Gå til innhold

anderledes


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

hei....tenkte jeg skulle srive ett lite innlegg her....kanskje noen har samme erfaring. Min lille prinsesse er nå 3 mnd gammel, og kjenner jeg endelig har kommet inn i rytmen som mamma,husmor og kone.Alt dette virker så idyllisk når man går med stor mage og venter på det lille mirakelet.Jeg skulle fort erfare at dette var vanskeligere enn tenkt. Det å være mamma er en større følelse enn jeg kan beskrive,og det er utrolig deilig.Men,det som var vanskeli var å kombinere mammafølelsene,hormoner og ammetåke med å være kjæreste og kone.Disse første mnd med baby har nesten vært et mareritt....tror min mann og jeg har kranglet i 2 1/2mnd.Utrolig slitsomt....men etter mange timer med granskning av situsjonen har alt blitt mye bedre.Jeg er mer stabil,gulljenta vår er mer rolig og har forlatt nyfødt stadiet og mannen min har vent seg til å være pappa.Huff så mye som skal på plass.Er det noen som har de samme erfaringene?

 

hilsen en lykkelig mamma og kone

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Så hellig du er at du fikk ordnet det gjennom gransking.

Synd at du fikk ødelagt den herrlige første tiden som mamma av mannen din.

Her har vi vært hellige, flink samboer som ta et tak og har mye forståelse for den nye situasjonen, nei takk og pris og ikke ha opplevd det du beskriver!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du er nok ikke alene om å føle det sånn. Sannheten er nok at de fleste har følt det slik som deg i kortere eller lengre perioder.

Jeg kan trøste deg med at det blir bedre ved neste barn. Vi fikk vårt 3. barn i sommer, og vi gikk gjennom de vanskelige 3 første månedene uten gnissninger denne gangen. Men for ca 2 måneder siden satt jeg og freste i sofaen, Mannen min var på vei til å bli sint pga oppførselen min. Men sa heller noen tullete ord og tok med seg barna og gikk en tur. Erfaring kaller jeg det :)

Vi får snøball-effekt av disse følelsene, du sliter med hormoner og barnet blir påvirket av mammas føleser. Og når barnet skriker, gråter mamma mer, og når mamma gråter, blir pappa sint fordi mamma er tåpelig. Og da blir mamma også sint og enda mer lei seg, og barnet skriker enda mer...

Som sagt, min mann husket hva som var i ferd med å skje, han tok ungene med seg ut. Jeg fikk roet meg ned innen de kom tilbake. Dermed fikk vi en rolig ettermiddag og kveld og ikke minst natt, likevel.

 

Det rådet jeg gir til alle nye mødre er: stol på deg selv, du vet best hva som er til det beste for ditt barn. Og dersom du føler deg urolig, ikke vis det til barnet. De speiler dine følelser...

 

Lykke til videre :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for et flott innlegg!!!! Satt og nikket for meg selv da jeg leste det. Siden vi ikke satt med erfaringer, og ikke visste bedre...så ble gnissningene ganske så harde og brutale noen ganger. Men, som sagt så har vi heldigvis klart oss gjennom det, og kjenner meg utrolig lykkelig....det er bare så utrolig deilig og vite at det ikke var bare oss!

Til den som skrev inn første innlegget: føler ikke at jeg mistet noe som helst....føler bare at jeg er forsterket og ble kjennt med min lille familie på en helt ny måte....de første pr mnd av min lille prinsesses liv var noen nydelige mnd...og nå begynner resten av livet vårt.

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lev på de gode minnene fra de forrige månedene, og nyt resten av livet!

 

Men av erfaring jeg vil anbefale å trykke på "fast foreward"- knappen når prinsessen din nærmer seg 2 år. Og hold den inne til hun har passert 4. He he :)

 

Kos deg masse med babyen!

 

(Det er godt du ikke bryr deg om slike

jeg-er-glad-jeg-er-bedre-enn-deg - innlegg.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg tror det er veldig mange som opplever de første mnd som deg HI =)

Det er jo en stor overgang og bli mamma, og mye kommer jo som en overraskelse! Ingen kan egentlig riktig forberede oss skikkelig på hvordan det kommer til å bli, hvor slitsomt det kan være osv... men heller ikke hvor fantastisk det er =)

 

Ellers så må jeg si meg uenig meg hun ene her om å trykke på noen "fastforward knapp". Jeg synes 2 åringen min er herlig!! Og hun er sååå stolt over å ha blitt storesøster =)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja jeg kjenner meg veldig godt igejn i det HI forteller. Alle sier at det er så fantastisk å bli mamma, og at en MÅÅ kose seg med denne babytiden. På en måte forstår jeg jo det, og det finnes ikke noe bedre å bli mamma. Men det var iallefall veldig anderledes for meg enn jeg kanskje hadde sett for meg. Og de første dagene da familiene kom på besøk og sier: Er det ikke fantastisk å bli mamma" Og der sitter jeg med kroppen full av hormoner og det surrer så utrolig mange tanker gjennom kroppen, og ikke mist tenker jeg; Hvor er denne gode deilige følelsen? Er dette mitt barn? Hvorfor har jeg ikke en sterkere morsfølelse... Det er så utrolig mye som skjer de første dagene og ukene. Så når endelig denne følelsen kom, og det var fantastisk selvfølgelig!

Så oppdaget vi at lillegutt hadde kolikk, og vi har hatt over to mnd med bare skrik og hyl. Utrolig slitsomt. Nå er kolikken borte og morsfølelsen er på plass, og vi storkoser oss alle sammen.

Og ingen må misforstå meg her altså. Jeg ville ikke vært erfaringene og opplevelsen av å få barn for uten, jeg vil bare fortelle at det er flere som har noen harde første måneder og tror nok det er veldig vanlig (blir ikke snakket så mye om bare..)

 

Heldigvis går tiden, og det er stadig nye høydepunkter i utviklingen!

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor er det godt at høre jer fortælle både gode og mindre gode oplevelser. For selvfølgelig er de der alle sammen de gode og de mindre gode. Og jeg er glad for at se at folk vælger ikke at være anonym. Vi har ikke grund til at skjule vores blandede følelser. For jeg tror vi alle har dem! Det er lov at skrive "fastforward"... jeg tror jeg kan forestille mig hvad vedkommende mener. Og når vi er ærlige overfor hinanden, er det også lettere at støtte og råde hinanden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er lov å skrive og mene det man måtte ha lyst til her. OG det er og lov å være uenig og å være anonym, har ingenting med å skjule følelser av verken positiv eller negativ eller blandet karakter å gjøre. Kan jeg ikke like godt få støtte av hvem som helst, anonym eller xy86?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

Det er godt vi alle er forskjellige...med forskjellige tanker, meninger og føleslser. Det jeg ser går igjen fra alle innleggene er at vi alle har våre erfaringer fra den første tiden som mamma og også hvordan morsfølelsen og morsinstinktet tikker inn i kropper og sjeler....gode og "vonde" følelser som er så anderledes enn det vi har opplevd før.

 

Min lille prinsesse er nå snart 4 mnd og jeg er en stolt hønemor....tenk at jeg og min elskede mann har klart å skape noe så perfekt :-) Ikke alltid rosenrøde dager for vår famile på 3....men jeg er virkelig stolt av både meg selv og mannen min for hva vi utretter hver dag.

 

Håper dere alle mødre er stolte av dere selv! Vi utretter ikke mirakler, men vi kan skape dem.....

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...