremste fødselsspesialist skriver det én her kaller anti-KS propaganda i bøkene sine burde ikke komme som ett sjokk. KS er ikke som mange tror en lett vei ut... Syv lag skal kuttes opp og syes igjen etterpå. Med muskler, sener, blodårer og hud....

 

Og at en vaginal naturlig fødsel er best for barn og mor burde ingen gidde å diskutere engang. MEN det finnes selvfølgelig grunner til at enkelte må ta KS.. Og for siste gang: Vi er heldige som bor i Norge hvor det er svært sjelden at mor eller barn dør i fødsel!

Takk til bl.a Gro Nylander som har bidratt til at vi gravide er i trygge hender dersom noe uforutsett skulle skje.

 

Og jeg kjenner mange som har hatt flere fantastiske fødsler helt naturlig eller med noe smertelindring!

[Linsy&snart 2prinsesser]

T-girl- Det er en gåte for meg hvordan du turte å bli gravid i det hele tatt.

 

Du er klar over at barna dine kan dette ned fra trær, sitte på i biler som kan kollidere, bli overkjørt, brekke ben og armer om de står på ski, få lungebetennelse om de er ute når det er kaldt og fuktig vær, de kan få skrubbsår om de faller på sykkel, de kan bli smittet av sykdommer av andre barn i barnehage, de kan bli smittet av svineinfluensa om dere er ett sted med mye mennesker samlet, de kan kutte av seg fingrene med skarpe kniver, de kan få traumer om de hører foreldrene sine krangle og de kan bli alkoholikere om de ser foreldrene sine fulle....

 

Men det kan jo hende at de forblir glade, friske barn som blir trygge voksne...

 

Man skal aldri si aldri...

Men jeg har hørt at hysteriske foreldre ofte får nervøse barn..

[Allegra baby]

Gærning.

[AO3]

Linsey, det er jammen ikke mange innlegg her inne som har gått på klager på helsepersonell som grunnlag for fødselsangst, altså... Noen er det sikkert, men det er gjerne mer sammensatt enn som så.

 

Det er ikke noe galt med Gro Nylander. Hun har gjort en kjempeinnsats, ikke minst for amming. Jeg skrev jo også at jeg skjønte hvorfor hun skrev det kapitlet om ks (og jeg står ved mine ord om at det er anti-kspropaganda). Jeg VET hva et ks innebærer. Du må bare tro meg på det, uten at jeg har planer om å legge ut CVen min. Det hadde vel vært enklere hvis jeg faktisk hadde trodd at ks var en enkel løsning på alle verdens problemer! Jeg var livredd for både lungeemboli og infeksjon i to uker etter fødselen - en ganske stor tilleggspåkjenning, faktisk. Les gjerne de jeg skrev ang ankeløvelser på intensiven igjen - hvor mange tror du det er som gjør det? Jeg vil tro det ikke er spesielt mange.

 

Men at du nå legger "skyld" over på kvinner fordi de er kravstore ovenfor dem de møter på føden, og ønsker at livet skal på gå skinner...? Hvor kommer det fra? Selvsagt skjønner vi at det er en jobb, og at også jordmødre og leger har noen de skal komme hjem til etter endt vakt! Det er vel heller du som (fremdeles) ikke har skjønt hva det handler om her.

 

Her inne forsøker vi å støtte hverandre etter beste evne. Backe hverandre opp, uansett hva angsten består i. Fødselsangst er nemlig fryktelig tabubelagt, og for mange (i alle fall for meg) er det forferdelig vanskelig å snakke om - ikke minst fordi de aller fleste ikke klarer å sette seg inn i hva det egentlig dreier seg om. Jeg har prøvd noen ganger, med nære venner som selv har født. Jeg ser de blir usikre, og så kommer det som regel noen klisjeer ala at "det går sikkert bedre neste gang", de klager evt over de fire-fem stingene de fikk etter det lille klippet sitt etc. Hele angsten min blir med dette bagatellisert, og jeg føler meg enda mindre og mer verdiløs. Enda svakere og mer udugelig - som ikke klarte det "alle andre" klarte, og som i tillegg ikke taklet det så bra psykisk etterpå som "alle andre" gjorde - i alle fall tilsynelatende.

[AO3]

BTW, jeg er også imot at "alle som vil det" skal få ks. Jeg er derimot tilhenger av at de som *trenger* det skal få ks - og det inkluderer psykiske grunner såvel som fysiske. Man skal ikke kunne ringe til sykehuset og bestille et ks. MEN - man skal bli møtt med respekt, forståelse og medfølelse. Hvis vaginal fødsel etter samtaler og nøktern informasjon fremdeles ikke er et valg kvinnen kan leve med, er det gynekologens avgjørelse å innvilge planlagt keisersnitt - en avgjørelse hverken du eller noen andre mer eller mindre velmenende ks-motstandere burde legge dere opp i.

[Linsy&snart 2prinsesser]

Ok...

Jeg forstår at du var redd for både dvt og lungeemboli, men du har ennå ikke svart på om hvorfor du ikke var mer redd for disse eventuelt dødelige komplikasjonene enn en vaginal fødsel.

 

Jeg er ikke ks motstander, jeg vil gjerne prøve å forstå hvorfor fysisk friske damer velger ett komplisert kirurgisk inngrep i stedet for vaginal fødsel. Jeg startet hele denne tråden med å si at jeg ikke forstår hvorfor. Så hjelp meg å forstå!

Skader i underlivet etter seksuelt misbruk og andre fysiske årsaker til ks har jeg ingen problemer med. Men jeg har møtt mange sneversynte og uopplyste kvinner og også lest her inne om at flere ønsker ks for det jeg karakteriserer som filleting! Nakenhet, timing på fødsel, smerter, klipping, revning og redsel for at mannen ikke vil ha sex senere faller innunder dette. Og det enkelte kaller traumatisk fødsel fordi den søte og snille jordmoren måtte gå midt i fødselen og ble erstattet av en ny, samt at ukjente mennesker kom inn for å hjelpe fordi det muligens ikke gikk etter boka....

 

Synes du, meg80, at dette er gode grunner for ks? Du virker veldig oppegående, så jeg tror ikke det...

 

Jeg synes som sagt at ks er en flott ting for de som trenger det når det står om liv og helse. Og vi er heldige som kan få hastesnitt når noe er galt, slik at barnet vårt overlever.

 

En annen ting: Stoler du ikke på deg selv og kroppen din? De aller fleste jeg kjenner er av samme mening som meg. Kvinner har gjort dette i tusenvis av år og det er så mange brødhuer som har klart det, så hvorfor skal ikke jeg. Vel og merke så lenge det ikke ligger fysiske hindringer i veien..