Obs hvis du ikke er den som skriker høyt.

[Juni-mor en gang til!]

Kom inn med kraftige rier fire om ettermiddagen våren 08. Hadde bare to cm åpning. Fikk klyster, noe som minket mellomrommene og økte intensiteten veldig. Sa til min koselige, eldre jordmor at jeg hadde skikkelig, skikkelig vondt. Hun så på meg og mente at jeg nok ikke hadde særlig effektive rier siden jeg så såpass avslappet ut og at jeg burde prøve å spasere litt utenfor i det fine vårværet. Dette var jeg forberedt på, så jeg passet på å si at jeg ikke er typen som skriker, prøver heller å forlate stedet mentalt når det er som verst. Svaret var "her kan du BARE skrike"... Vel, vel, greit. Det var travelt på avdelingen og jeg følte meg nå heldig som ikke ble sendt hjem. Fikk en fødestue. Kavet meg langsomt over gangen med en rie per skritt. Endte med at jeg fødte klokken syv (tre timer etter at jeg kom inn) uten at noen hadde fulgt med på åpningen. Husker ikke om noen lyttet i mellomtiden. Hodet var på veg nedover da jeg dro i snoren. For sent å komme seg over i fødestolen. Jordmødrene kom løpende og rakk såvidt å få på seg hanskene og få revet av meg den flotte nettingtrusen. Tenker at de hadde det for travelt og at de tross mye erfaring må tenke litt mer at hver og en er forskjellig. Ellers var alle snille og greie...

Tipset er altså: Skrik alt du kan, eller stol veldig på deg selv (og det er ikke så lett når man er omgitt av alle de som kan det...).

[*toppris*]

signerer denne jeg!! denne gangen skal jeg kreve å få komme til...

 

med min sønn i 2006 vringte jeg og sa at nå skjer det... forklarte hvordan det var osv, slimproppen med blod og slikt... at det var igang, var jo da 1.gangsfødende og hadde fått bekjed om å ringe når det skjedde så skulle jeg få "instruksjoner" videre... så det gjorde jeg.. men neida, alt jeg fikk tilbake fra en irritert dame (for jeg ville jo ikke gi meg) var at jeg var 1.gangsfødende og det var leeenge til noe kom til å skje. skulle bare legge meg ned og slappe av på sofaen... dette var da 1dag over min termin og 11 dager før ul terminen... men jeg tok ikke dette for gitt nei.. ringte jordmoren min...

 

hadde heldigvis time samme dagen så fikk fremskjøvet timen min... kom opp til jordmoren, sa hvordan jeg hadde det og hun undersøkte meg... "ojojoj 6-7cm åpning, du må rett opp på sykehuset! har du skyss?!" så da var det rett opp på sykehuset ja... heldigvis hadde ikke vannet gått og det gikk ikke i bilen! med en gang de tok vannet kom prinsen min... 2,5h tok det... de tok vannet etter 2timer og 15min!!!

 

så tenker joh va hvis... tenk hvis jeg hadde lagt meg nedpå og slappet av som hu sa jeg skulle gjøre.... HAH, da hadde det blitt do fødsel elelr noe slikt... føltes jo som om jeg måtte på do hele tiden på slutten *hehe*

 

denne gangen, når jeg vet det skjer, da ringer jeg og sier at NÅ KOMMER JEG... hører ikke på noe vissvass igjen nei... det sies at de hører på stemmen om det er igang eller ikke... stemte ikke her!!