Gå til innhold

Hvor mye "overtar" besteforeldrene når dere er på besøk?


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

Jeg har nok større tålmodighet med mine egne foreldre, men de holder guttungen en liten stund, duller og koser, før jeg får ham tilbake. Det synes jeg er veldig greit. Men mine svigerforeldre skal holde på guttungen absolutt hele tiden når vi er der, mens jeg sitter passivt i et hjørne og ser på (og irriterer meg). Det har vært slik siden vi kom hjem fra sykehuset for svigermor mener at "nå er det min tur til å holde ham, dere holder ham nok." Hadde vært fint for meg om jeg kunne følt meg som en mamma for ham også når vi er på besøk hos andre... Når vi spiser middag der, setter hun seg slik at hun kan dulle med ham hele tiden. Før satt hun alltid på siden av bordet, nå vil hun bare sitte på enden for der sitter han. Skulle ønske hun så mitt behov for å vise verden at jeg har blitt mamma. Og selvfølgelig syns jeg det er greit at de holder ham og koser med ham, men hele tiden?!??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg tror farmødre ofte har et behov for å vise at de er en viktig del av barnets liv. Deer nok redd for å bli tilsidesatt. Min sivgermor er her heldigvis sjelden, men jeg blir riv, ruskende GAL av kommentarene om hvordan jeg skal ta meg av lillemor. Det er 30 år siden hun hadde baby, og det er leeeeeenge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror også de er redde for å bli tilsidesatt, men de burde ikke TA og KREVE at de skal få litt tid. De har ikke egentlig krav på noe som helst, men burde heller spørre og be om de kan få holde barnet eller sitte barnevakt. Da hadde nok foreldrene følt at det faktisk er de som bestemmer. Sånn er det i hvertfall for meg. Om de er så redde for å bli tilsidesatt så blir det liksom en selvoppfyllende profeti fordi de skyver foreldrene unna i sin iver etter å ha barnebarna.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner meg igjen må jeg må jeg si... min svigermor blir helt vill, får ikke kontakt med henne engang, kjenner det koker litt inni meg. jeg ammer på soverommet når henne er på besøk, og sist hun var her så kom hun løpenes inn på badet da hun hørte jeg drev å stelte gutten etter jeg hadde gitt han mat, hun tok han bare rett opp og gikk i stua med han. min egen mor driver ihvertfall ikke sånn... Dessuten så skal svigermor alltid vekke han når han sover for hun vil så gjerne at han skal snakke med bestemor. Da blir jeg så sint inni meg....

 

 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så fælt du må ha det..

Her har svigermor aldri vist spes interesse for poden. Var heller mer intr i det andre barnebarnet sitt. Var vi på besøk samtidig så kunne hun leke med det andre barnebarnet sitt, poden min så på og ville være med i leken, men da var hun plutselig så sliten at hun ikke kunne. Hjerteskjærende å se poden min stå og se på bestemoren sin som lekte med det andre barnebarnet sitt..han stod og smilte og fulgte ivrig med, for fetteren hans hadde det så gøy med bestemor. Og da han trodde det endelig var hans tur å "kjøre bil" så gikk svigermor vekk og satte seg..var plutselig såååå sliten.. Så på sønnen min som hadde satt seg i "bilen" og ventet på sin tur som aldri kom. Da reiste jeg meg opp og lekte bil med han mens jeg kjente hertet mitt gråt for gutten min.

Det er ett av mange eksempler, men dette satte hardt preg på meg og selv om det er over 1 år siden, så blir jeg trist når jeg tenker på det.

 

Vær glad svigermødrene deres viser interesse for barnet og vil være en del av barnebarnets liv. Her var det så smått med interesse i begynnelsen som dabbet fort av da det andre barnebarnet kom.

Er ikke noe jeg inbiller meg, for samboerenmin har merket det samme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes du skal være glad for at ho interresserer seg for gutten din jeg! Faktisk ikke alle som opplever det!

Hvorfor i all verden er det et problem for deg? Du er da mammaen selvom de vil dulle og stelle med han når dere er sammen.. Hele verden ser dere ikke når dere er hos dem vel? Du får vel vist verden ellers at du har blitt mamma?

Nei, synes ikke du har noen grunn til å klage..

 

Her er besteforeldrene på begge sider veldig opptatt av han, og det kunne aldri falt meg inn å klage på det..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Hehe, det er alltid noen som tror at slike tråder er for å sammenligne hvem som har d verst. Det er det ikke!! Jeg startet denne tråden fordi jeg har vært frustrert over situasjonen, og følt at jeg har blitt frarøvet mammarollen når svigermor er tilstede. Jeg ønsket å få lufte det her, heller enn å lage et helvete med svigerfamilien som jeg er glad i og har et greit forhold til. Jeg ønsket å høre om det var andre i lignende situasjon, men istedenfor sitter det noen på sin høye hest og skal dømme meg for at jeg er en mor med sterke følelser. Så før dere har utviklet empatievne så trenger dere ikke sitte hjemme i stuene deres og dømme meg. Dette er ingen unik situasjon, og jeg syns at vi mødre bør være snillere mot hverandre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forstår veldig godt deg som har skrevet innlegget og er helt enig at vi mammaer ikke bør være så "slemme" med hverandre. Vise forsåelse for andres situasjon er det et par stykker her nå som har vist de ikke kan. Jeg synes veldig synd på de med besteforeldre som ikke viser interesse. Men jeg synes også synd på de som har besteforeldre som faktisk praktisk talt ønsker å overta mammarollen våres. Det er da ikke noe bedre med en bestemor som ikke kan se sine begrensninger fremfor en som ikke bryr seg. Nei, dette dreier seg ikke om hvem som har det værst men at det skal være rom og forståelse for de som ønsker å lufte sin frustrasjon. Jeg kjenner meg godt igjen i hun som startet denne tråden. Jeg har selv svigerforeldre som helst skal sitte med barnebarna på fanget og leke med de hele tiden. Fra de var små har de alltid overtatt når de har kommet på besøk. Selv når begge sett besteforeldre er hos oss på besøk tar mine svigerforeldre barnebarna på fanget og der skal de sitte, de slipper ikke det andre settet besteforeldre til så de også kan få kose med barnebarna. Det blir helt feil i mine øyne. Til min sønns aller første jul hadde vi invitert mine svigerforeldre. Da var han 10 måneder. Jeg gledet meg til å sitte med han og åpne gaver og se om han fikk med seg noe av alt styret. da pakkene var delt ut og jeg skulle ta babyen min sa svigerfar at nei nå skal vi to begynne å pakke opp. Det kan høres tullete ut for noen men når jeg sier at jeg har selv lyst å pakke opp og se hva han har fått av venner og øvrig familie ble han fornærmet. Han burde heller forstå at det var min første jul med mitt barn. Som enkelte andre her inne mener så blir vi nesten behandlet som utakknemlig når vi føler besteforeldre overtar. At vi burde være glad når de engasjerer seg. Men når man stadig opplever tilfeller av at vi blir skjøvet ut i skyggen eller at hver helg man er på hytta sammen knapt får gjøre noe med eget barn, ja da blir det slitsomt. Det blir ikke lenger hyggelig når noen forventer og nesten forlanger barnet ditt. Prøv å sett dere inn i andres situasjon også dere som mener dere har det værst!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes at å ha overinteresserte besteforeldre er betydelig bedre enn å ha besteforeldre som gir faen i barnebarnet sitt, eller som også forskjellsbehandler.

Det er ikke en konkurranse engang, men et faktum.

 

JA, det kan være slitsomt å ha besteforeldre som er overiverige, men tenk heller det da at de er så glad i barnebarnet sitt at de har vanskelig for å styre seg.

Dere ser barnet hver dag, får nye opplevelser med barnet hver dag, ..de fleste besteforeldre får kanskje en - to helger i mnd pluss noen ukedager med barnebarnet sitt(det er et eksempel, ikke få trusa i spinn og tro jeg mener dette er sånn det er alle steder)..og da kan jeg skjønne at de vil se og leke og kose mest mulig med barnebarnet sitt.

Noen besteforeldre kan gå over styr også og virkelig spikrer barnet på fanget selv om det vil eller ikke, eller drar ungen opp fra senga midt i duppen, eller nærmest dytter mor vekk når bleie skal skiftes osv osv og det synes jeg ikke er greit heller, for all del. Er forskjell på besettelse for barnebarnet og det å være litt vel ivrig etter barnet.

 

Men er mange som klager for lett. Og aldri blir fornøyd uansett hvordan tingene er.

Når alt kommer til alt, så er det mye bedre at bestemor "maser" litt etter ungen enn at hun ikke finnes interessert.....eller?

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På lik linje som at noen klager lett for at bestemor blander seg tror jeg det er like mange som klager for at bestemor ikke bryr seg bare for at hun ikke stepper inn når foreldrene ønsker det eller har behov for det. Men i hovedsak tenker vi vel begge på tilfellene hvor vi har en reell grunn til å være misfornøyd med situasjonen. Jeg mener det ikke er noe værre å ha en bestemor som ikke bryr seg kontra en som er overivrig og skyver mor ut i kulden når hun ikke får det som hun vil. Jeg snakker ikke om en farmor som bare "maser" litt. Klart er det trist for barnet om besteforeldre ikke viser interesse, men som i mitt eget tilfelle hvor det er blitt konflikter mellom svigermor og meg pga hennes oppførsel så går det også til en viss grad utover ungene selv om vi prøver å glatte over det. Tenk når de blir store nok og forstår hva som har skjedd og hva bestemor har gjort. Jeg tror de blir enormt skuffet. Så jeg vet ikke om det er bedre å knapt kjenne sin farmor kontra og en dag forstå at hun ikke var den du trodde hun var. Jeg tror barna vil synes det er trist at farmor aldri verken likte eller respekterte deres mor fordi hun ønsket å være en god mamma på sin måte. Mine barn kommer i første rekke for meg. Jeg har alltid vært en gjestfri svigerdatter med åpen dør når som helst for de som måtte ønske å komme på besøk. Men om jeg ikke kan si ifra når det gjøres ting med barna som jeg ikke ønsker så blir det et problem. Jeg må også kunne få lov til å ikke ønske å sende ungene bort for en helg eller uke. I tillegg har jeg blitt kritisert for så mye jeg gjør fordi svigermor ikke hadde planlagt å bli farmor slik jeg gjør det. Kritikken kommer i brevsform og gjennom min mann. Da min svigersøster fikk barn fortsatte kritikken mot meg men aldri mot min svigersøster. De fikk forståelse for alt selv om det kunne vært de samme tingene jeg ble kritisert for. jeg var førstemann ut i den familien med barn som gjorde store omveltninger for juletradisjonen deres ol. Det skjer noe i en familie når det kommer et barn og flere familier blir involvert. og det er ikke enkelt å være den som baner vei. Det har nok vært vanskelig for svigermor og forstå at familien hennes aldri blir den samme etter at hennes sønner er ute av redet. desverre var det jeg som startet stafetten. Men jeg har ellers aldri gjort noe mot min svigermor som gjør at jeg fortjener hennes behandling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror det er het vanlig, at besteforeldre blir så betatt og forgapt i barnebarnet sitt at de gjerne vil få lov til å holde og stelle så mye som mulig når de har sjansen. Det er jo egentlig en god ting, for da knytter barnet bånd til besteforeldrene som vil gavne dem begge senere.

 

Vær litt raus. Se at det at du har fått et barn hører til i en større sammenheng enn kjernefamilien. Du etterlyser at de skal se ditt behov, da bør du også gjenkjenne deres behov for å bli kjent med dette nye lille mirakelet som har kommet inn i livet deres. De er nok like glad i barnebarnet sitt som du er, men de har begrenset tid med det. Du kan bære, bysse, kose og stelle hver dag, så unn dem å få gjøre det de få timene det er snakk om en gang i blandt. Det tjener både du, babyen og de på. Det blir lettere etterhvert også, når du kommer deg ut av den "hormonbobla" man gjerne er i den første tiden hvor man tror at man er den eneste ene i barnets liv som kan gjøre ting riktig ;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror mange som beskriver sin fortvilelse ikke alltid er i en hormonboble. Selv har jeg barn fra 3-11 år.... håper hormonboblen forlengst er forbi. Det er mange forskjellige skjebner, men jeg tror der hvor besteforeldre går for langt så er det ikke bare snakk om å bysse å kose. Jeg takler svært dårlig at svigermor skal ha ansvar for julekalender, påskeegg, julestrømpe, helst kjøpe 17mai antrekket og juleantrekket, være den som kjøper ens første sykkel, skolesekken, pynte juletreet, ta for seg julebaksten, ha juleverkstedet, ta med barna på juleteateret, være den som bygger sandslottet, åpner pakkene til jul, kjøper det jeg har sagt jeg skal gi til jul,osv osv.... Enkelte som leser dette vil si at jeg bare burde være takknemlig.... så heldig du er bla bla bla. Men idet jeg har lyst til å være den som har ansvaret for julekalenderen så skal ikke farmor bli fornærmet fordi jeg ønsker det selv. Og nei, jeg vil ikke at barna skal ha tre kalendere eller tre påskeegg eller en strømpe i alle hjem fordi det pleaser besteforeldre. Da blir jo hele magien borte. Såklart er det hyggelig at besteforeldre kan gjøre en ting eller to... men når farmor skal gjøre alt og ikke forstår hun forventer for mye så blir det en konflikt. jeg skulle gjerne gått i forlystelses parker jeg med svigerforeldrene mine og hatt et godt forhold til de. Men om jeg blir plassert på en benk for å passe vesker mens de skal gjøre alt så vil jeg helst dra alene med min familie. For jeg besøker feks dyreparken i krsand bare en gang hvert tredje år. Såklart har besteforeldrene et behov for å bli kjent med sitt barnebarn, men ikke overta vår rolle som foreldre. En ting er også om man bare er sammen med de engang i blandt men i vårt tilfelle var vi sammen med de veldig ofte og da kan ikke de ta hele agendaen og styre den slik de selv ønsker. Når vi hadde praktisk talt annen hver helg på hytta med de funker det ikke om jeg nesten må spørre om lov til å gjøre noe med barna fordi hun allerede har planlagt noe annet. Du ser det i hele vesenet deres, i blikket deres når de blir fornærmet for at jeg ikke gjør det slik de vil. Vi må kunne ta en skive alene til lunsj uten at noe skal være galt, eller ta en pølse i bua uten å være redd man spolerer middags planene. Det er vanskelig å forklare hvordan det er å ha et menneske som har innvendinger ved alt du gjør med barnet ditt ved å sitte å skrive på denne måten men jeg synes mange burde være forsiktig med å være bedrevitere når de aldri har vært i en slik situasjon. Det er viktig å ha mange mennesker rundt seg som ønsker å engasjere seg i ditt barns liv, men i det engasjementet blir krav og høyere forventniger enn en mor kan tilby, så bør farmor forstå at hun dreper forholdet til sin sønns kjæreste ved å kjøre over henne. Det gagner ingen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Nå er det stor forskjell på det du beskriver, og det Hi snakker om : at besteforeldrene vil holde barnet og sitte på den enden av bordet hvor barnet er...

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1202...

Det er klart det er en forskjell. men jeg klarer å sette meg inn i situasjonen hennes. nettopp fordi det er vanskelig å få ned følelser og opplevelser når man skriver. Jeg tror ikke vi kan luke ut en setning som å sitte på den ene enden av bordet, eller dulle. Jeg tror det ligger mer i det enn det. Som mor er det klart at vi får et sterkt forhold til barnet vårt og fort kan ha piggene ute når det er spedbarn. Samtidig mener jeg at andre mennesker... være seg en farmor bør være ydmyk for at så er tilfelle. Man har tross alt blitt mor og uavhengig om man er mormor eller farmor bør man forstå at det er ikke bare å ta barnestellet, sitte med babyen i flere timer eller plassere seg selv hele tiden med babyen fordi det er så stas. Forstå at mammaen også kan ha følelser oppi det hele. Det er ikke sikkert mammaen trives med det og det bør respekteres. Kanskje hun vil gå saktere fram. Jeg tror at om besteforeldre ikke overkjører eller virker "truende" på å "overta" mammarollen vil det hele skli mer av seg selv. det blir mer naturlig for en mor og overlate barnet til bestemor fordi hun selv ønsker å spise mens maten er varm. Dersom de stadig skal komme mammaene i forkjøpet og si: "nå er han hos meg så nå tar jeg han!" så føler man fort som mamma at hensiktene ikke bare er gode. Det kan virke ganske truende. ikke glem at man er nybakt mamma og i en helt ny situasjon i livet. Samtidig så tror jeg at en farmor som starter på denne måten som hun i første innlegg skriver så sier det litt om fremgansmåten hennes. Det stopper ofte ikke der. jeg huske hvordan det startet hos meg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trådstarter her.. Ser at andre er bedre til å uttrykke seg med det skrevne ord enn hva jeg er, takk for det. Det er dårlige eksempler jeg har gitt, så jeg ser at det er godt når noen kan sette seg inn i situasjonen. Jeg kunne også ha nevnt at farmor har skaffet mini dåpskjole, 17.mai klær og juleklær for det neste året. Jeg kunne fortalt at farmor satt med mini på fanget hele nyttårsaften mens jeg ikke "fikk" holde ham. Jeg kunne komt med mange eksempler, men poenget er nettopp som du skriver at disse store dagene, øyeblikkene, vil en dele sammen med barnet sitt selv. Jeg unner både farmor og mormor all kosen de kan få med mini, men bestemmelsesrett innenfor klær og stell, det har de faktisk ikke lenger! Det er godt at noen kan forstå og sette seg inn i situasjonen min, for jeg føler meg helt overkjørt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For ikke å komme der jeg er ( vi snakker ikke mer sammen ) så er det utrolig viktig å ta opp problemet på et tidlig stadiet. Vel, det er ingen garanti for at ved å ta opp problemet unngår dere at hun blir fornærmet men det er viktig at du ikke skal føle deg overkjørt Håper du har en forståelsesfull mann som du kan fortelle hvordan du føler det. Kanskje han på en pen måte kan si til sin mor at dere vet hun bare mener godt men at hun tar litt for stor plass og at dere har behov for selv å bli bedre kjent med den lille og at hun ikke er så pågående. Ikke vet jeg... men jeg bare kjenner på kroppen og vet hvordan du har det. :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 uker senere...

 

Jeg er enig med HI. Det skal ikke være sånn at vi mammaer og pappaer må sloss med nebb og klør for å få nærme oss våre egne små, hver gang besteforeldrene er i nærheten.

 

Man burde heller ikke trenge å forklare hvorfor ikke barna bør få 2-3 gassballonger hver 17. mai, og dobbelt opp med julekalendere. Eller en hel haug med påskeegg til påske.

 

Svigerforeldre som oppfører seg sånn, mangler folkeskikk, rett og slett. Og det er jammen meg lov til å si fra. Kanskje er det også lurt å si fra så tidlig som mulig. Fremfor å vente til en freser hver gang en åpner munnen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Jeg tror at om besteforeldre ikke overkjører eller virker "truende" på å "overta" mammarollen vil det hele skli mer av seg selv. det blir mer naturlig for en mor og overlate barnet til bestemor fordi hun selv ønsker å spise mens maten er varm. Dersom de stadig skal komme mammaene i forkjøpet og si: "nå er han hos meg så nå tar jeg han!" så føler man fort som mamma at hensiktene ikke bare er gode. Det kan virke ganske truende. "

 

Der traff du spikeren på hodet! Det er nettopp det det handler om.

 

Jeg har problemer med svigers selv, så jeg vet åssen det er.

Etter å ha lest alle disse innleggene, så får jeg helt tårer i øynene, for jeg VET hvor utrolig vondt og sårende dette temaet er.

 

Vi skal til svigers på besøk idag og jeg gruer vettet av meg hver gang. Det er rett og slett helt for j... at noen skal oppføre seg som de gjør.

Svigers vet ikke at de bare skyver oss mer og mer unna seg. Men jeg skal begynne å si fra!! Det er måte på hvor mye man skal godta!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 uker senere...

Skjerp deg. Nyt de minuttene du har fri til å drikke kaffen mens den fortsatt er varm, og gled deg over at farmor er glad i barnet. Den dagen kommer tidsnok at du får være mamma - når ettåringen raver rundt og river ned alt i sin vei skulle du ønske du hadde latt han bli farmorgutt og "fang-barn". Fy flate for noen sjalu megger som misunner farmor en times kos med barnebarnet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror du har gått feil, dette er ikke kranglesiden. Jeg elsker at farmor tar guttungen sånn at jeg får drikke varm kaffe, jeg elsker at farmor passer på minsten når jeg må ut et ærend. Håper barnet mitt får et godt forhold til alle sine 4 besteforeldre, for det hadde ikke jeg. Men jeg setter ikke pris på at farmor har kjøpt tøy til minsten til alle store anledninger som kommer eller at hun snakker om barnet til andre som om det var hennes sønn. Dette skjønner du visst fint lite av, så du kan heller holde dømmingen din for deg selv. Ikke alle har sånn bitchy personlighet som deg, og derfor lager jeg selvsagt ikke noe nummer om dette ovenfor farmor men letter heller på trykket i et innlegg på internett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

anonym 1458...

Bra svart. Hun over skjønner tydligvis ikke hva vi prater om og det blir et usaklig innlegg hun kommer med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror det er like vanskelig med besteforeldre som engasjerer seg for lite som for mye. Men her var det altså snakk om de som engasjerer seg for mye så la oss holde oss til tema. Lag heller en egen tråd for de som har uengasjerte besteforeldre da vel?

 

Jeg forstår HI godt jeg. Dette er nok veldig forskjellig fra mamma til mamma. Det kommer an på så mangt hvor mye vi vil dele babyen med oss og hvor mye vi er komfortable med å låne den bort.

For mitt vedkommende så var babyen ekstremt etterlengtet, og et resultat av mange forsøk med kunstig befruktning. Det er også av forskjellige grunner ingen mulighet for flere barn. Jeg har hele tiden vært veldig bevisst på hvor heldig jeg er og hvor dyrebar tiden med barnet er. Har ikke hatt ønske om barnevakt eller følt behov for fri fra barnet i det hele tatt ennå. Det må sies at jeg også har en super ektefelle og at vi er flinke til å dele på husarbeid og barnestell.

Men altså, når det gjelder babyen og besteforeldrene så har jeg vært veldig klar og tydelig på at de er ønsket på besøk og veldig velkomne til å ta del i barnebarnets liv. Vil gjerne at de skal bli kjent med barnet og ha god kontakt. Men jeg er en superstolt førstegangs hønemor og har også et behov for å vise at jeg er det.

Besteforeldrene har fått holde, trille og kose når de har vært på besøk. Etterhvert som babyen begynte med fast føde har de fått mate når det har passet. De har fått være med å bade, smøre, skifte bleie og kle på. De har blitt invitert med på babysvømming og turer sammen med oss. Og de har fått telefoner, mail med bilder etc jevnlig ang utvikling.

 

Men jeg har hele tiden opptredd som barnets mor når vi er sammen. Det er jeg som har bestemt når det er tid for barnet å sove og spise. Det er jeg som har bestemt når barnet fikk lov å begynne å smake på fast føde, kake etc.

Og da babyen var liten og skrek så tok jeg det i grunn som en selvfølge at babyen ble levert tilbake til meg for trøst, amming etc. Enkelte ville veldig gjerne "løse problemet" på egenhånd og hadde sine egne teorier om hva babyen gråt for og veldig ofte fikk jeg høre at det var nok kolikk og da skulle det bæres slik og så (det hjalp aldri, for ungen var som regel sulten). Jeg fikk også en del beskjeder om at babyen ikke skulle tas opp med en gang den skrek eller at den ikke skulle ammes så ofte etc. Sånt har jeg alltid bare smilt overbærende til og sagt rett ut at det bestemmer jeg, dette er min baby.

 

Men jeg kjenner også andre som har følt det helt annerledes. Et vennepar f.eks har sent babyen på overnatting jevnlig fra 4 ukers alder. De synes det er toppen at farmor overtar alt når hun er på besøk, så slipper jo de! De synes det er deilig å ha barnet hos farmor cirka hver 3.helg, og de har ingen problemer med å ikke se barnet fra fredag morgen til søndag kveld.

Det er ingen tvil om at de også er glade i ungen sin, men likevel er vi altså så forskjellige på dette. Jeg vil f.eks ikke sende ungen min på overnatting hos noen før barnet selv sier at det ønsker å sove over. Og jeg hadde nok savnet den lille forferdelig dersom jeg skulle vært borte fra h*n en hel helg nå.

Da min baby var 4 uker var jeg ikke komfortabel med adskillelse i det hele tatt ennå, annet enn når pappaen var sammen med barnet da selvfølgelig. Men jeg kunne ikke være lenge borte fra ungen uten at savnet ble stort. Jeg fullammet og babyen tok ikke flaske og diet veldig ofte de første 3-4 mnd, så uansett så var vi ganske "uadskillelige" pga det.

 

Dette ble et langt svar ser jeg...poenget mitt var nok egentlig bare at vi er alle forskjellige og det er du som må sette rammene rundt deg og din baby. Du kan jo prøve å ta det på en blid og hyggelig måte. Du kan f.eks smile lurt til farmor og si at nå savner mamma lille babyen sin og må få ham tilbake litt. Så kan farmor få holde igjen etterpå. Eller nå er det tid for lillemann å spise litt, men etterpå kan farmor få låne ham igjen.

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

anonym 2209.

Dette var et godt og saklig innlegg. At det er langt spiller ingen rolle. Du får frem et poeng som er viktig... vi mammaer er alle forskjellig og det er viktig at vi alle blir respektert for hvordan vi ønsker å ha det. Det handler ikke om å være sære, pripne eller vanskelige. Det handler stort sett om følelser. Selv er jeg også en såkalt hønemor, kanskje et resultat etter et fortidlig født barn som holdt på å forlate oss ved et par anledninger men som heldigvis lever i beste velgående idag. Men det har nok gjort noe med meg som mor og jeg har ikke behov for å ha mye barnevakt eller sende barna ofte bort. Heller sjeldent. Skulle ønske mange av forståsegpå erne skjønte at det i mange tilfeller ikke er for å være vrang svigerdatter. Kos deg med barnet ditt.... ja tiden går altfor fort:-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 uker senere...
Gjest Mylian blir trebarnsmor..

Jeg skjønner hva du mener. Jeg har aldri hatt problemer med å la svigermor holde jenta mi osv, men som jeg har sett ofte så har jenta mi ofte hatt et behov for å være for seg selv, og da sier jeg ifra.. Det eri kke vits i å overdrive heller..

 

Håper duy har sagt ifra om dette...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...