blir faktisk litt rystet over hvor mange det er som har "88", "89"etc i nicket sitt..

[Ikkelektuell]

Prøver du å overbevise noen som helst om at dette er gjennomtenkt? Jeg siterer;

 

"Denne energien- betyr det at alle på 19 som har denne energien bruker den på barna sine??

 

Tviler på det er denne gruppen som tar med barna sine på sykkelturer og fjellturer. Den energien foregår vel i høy grad på andre områder"

 

 

Det aller morsomste med denne debatten er at de ivrigste deltagerne selv beviser tesen om at idioter finnes i alle aldre. Synd dere ikke skjønner det selv, men det er vel en naturlig konsekvens av måten dere tenker på (eller lar være å gjøre det).

[Bare™]

Ja, Korga- hva sier du til selve hovedinnlegget??

 

[Ikkelektuell]

Mitt forrige innlegg skulle være talende nok i den sammenheng. Ditt innlegg er for øvrig også nokså talende, og ikke til din fordel.

[Bare™]

Nei, du svarer aldri på innlegg, du! Du kritiserer bare andre brukeres meninger dersom de strider imot dine egne!

 

Og om DU mener det ikke taler til min fordel er meg revnende likegyldig.

[Ikkelektuell]

Haha, dette blir bedre og bedre. Hva er det du bedriver her inne, da, om det ikke er å "kritisere andre brukeres meninger dersom de strider mot dine egne"? KjempeKnegg!

 

Hva angår den første påstanden din, om at jeg aldri svarer på innlegg, så er vel den om mulig enda mer selvmål enn den andre. (Hva ser det ut som jeg gjør, egentlig? Strikker votter?)

 

Det faktum at innleggene dine er graverende for inntrykket du gir av eget intelligensnivå er vel strengt tatt ikke min subjektive mening; heller et selvforklarende faktum.

[godiva med 3 gull]

Vil vel tro -korg - har det litt trist. he he.

Og før du snakker om andres intelligensnivå... dine innlegg gir vel faktisk ikke akkurat inntrykk av å ha noe særlig tyngde på det området. Vet ikke mulig litt umoden.. he he.

Det er utrolig morsomt hver gang du ramler utpå...

[Ikkelektuell]

Jeg har det bedre for hver dag, takk som spør, men jeg skjønner vel ikke helt hva det har med mine innlegg til JAPP å gjøre. Jeg gidder ikke å forsvare modenheten og intelligensen min overfor deg, - perler for svin er som kjent fullstendig bortkastede.

[Bare™]

*gjesp*

Du har ikke all verdens mange fraser å velge i, Korg??

[Ikkelektuell]

Fortsatt ikke i stand til å pønske ut noe vettugt som svar på innlegget mitt?

[Bare™]

*kneggfraSolvallatilVincennes*

 

Kom først med et vettugt spørsmål, da!

[Ikkelektuell]

Eh, spørsmål?

Sukk.

Du har åpenbart konsentrasjonsevnen til en middels stor appelsin. Det var altså du som slengte ut noen tåkete påstander, som jeg beviste mangelen på hold i. Normalt sett ville man kanskje gitt en respons på innlegget mitt, men du begynner i stedet å bable usammenhengende om helt andre ting. Jeg burde vel ikke bli overrasket.

 

Lykke til med neste tankerekke, du ser ut til å behøve det.

[lille spira]

Oj.. heheh.. blir litt lattermild av og lese her merker jeg.. Her snakkes om livserfaring og skolegang og alder og alt mulig. Jeg for min del er uplanlagt gravid, ferdig med fagprøve nå i sommer, og planer og begynne på en BA nå til høsten. Med termin i november kan det jo ødelegge litt for det første året på skole. Men det er jo ikke sånn at jeg fordi jeg får barn gir opp skolegang. Da må jeg bare gjøre det på et annet vis, over litt lenger tid. Og være studerene mor er ikke det værste i verden vet jeg. Og den livserfaringa den kan vi jo som dere sier diskutere opp og i mente. Jeg vet ikke om studenter "vokser" så mye på og være studenter. Misforstå meg rett her er unntak som alle andre steder. Men den festekulturen som er blandt studentene nå, hvor hele stipendet går til alkohol og største bekymring er hvordan du skal komme deg til/fra fest neste helg er det som opptar dem. Altså, jeg vet ikke hvordan de om fem år kan være bedre egnet til og være foreldre - på grunnlag av bred festerfaring?

Selv er jeg ikke den store partyløva. Og de festene jeg vil ta meg når baby kommer skal jeg vel få til! Jeg har funnet mannen i mitt liv. Jeg har orden på økonomien, selv om det er trangt til tider. Jeg har nok av kjærlighet og gi til barnet. Jeg har mange kloke koner(mamma, svigermor bestemødre osv) rundt meg som kan trå til når jeg ikke strekker til/vet alt. Og det er klart jeg ikke kommer til og vite alt! Og det er klart det ikke kommer til og bli en dans på roser hele veien. Men når man er villig til og lære, villig til og være åpen og villig til og sette et annet individ foran seg selv så tror jeg vi skal klare oss godt.

 

Og det er helt klart forskjell på etablerte 19-20 åringer og 19-20åringer som ble gravide på fylla med eksen hun kanskje ville bli sammen med igjen....

[godiva med 3 gull]

Signing lille spira

 

 

[baby nr 3 på vei!]

Er 18 år, gravid med nr 2 og stolt av det! Har alt jeg trenger, plass å bo, bil, verdens beste samboer og jobb. Har nå siste året jobbet, fullført et skoleår hjemmefra og vært sammen med min datter. Har vært slitsomt til tider, men er veldig stolt for å få til dette! selfølgelig ikke så veldig enkel situasjon, men angrer ikke på at jeg fikk barn i en alder av 17 år! Unge mødre kan være like gode som eldre.!

[Popelko]

så ALLE skal priotere høyere utdanning? hoho..

jeg kunne aldri ha tenkt meg til å bruke mange mange år på utdanning, når det som faktisk teller er familie og barn(for min del riktignok).

 

men synes det er galt å si sånne ting, for det er jo sånn at for noen så passer det å få barn når man er 20, mens for andre passer det når man er 40.

 

[blir gal]

Jeg tror jeg er i den beste alderen her:-) 25 blir jeg nå.venter en liten i juli.alderen min er midt i blinken.verken så gammel som 35,eller så ung som 17:-)fint ikke sant?thihi.

[Voyeur]

Den eneste grunnen til at HI blir rystet, er at hun innser at hun selv begynner å bli gammel. Det gjør ihvertfall jeg når jeg ser alle de med 80tallsnick.

 

"Oh shit. Men jeg var jo nettopp nitten!!"

 

Eller??

 

Hmm..Tiden flyr gitt!

[starfire]

Bærkorg Måkeskrik;

Det jeg prøvde å si (tydeligvis uten å lykkes) er at dersom den eneste grunnen til at en 18 åring vil få barn er fordi hun vil ha en som elsker henne betingelsesløst, er kanskje ikke det den beste avgjørselsen for det barnet som kommer til verden.

 

Rart hvor fort man glemmer at her inne må man forklare seg tydelig for å unngå å bli misforstått.

 

Hvis du seriøst ikke vet om andre grunner for å få barn enn fordi man vil ha noen som elsker en betingelsesløst eller man ikke alt har en man kan gi all sin kjærlighet til... tja, skal ikke avslutte den tanken.

 

Personlig har jeg og min kjære mange flere grunner. Vi har alt noen vi kan gi all vår kjærlighet til og som elsker oss betingelsesløst, så det behovet er alt dekket.

 

Om du nå vil sette deg ned å analysere innlegget mitt opp, ned og i mente, gjør du selvfølgelig det om du vil, men ikke legg ord i munnen på meg som så mange andre gjør her inne. Veldig enkelt; det jeg skriver er det jeg mener. Ingen skulte hentydninger om hverken deg eller dine grunner for at du er prøver.

Greit å få det avklart, så det ikke blir flere misforståelser.

[starfire]

Jeg for min del mener ikke at jeg som er i 30 års alderen kommer til å bli en bedre mor enn en på 18-20. Men likevel er det ganske mye man ikke har opplevd, sett og lært som 18-20 åring. Og det er egentlig noe man ser etter hvert som man blir eldre.

 

Personlig er jeg utrolig glad for at jeg ikke ble mamma i begynnelsen av 20 årene fordi jeg vet at jeg i dag vil bli en bedre mor for mine barn enn det jeg hadde blitt som 20 åring. Uten at det betyr at min mening er at alle 20 åringer hadde blitt bedre mødre dersom de hadde ventet til de var litt eldre.

 

Men når jeg ser tilbake på de siste 10 årene av mitt liv og snakker med venninner som fikk barn på den tiden, ser jeg hvor mye de savner å ha opplevd og levd livet mer enn det de hadde mulighet til pga at de fikk barn tidlig.

 

Min beste venninne fikk barn for 10 år siden (22 år gammel) og hun er en utrolig god mor for sine barn. Noe hun var fra den dagen hun kom hjem fra sykehuset med nurket sitt. Hun har alltid satt barna sine først. Og selv om hun er glad i barna sine, savner hun de opplevelsene jeg har fått med meg de siste 10 årene.

 

Når man får barn er opp til hver enkelt, og som mange sier; noen er klar når de er 20, mens andre venter til de er 30.

 

Det jeg egentlig reagerer mest på, selv om det ikke er min sak i det hele tatt, er 16-18 åringer som er klar til å få barn og da sier grunnen er fordi de vil ha noen som elsker dem betingelsesløst.

 

En jente på 16 år har faktisk ikke en hjerne som er ferdig utviklet.

Men men... vi er forskjellige og takk og lov for det.

 

Vi som "snart er døden nær" i 30 årene ser kanskje ting litt annerledes enn de som er 10-15 år yngre enn oss. Men de kommer etter og kanskje de da ser ting fra en annen vinkel.

[HH72]

He he. Tror sistemann har et poeng her. Hilsen gamla

[Lacey*har fått erta]

Det blir så vanskelig å diskutere en sånn ting. Det finnes da ikke noe fasitsvar.

Klart en som blir tidlig mor kan være like flink som en som venter. Det kommer litt ann på hvordan livet blir lagt opp for den enkelte. Noen er virkelig superklare for å få barn tidlig, andre er ikke klare før senere i livet. Noen møter ikke den man vil dele livet sitt med å få barn med før sent i livet, andre møter den personen tidligere. Sånn er det bare.

Det finnes de som sliter med å få barn og faktisk ikke får det til før de er langt over 30, skal de bli straffet for det? Er det vår rett å si at de er for gamle til å få barn? Nå er løpet kjørt liksom?

Andre blir gravide bare noen ser på dem.

 

Jeg tenkte selv at jeg var veldig voksen da jeg var 18 år, men jeg ser nå i dag at jeg aldri hadde vært klar for barn i så ung alder, og ikke ønsket jeg meg barn heller. Jeg var livredd for dem. Dette morsinstinktet har kommet sigende på meg senere i livet, da jeg var klar for det.

Men selv om det gjelder meg, så er det jo ikke slik for alle. Noen er klar for familie rundt 19-20.

Jeg har ingen rett til å si til en som er yngre enn meg at jeg kommer til å bli en bedre mor enn henne. "Jeg er eldre enn deg og derfor er det automatisk at jeg blir bedre enn deg" heller ville jeg ikke satt pris på om en som var yngre ville kommet bort til meg å sagt"Jeg er glad jeg ikke er deg, for du kommer til å være høngammal når ungene konfirmeres!"

Dette er jo helt sykt!

 

Kanskje (legg merke til at jeg sier kanskje) er en som er voksen i sinn mye bedre stilt dersom det skulle vise seg at barnet har en medfødt sykdom, eller komplikasjoner. Da mener jeg ikke å ta vare på barnet, men å takle beskjeden man kan få på en UL.

 

Enhver får passe sin egen sak, og bestemme selv når det passer seg å få barn. Alt beror på når kropp og sinn er klar for det.

 

Vi kan ikke begynne å diskutere hvem som egner seg best som mor. Hvem er vi som skal bestemme det?

Kan vi ikke heller hjelpe hverandre da, med råd og veiledning. Er ikke det bedre å bruke energien på?

 

[baby nr 3 på vei!]

helt enig med det som skrives her.. la merke til at du skrev kanskje, men må bare kommentere..tror det er veldig forskjellig hvordan folk takler en slik beskjed, gammel eller ung.. har en venninde på 19 år som nå har ei jente på et år med downs syndrom..hun takler det utrolig bra, og gleder seg til nestemann kommer.! tror det er vanskelig å sette seg inn i en slik situasjon..

[Honey89]

Jeg vil bare si at du må tenke deg om før du snakker. Noen ganger kan faktisk ei på 19 år være mer kvalifisrt til å bli mor en ei på 30. Det har litt med hvor voksen man er i hode.

Jeg har jobb, barnefaren er min samboer og jeg ser virkelig ikke problemet med å være en ung mor

[monebj - 111008 <3]

Må bare få legge til en ting her. Jeg er 87-modell og venter min første i desember. Jeg har allerede rukket å ta både fagbrev, folkehøyskole og generell studiekompetanse. Sånn sett passer det perfekt å få barn for meg nå. Men det er ikke det jeg legger vekt på når jeg velger å få dette barnet. Min kjæreste er to år mindre enn meg og jobber som lærling. Han synes også det passer helt fint nå. Dette er da vel opp til hver enkelt? Når man føler seg klar for et barn, er det ikke noe i veien for det.

 

Jeg innrømmer gjerne at jeg ble litt redd når testen var posititv. Det var ikke helt planlagt, selv om vi hadde snakket om det tidligere. Likevel er dette noe vi begge ønsker, og selv om vi ikke nødvendigvis føler oss helt klare enda, har vi fortsatt en stund igjen å forberede oss på. Når den lille kommer skal vi ta godt imot hvem h*n nå måtte være, selv om vi ikke har allverdens med penger. Men folk har klart seg med mindre midler før.

 

Ja, jeg er fortsatt redd. Redd for å bli den overbeskyttende mammaen som aldri vil slippe babyen av syne. Redd for hvordan jeg vil takle situasjoner som evt. sykdommer, brukne bein, krangler osv. Men jeg velger å tro at de færreste er helt klar når babyen kommer, og at de færreste vet ALT om hvordan å gjøre ting best.

 

Vi er unge, i dere på 30 års øyne, men vi kommer til å bli fort voksne når vi får et lite barn vi skal ta meg av. Det er tross alt VÅRT barn.

[malleleo<3]

rystet:O jøss, synes det utsagnet er litt uvitende! hvem er det som bestemmer hva som er viktig for en person? det er individuelt om en er moden nok til å ta vare på et barn, men det er ikke alltid et barn er planlagt! Og selv om et barn ikke er planlagt kan det jo være velkomment, slik det er i mitt tilfelle<3 og jeg har bodd et år i USA, generell studiekompetanse, halveis i høyskoleutdanninga mi når jeg får barnet, dessuten bor jeg i Norge og her er det ordninger når slikt skjer:)

 

20