Gå til innhold

Hund (valp) i huset fungerer overhodet IKKE. Hva gjør vi? Er så sliten og lei meg.


Gjest ibla

Anbefalte innlegg

Gjest herr og fru strert

Vi fikk for 1 uke siden en valp i huset, og det fungerer ikke bra. Jeg vet masse om hunder, men har aldri hatt min egen, og tror jeg har gått litt i fella mht å drømme om hvordan det skulle bli, også er det mye mer strev. Føler at jeg har gått skikkelig på veggen, liksom gledet meg til dette i 30 år og når det endelig er reelt er det bare mas og ikke noe koselig. Vi har to små barn som valpen bare biter, huset står på hodet, han sover ikke om natta, osv osv. Jeg tar meg selv i å tenke at vi burde ventet noen år, etterpåklokskap. Møter meg selv veldig i døra nå og vurderer å omplassere ham fortest mulig så hverken han eller vi knytter oss så mye til hverandre.. Han er 9 uker nå. Hva skal vi gjøre? Stå på/vente på bedre tider..? Ringe oppdretter og forklare, evn levere ham tilbake? (Kan man det?? Kjøpsloven gjelder jo. Men han er jo levende..)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Selvfølgelig er det slit med en hundevalp. Det er jo en baby det også. Du må bare bite i det sure eplet og ta godt vare på dyret. Det er ikke en leke som kan leveres frem og tilbake. Det blir bedre etterhvert, men du må nok regne med en del jobb de nærmeste ukene.

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest herr og fru strert

Det er klart det ikke er en leke, det er jeg veldig klar over. Det er absolutt ikke et impulskjøp og det er en etterlengtet valp. Derfor føles det kanskje ekstra ille og svikefullt å tenke som jeg gjør; føler meg elendig som ikke får dette til å fungere. Men kanskje makter jeg det ikke. Er det ikke da bedre for ham at vi finner utav det nå, og ikke halter oss gjennom mange måneder?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Husk at valpetiden ER slitsom - jeg sov ikke en hel natt på to mnd. Det er som å få en baby, rett og slett. Beste tips til nattesoving: Hvis han piper og må ut, BÆR ham ut når han er så liten som nå. Min tisset på gangteppet, klarte ikke holde seg lenger ;-) Og ikke ta ham ut om natta/morgenen hvis han ikke piper, og du ikke har stått opp, dumt å venne dem til faste tidspunkt, for da blir det rutine å tisse på akkurat det klokkeslettet. Min sover lenge i helgene uten å mase om å skulle tisse til samme tid som vanlig nå som voksen, hurra!

 

Ang valpebiting, så vet jeg ikke hvilken metode du bruker, men min var helt avvent når han var 3 1/2 mnd med denne metoden:

 

Valper lærer bitehemming (hva som er for hard biting) av sine søsken. Når de ikke er der lenger, må du overta. Når en valp biter en annen så hardt at det gjør vondt, hyler den valpen din, sånn kort og skarpt, du vet. Da slipper valpen instinktivt, og er mer forsiktig neste gang. Hvis du gjør dette hver gang valpen biter deg, og gjerne tar hånden til deg noen sekunder/snur deg litt vekk, vil den etterhvert lære at på mennesker så er ALL biting for hardt, etter å ha prøvd å bite mer og mer og mer forsiktig... Ganske gøy å se når de har erfart dette over litt tid, hvis vi puttet hånden inn i munnen på ham når han var "avvent", så vred han hodet i alle mulige vinkler for å få tatt munnen vekk fra hendene våre uten å komme borti med tennene...hehe.

 

Og jeg ville ikke latt barna ta ansvar for dette, eller lært valpen at mor får vondt, men ikke barna... hold dem unna sånn herjing intill valpen har lært det.

 

Det jeg kom på her som funket best på min. Husk å hiv ham ut for å tisse når han våkner etter en lur, før mat, etter mat, og så litt sånn innimellom bare fordi... Tiss = gress sitter fort :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ble du overrasket over at en baby i huset ville bli mye strev? En hundevalp er jo mer krevende enn en menneskebaby jo.

 

Enten biter du tenna sammen og trøster deg med at valpeperioden går over, også kommer du deg på valåekurs med hunden fort. Eller du omplasserer den, også håper jeg du ikke skaffer deg hund igjen noengang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Det er ikke slik at bordet fanger når du kjøper hund. Du har ikke påtatt deg en forpliktelse til å være hundeeier til dyret sjøldauer etter årevis med store smerter (ca 15 år frem i tid) slik de fleste dibbere predikerer.

 

Har du gjort en feilvurdering, så rydd opp. Du kan snakke med oppdretter, videreselge selv, eller rett og slett gi den bort til noen du tror vil gi den et godt hjem. Skulle tro en rekke dibbere er interessert, hundekjære som de er...?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

He he, må si meg enig med Alienbud ;-)

Men jeg kunne aldri skaffet meg hund da, for jeg liker de ikke spesielt godt.

 

Litt merkelig at du ikke har fått med deg at dette var slitsomt siden du har drømt om hund i 30 år..?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest herr og fru strert

Det er det jeg kanskje føler at jeg har gjort (feilvurdert). Og det er ingen lett følelse. Jeg er enig i innleggene over, og jeg trodde jeg var forberedet og ville makte det, men det føles ikke sånn nå. Takk for innlegget ditt, som gir en litt annen vinkel og viser en "vei ut" hvis det trengs. Skal ta en prat med oppdretter i morgen tenker jeg. Vet ikke helt hva jeg skal si. Ironisk nok er det jeg som har vært super-valpekjøper mht oppfølging/besøk/forberedelse osv. Er så sint på meg selv nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest herr og fru strert

Det er vel (her også) forskjell på drømmer og virkelighet, klart jeg har lest og hørt at det er slitsomt, men det blir aldri som man venter uansett kanskje. Og mye mer krevende å ha to små barn samtidig enn jeg hadde trodd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde omplassert fortest mulig.. Bedre nå enn senere for valpen sin del..

Har selv solgt et kull valper og husker at det var litt irriterende når to av kjøperene returnerte valpene pga feilvurdering..

Men på den andre siden var vi glade for at de gav dem tilbake til oss, og ikke solgte videre på egen hånd. På den måten følte vi oss tryggere på at valpen fikk et nytt godt hjem, og ikke bare ble plassert hos svigermor (f.eks.) som kanskje egentlig ikke ville ha hunden hun heller..

 

Det er lov å gjøre feil. Det beste du kan gjøre er å ordne opp fortest mulig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klart du kan levere ham tilbake. Det er da bedre at hvalpen kommer til noen som har overskudd til ham enn at dere liksom ikke skal kunne innrømme å ha tabba dere ut. Jeg mener at ingen burde skaffe seg valp når man har småbarn, hvis man ikke har hatt hund før.

Oppdretter vil sikkert ta jobben med å selge han videre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg syntes så absolutt at dere skal omplassere valpen fortest mulig!

Det er jo tydelig at dere ikke vet hva det betyr å ha et dyr.

Ta kontakt med kennel eller andre seriøse omplasserings sentrer,slik at valpen denne gangen havner i et seriøst hjem, der de vet hva det er og ha en valp/dyr.

 

Det blir IKKE bedre med tiden...hunden skal jo gjennom et par puberteter..og er jo valpete ganske lenge (avhengig av rase).

 

Og,ja,selfølgelig biter valper...de får jo blant annet tenner på lik linje som menneskebarn!?

 

Tenk på valpen og omplasser den, slik at den kan få den oppfølgingen den trenger :0)

 

Håper det ordner seg for den lille :0)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Hehe, jeg har selv en valp på 15 uker i hus og jeg har angret mang en natt;) Hadde jeg bare husket hvor slitsomt det var;) Neida, er ikke så ille altså, men det er mye slit de første ukene.

Men begynner å se lyset i tunnellen nå og merker allerede en stor forbedring både på meg og valpen:)

Hun biter en del mindre og vi er kun ute en gang om natten og bortsett fra den lille tisseturen sover hun som en stein fra 23-09:)

Har hatt noen runder med biting og gnaging på jentungen på 2,5 år, men nå begynner de å bli "venner" også. Blir bare bedre og bedre for hver dag og hun er bare så skjønn og herlig. Det er beintøft med valp og jeg synes nesten det har vært mer slitsomt enn med baby!!

Men så varer det ikke like lenge da, og "holder" man ut de første 2 månedene man har dyret i hus så pleier det å roe seg litt med både biting og våkennetter.

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1. Logg deg inn på Canis og få tips av andre i samme situasjon som dere.

2. Gå på biblioteket og lån bøker om det å ha valp

3. Ikke la barna herje med hunden.

4. Bruk bur til å sove i om natten. Øv på å bruke buret. Det tar litt tid, men med godbiter og tålmodighet er mye gjort. Valpen vil ikke tisse der den sover, så bruk ett nokså lite bur. La dette bli valpens trygge sted. Når valpen er der, skal ikke ungene være der.

5. Det er sommer og sol i vente. Vær ute! Det er den letteste årstiden for å få den ren. Gi den godbiter når den har tisset ute. Og bruk ordet tisse mye, da vil den etterhvert tisse på kommando...

6. Enkle regler er det beste- når den har lekt skal den ut, når den har spist skal den ut, når den har sovet skal den ut. Og husk godbit. Kanskje er klikkertrening noe for dere? Det har fungert veldig bra for oss, og hunden får brukt hodet sitt...

7. Hold ut!

8. Bare vent til den blir omtrent 2 år, da er den i tenårene- og du vil gi den bort til førstkommende!

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hehe dakal valpen... :)

 

For det første, hvilken hund har du anskaffet deg?

For det andre, ypperlig tid....dette er den beste tiden å ha valp på!!

 

Jeg har hatt mange hunder/valper...spør meg om råd så skal jeg hjelpe deg litt på vei.

 

Å ha valp er tøft, de har forlatt mammaen sin og dere alle er mamma til den nå.

Om den lekebiter barna dine så ta den med en gang, blir den ikke tilrettesatt med en gang fortsetter den bare og kan fort bli verre med å bite. BELØNN den masse, hver gang den hører, eller ser på deg når du snakker til den så belønner du. Det tar ikke mange dagene før han syns godbitene dine er kjempestas. Finn en ball som den kan leke med, men det er DU/DERE som bestemmer når den skal få leke med den...dette gjør ballen mer spennende. Bruk også ballen som belønning om den har vært flink, feks når den har tisset ute, går mot døra og vil ut osv.

Alle valper gjør rampeting,noen mer urolig og aktiv enn andre sånn er det med oss også.

 

Ikke gi opp, gi valpen din tid så skal du se det ordner seg :)

Jeg har 2 barn og 2 store aktive hunder...funker kjempefint :)

 

Lykke til :o)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 8 år senere...

Vet dette er en gammel tråd og jeg er ny her, men jeg lurer veldig på hva du endte opp med å gjøre. Jeg står i samme klemma selv. På andre grunnlag, men ønsket meg hund i 10 år og har nå endelig fått en hund! Det var nøye planlagt men ble en brå avgjørelse. Nå angrer jeg noe vanvittig. Vi har hatt hunden i et par måneder og jeg har angret fra dag én, men håpet at det skulle gå over. Det blir stadig verre og jeg ser ikke noe annet enn negativt. Hva endte du opp med å gjøre i din situasjon? Hvordan gikk det, og angrer du på avgjørelsen din? 

Ikke interessert i å få dritt fra andre. Føler meg fæl nok som det er allerede!! Men jeg trenger virkelig gode råd og hjelp! 

Endret av Hypotetisk
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...