Er jeg egoistisk som kun vil ha 1 barn??

[Anonym bruker]

Nevnte dette for en venninne i dag og hun mente at det var veldig egoistisk av meg å la barnet mitt være enebarn resten av livet. Er det det da??

 

Jeg og samboeren min har snakket mye om akkurat dette og vi har funnet ut at vi kun vil ha 1 barn. Svangerskapet var tøft og fødselen vil jeg ikke snakke om engang. Men selv om jeg er redd for en ny fødsel er dette ikke hovedgrunnen. Vi har rett og slett ikke lyst på et til barn. Vi elsker den vi har av hele vårt hjerte, men ingen av oss har noen drøm om mange barn. Kan ikke skjønne at det er egoistisk. Klart h*n ikke kommer til å ha andre barn rundt seg hele tiden om vi ikke får flere, men det blir da folk av enebarn også....??? Noen tanker fra dere? Vi er vel ikke egoistiske??

[Anonym bruker]

passer de for dere så er jo det det beste, er jo utrooooolig mange barn som har vokst opp som alenebarn å har vel ikke tatt noen skade av det..hehe nei vet du hja, gjør som DERE vil å rett å seltt drit i hva aller andre sier;) det er derees liv å barnet deres kommer til å få så mye kjærlighet å slipper å dele den med andre hehe

[Anonym bruker]

Jeg er enebarn.

Kan ikke si at det har vært så dumt. Vet at når jeg var liten ønsket jeg meg en storebror, men det var jo ikke så lett å få til.

Det var flere jenter i klassen som "misunte" meg, for de mente at når jeg var enebarn så slapp jeg å dele med noen og fikk mer.

Tror ikke jeg gjorde det, da mamma var alene med meg. Men jeg har hatt en kjempe fin barndom, men kan jo ikke sammenligne meg med noen, da jeg ikke vet hvordan det er å ha søsken.

 

Kan ikke skjønne at det skal være egoistisk. Dere kan jo ikke få et barn bare for at den 1 skal få en lekekamerat.

[Mamsemums1]

Det er kun dere som kan avgjøre om dere vil ha flere barn eller ikke. Vil ikke dere ha fler, så er vel saken grei? For min del er det helt motsatt. Jeg vil for alt i verden ikke ha kun én, fordi min mor var enebarn. Hun har savnet søsken hele livet, og spesielt i perioden da hun selv hadde små barn og gamle foreldre som måtte ha mye hjelp. Siden mine foreldre ble skilt og vi mistet mye av kontakten med min fars familie, resulterte det også i at vi ble en veldig liten familie på tre, uten særlig nettverk. Men andre enebarn synes jo det er helt topp å ikke ha søsken, så jeg tror ikke man på forhånd kan si hva som er best :-)

[Anonym bruker]

hei vi er akuratt i samme situasjon. og jeg var 22 da jeg fødte. ble totalt ødelagt. denne høsten går jeg gjennom flere operasjoner og kan trolig vente meg en god erstatning- best!

barnet vårt ble også født med en sjelden misdannelse som gjør at barnet krever mer oppfølging. jeg har søkt om sterilisering. har fullstendig angst i forb. med ny gravididtet. ble gravid på prevensjon sist.

vi har tenkt på surrogatmor- danmark f.eks og fosterbarn. gjør det som er best for dere og ikke gi etter for press. det er din kropp og deres liv.

lykke til!

[Anonym bruker]

Når man velger å få barn, om det er ett, to eller tre, så er det jo på en måte et egoistisk valg, for man velger jo det MAN VIL SELV. Og så deilig det er å kunne velge selv! Jeg syns absolutt det er helt greit å bare få ett barn, selv om jeg ønsker meg mange selv (når jeg sier til andre at jeg ønsker meg fire-fem barn, er det MANGE som reagerer på det... ) Men det er mitt (vårt) valg, akkurat som dere kan velge selv hva som passer for dere. Tenk på at det å ha flere barn kan være ganske stressende, man føler ofte at man ikke har nok tid til hver enkelt. Nå får dere gitt mye oppmerksomhet til den ene.

Og han/hun møter jo andre barn i barnehage, skole og når dere er sammen med venner og familie. Når barnet blir eldre kan det jo kanskje være lurt å f eks reise på ferie med andre som har barn så de kan leke sammen.

Men: Jeg vil virkelig ikke anbefale deg sterilisering (vet ikke hvor gammel du er) men ting kan forandre seg etter hvert, så det er greit å muligheten hvis man ombestemmer seg senere.