Gå til innhold

Mammadalt!


Gjest

Anbefalte innlegg

Den siste måneden har sønnen min blitt mer og mer klengete på meg, og idag har det virkelig toppet seg. Det har blitt sånn at når vi står opp på morgenen så begynner han å grine når jeg setter han på gulvet for selv å kunne gå på do (da er han inne på badet sammen med meg), han sutrer hvis jeg prøver å sette meg på en stol for å drikke en kopp te, lese avisen eller lignende. Og hvis jeg blir sittende i stolen i stedet for å flytte meg ned på gulvet til han, da blir han stående og klatre på meg mens han sutrer som en gal. idag ble det full krise da jeg prøvde å overse han slik at jeg ihvertfall fikk puttet på meg linser. Jeg pratet til han og strøk han over hodet, men lot være å løfte han opp eller sette meg ned på gulvet. Det tok ikke mer enn ett minutt så låg han så lang han var på gulvet med hodet i hendene og gråt sine mest sørgmodige tårer.

 

Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre. På den ene siden synes jeg at han må få oppmerksomhet og kos når han trenger det, på den andre siden begynner det å bli litt vanskelig når jeg ikke en gang kan gå på do eller lage til et måltid uten at han blir ifra seg.

 

Er dette normalt? Er det en fase de går gjennom? Han er ikke sann med pappaen, bare med meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

hehe, høres ut som min jente dette... hun har sånne perioder, og det kan være kjempeslitsomt. Jeg klarer ikke å la vær å kose og trøste når hun gråter uansett jeg. Men av og til må jeg bare "overse" hvis jeg skal på do e.l

Jeg tror det er en fase, har hørt at det skal avta rundt 18 mnd..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

har en liten mammadalt jeg også. ikke fullt så ille som din hottentott, men ikke langt unna.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat sånn er snuppa mi også! Vært sånn noen mnd. Utrolig slitsomt..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mini er også ekstremt klengete på mamman sin. Det begynte da vi var syke begge to i to uker, og dermed var sammen konstant. Nå napper han meg i buksebeinet i ett sett, og samme hvor søtt det er så er det også utrolig slitsomt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å jada, det er søtt, men mini har da gått bort fra å nappe meg i buksebeina og står nå heller og klamrer seg fast til meg med begge hender i et fast grep rundt kneet. En liten, men svært effektiv fotlenke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Mener å ha lest at de skal gjennom noen faser med seperasjonsangst opp igjennom. Helene har alltid vært veldig skeptisk av seg, så hun har vært sånn som du beskriver så og si fra hun ble født. Men husker at eldste som vanligvis var ganske frempå og selvstendig hadde perioder der han ble veldig klengete ja. Det går over igjen!

 

Det har visst noe med at de har utvidet horisonten sin, så de har behov for å se at noe er trygt og konstant. :o)

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...