Gå til innhold

blir faktisk litt rystet over hvor mange det er som har "88", "89"etc i nicket sitt..


Gjest

Anbefalte innlegg

Jeg er ærlig på at jeg syns jeg er i eldste laget for å være førstegangsfødende med mine 33 år og at jeg gjerne hadde sett at jeg fikk barn for 5 år siden. Tror en innrømmelse av at 19-20 år er for ungt, sitter langt inne hos dem det gjelder. Syns det er beundringsverdig at de tar det så bra og ikke vil høre på at de går glipp av alt mulig vi gamlingene har bak oss. Likevel må det være tøft med alt ansvaret i ung alder, det skjønner alle, selv om det kanskje ikke er det de unge mødrene trekker fram når de skal beskrive sin hverdag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Uffameien Korga- du ser ikke ut til å forstå et eneste innlegg eller svar du? Er det ikke slitsomt å lete etter andre folks formuleringer for så å skru det sønder og sammen?

 

Jeg regner med andre som har lest det jeg skrev, eller har skrevet tidligere forstår det. Det ser ut til at det er du som aldri forstår...

 

*forklarerforKorgamedteskje*:

 

Man tror ofte selv at man er utlært når man er ung. At man har lært og kan alt som er nyttig å kunne. Bakgrunn: Du ser da ingen med de nevnte nickene som innrømmer at de er tidlig ute og at dette blir tøft? Neida, det er så nøye planlagt og det kommer til å gå såå mye bedre for deres barn enn barn av gamle kjerringer over 26...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv om man ikke liker å gå ut å feste hver helg, betyr ikke det at man er klar for barn som 19åring!

 

Men jeg kan bare snakke for min egen del. Syns selv jeg var ganske voksen da jeg var 16 og reiste til USA for et år, uten venner og familie i nærheten. Jeg har alltid vært typisk selvstendig, skoleflink og moden. Som 18åring visste jeg det meste. Nå vet jeg ingenting.

 

Men jeg hadde en fin studietid med mye lesing, samvær med venner og også litt festing. Reiste og koste meg og hadde ikke ønske om barn på den tiden. Så etter litt prøving og feiling traff jeg mannen i mitt liv, og etterhvert kom ønske om en familie. Og NÅ passer det for oss! Det må være opp til hver enkelt.

 

Men står på mitt: er ikke tvil om at dagens ungdommer "modnes" senere enn foreldrene våre. Mine foreldre er av første ungdomsgenerasjon, og selv om også mange damer da begynte å ta høyere utdannelse, hang forventningen om å etablere barn og familie tidlig, fortsatt igjen. I dag har de unge en helt annen forventning til livet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

når man får barn for første gang, så har man ikke erfaring av å ha barn, det er likt, enten man er 20 eller 25 eller 30. man venner seg til hva man skal gjøre. må selv innrømme at jeg og samboeren min ble veldig stresset da jeg uplanlagt ble gravid, og vi syns det er fortidlig, og at det ikke passer, men fant ut at det aldri passer helt, og at unasett hvor lenge man venter, så må en gang være den første.

 

skjønner virkelig ikke hva som er så rystende med at en på 20 får barn.. hva for mer erfaring som mor har en på 30 år som aldri har hatt barn før enn en på 20? alt er individuelt, og man kan ikke pga alder si om man kommer til å bli en god eller dårlig mor. jeg blir mer rystet av narkomane som blir gravide..... men det er en annen sak... men at en på 20 blir gravid, ryster meg virkelig ikke, selvom man biologisk kunne ha ventet noen år til, for å få "festet fra seg". men ikke alle har dte behovet.

 

når man går gravid, blir man psykisk forberedt, og når man har født venner man seg til å ha barn, og finner gode rutiner for at barnet skal ha det bra. dette gjelder til og med for oss på 20. og jeg har da tross alt småsøsken (2,4,6), og jeg klarer da å passe de en uke i strekk uten problem. skjønner ikke hva du blir så rystet over.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

klarer jo å passe de lengre enn en uke også, men de har aldri trengt barnevakt så lenge:) men de ukene jeg jhar passet de i strekk, led de ingen nød akkurat, de hadde dte til og med helt supert:) så jeg vet jeg klarer å ta vare på barnet mitt, enda jeg ikke er 30, som er gjennomsnittet. og at du blir rystet skjønner jeg som sagt ikke..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hjelpes. Til opplysning: Det å være forelder krever helt andre kvaliteter og egenskaper enn det som kreves for å passe småsøsken i en uke. Det er jo ikke sammenlignbart overhodet. Det burde du faktisk skjønne, selv om du bare er tjue. Du skal tross alt bli mor snart.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg skjønte fint hva du mente, og vet ikke helt hva jeg skrev som gjorde at du oppfattet noe annet. Jeg stiller spørsmålstegn ved det likevel (ja, det er faktisk mulig).

 

Jeg får omformulere meg, siden det ser ut til at du er den som sliter med å lese & forstå.

 

Du generaliserer noe helt jævlig. Det er ikke slik at alle på rundt tjue tror de er utlært selv om du trodde det da du var på den alderen. Flere enn deg, ja, helt sikkert - men mange nok til å bruke det som et argument for at tjueåringer bør vente med å få barn? Det vet du faktisk ingen ting om. Det er hårreisende nedlatende å bare gå ut fra at unge mennesker ikke er i stand til å være ydmyke på så sviktende grunnlag.

 

Hva angår det du ser på dette forumet, så kan det vel knapt tas i betraktning, all den tid man sjeldent setter seg ned og griner og svartmaler situasjonen når man er blitt uplanlagt gravid. De fleste er nok klar over at det er tøft å bli ung forelder, men er de programforpliktet til å opplyse om dette i enhver sammenheng?

 

Kanskje det er du som er lite ydmyk for alderen, JAPP? Du er tross alt oppe i en viss alder nå, og burde tilegnet deg nok livserfaring til å kunne mestre en slik innsikt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er klart at når du og kjæresten din først har blitt uplanlagt gravid, så er det jo supert at dere gjør det beste ut av situasjonen.

 

Og det kan jo være at når du blir 30 så forstår du hva det er du vet/kan eller hvilken erfaring du har tilegnet deg som kan være en fordel å ha med seg som forelder.

 

Jeg er i hvert fall litt mer reflektert nå enn for ti år siden. Men jeg tviler ikke på at du blir en god mor, hverken nå eller om du skulle få barn igjen senere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

for et provoserende innlegg da...Jeg er 84 men hadde sikkert fått barn tideligere hvis jeg hadde møtt mannen min før..Håper du ikke bruker energi på dette..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er en dødfødt debatt. At et menneske sier hun er bedre egnet som mor bare på grunn av alderen sier bare noe om henne. En på 30 vet ikke noe mer om det å bli mor enn en på 20. Merker jeg blir litt lei meg på 88ernes vegne. Folk har forskjellige grunner til å få barn, og det er opp til ethvert menneske å velge når det passer best. Syntes debatten bør legges død, og at HI bare skal holde de utrolige umodne kommentarene for seg selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er 19 og avslutter 3 år vgs nå til sommeren. Med oss passer det seg slik å bli gravide nå. Min kropp og rygg er ikke den beste du kan få tak i, og med tanke på at den blir verre med årene, og jeg vil gå gravid selv, passer det seg slik nå. har hatt fast følge i 4 1/2 år, nylig fått i hus og har familiebil. Selv om vi er unge, betyr det ikke at vi ikke tenker gjennom hva vi går til.

 

rystet over unge mødre.. uff.. skaff deg et liv! Vi lever i allefall vårt:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hva for mer erfaring som mor har en på 30 år som aldri har hatt barn før enn en på 20?

 

Det kalles livserfarng.

Den erfaringen man får mens man lever.

Jeg vil tørre å påstå at jeg som 32 årng har mer livserfaring enn det enn en på 20 har. Selvsagt kan det diskuteres i det vide og brede om alle 30+ med mer livserfaring enn en 20 åring vil bli bedre mødre, om de er bedre rustet til morsrollen, etc etc etc.

 

Denne diskusjonen har foregått her inne i flere år.

Min mening er at det er fordi vi som har passert 30 (og de som nærmer seg 30) ser tilbake på tiden vi selv var 18-20 åringer, hva vi har plukket opp de siste 10-12 årene av vårt liv, og lurer på hvorfor alle disse unge jentene har det så forferdelig travelt med å få barn.

Jeg tror nok når dagen kommer og de selv er rundt 30, vil det nok sitte en god del unge kvinner rundt omkring i landet og tenke på hvordan livet kunne ha vært dersom de hadde ventet. Om de tørr innrømme det er en helt annen sak.

 

Hadde selv en periode tidlig i 20-årene da jeg hadde lyst på barn, og er i dag sjeleglad for at jeg ikke ble gravid da. (og for de som med det vil tolke det som om jeg mener "alle 18-20 åringer kommer en dag til å angre at de fikk barn så tidlig" - det er ikke det jeg mener)

 

Var en her inne med et utrolig godt poeng;

Man har lest opp og ned og i mente her inne om jenter som vil ha en baby fordi de da vil ha noen som elsker dem og som de kan gi all sin kjærlighet til.

 

Kan dere klandre oss for å synes dere er litt vel unge for å planlegge en graviditet med det grunnlaget?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

jeg var 21 når jeg fikk min første..... følte meg veldig klar.... er 36 nu å venter nr 4 og 5...

 

men det er nok sant at man har roet seg noe ned når man er kommet seg såpass opp i alder, men ser ingen problem med å få barn i ung alder om man føler at man er klar for det... men synes åsså at under 20 er ungt..... ser ikke for meg min datter på 16 som mamma.....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var 22 med første, er nå 34 og venter nr 5, går på skole, og gjort det et par år nå, skjønner ikke problemet?!

Jeg har i alefall ikke hatt noen problemer med å få barn tidlig i 20 årene, å jeg var nok en like god mor for 12 år siden, som jeg er nå!

Man blir vel modnere med alderen, men jeg har nå akkurat de samme meningene om oppdragelse nå, som da jeg var 22!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

""Barn som som krever langt mere enn det som er normalt,som er både frekk og ufordragelig.de er barn av foreldre som er ganske så unge....Og det foreldrene før har synes har vært søtt,blir nå uholdbart.Og når den voksne så skal gjøre noe med det er det forsent,for barnet styrer både foreldrene og sin egen oppdragelse.""

 

 

DUMMASTE jeg har hørt, de fleste jeg kjenner har foreldre som var rundt 18-24 når de fikk barn, og de er voksne, selvstendige, har selv barn, og har ikke lagd noe problemer for foreldra.

 

har også noen venner med "eldre" foreldre, og det er i mine tilfeller de som blir tvinnet rundt lillefingeren, for de vil gjerne være "yngre og kulere"

 

synes denne samtalen bare bør stoppe jeg, for alder har ingenting å si på hvordan barnet blir.

En jente på 17 kan være mer moden enn en som er nærmere 30, og det er helt sant..

Har noe med miljø man vanker i, hva man jobber som, osv, ikke på alderen til foreldra..

 

Kunne aldri tenkt meg å venta til jeg blir over 30 med første barn.

Jobbet litt i barnehage som 17 åring, og er veldig voksen nok, og har en veldig flink og oppdragen sønn, og jeg har ikke ødelagt noe av livet mitt, eller føler savn for noe.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

står forsatt for at barnløse på 30 og 20 har like lite erfaring som mor. og at man får barn når man er 20, betyr ikke at oppdragelsen går til helvete, og at det er barnet som kommer til å styre moren. hvor har du dette fra HI?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

"Var en her inne med et utrolig godt poeng;

Man har lest opp og ned og i mente her inne om jenter som vil ha en baby fordi de da vil ha noen som elsker dem og som de kan gi all sin kjærlighet til."

 

Starfire, hva slags andre grunner er det folk har for å få barn? Nødvendighet? Neppe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm... Dette er igrunn en artig diskusjon. Reagerte spesielt på bruken av ordet selvrealisering som HI brukte tidlig i tråden. Hva er selvrealisering da? Er ikke det rimelig individuelt? Kan da være selvrealiserende å stifte familie, se verden på en ny måte i ung alder. Jeg fikk mitt første barn da jeg nettop hadde fylt 22. Er nå straks 24 og på vei med nr 2. Og jeg kan da ikke se for meg noe mer fantastisk enn å være mamma. Og dessuten er jeg vanvittig glad for at jeg trolig ikke er halvveis olding når unga er ute av huset. Det er klart at det er fordeler og ulemper med å få barn samme hvilken alder man er i. Men tenk så deilig det blir for meg da jeg er rundt 40. Har nedbetalt huset, unga har flyttet, og jeg er fortsatt ung nok til å reise, feste, nyte livet og alt det der. Jeg har til og med råd til det da! En annen fordel er at jeg kanskje får oppleve å bli bestemor, noe som ikke er like sikkert dersom jeg hadde fått barn mellom 30-40 år.

Min mor var 30 da hun fikk meg, og har alltid følt at jeg har en gammel mor.. Så jeg var tidlig innstilt på å være ferdig med småbarnstiden før fylte 30. Ligger godt an der, og ser absolutt bare fordeler i å være en ung mor. Syns ikke alder har så mye å si, bare man klarer å følge opp barna sine. Men å få barn alt for sent i livet, det syns jeg faktisk er ganske egoistisk. Men, igjen, det er jo bare min mening. Syns alt for mange i dag legger for mye i det med flotte jobber, flotte hjem, flotte materielle ting, og fort glemmer de helt små tingene. Må alt dette til for å få en flott familie? Selv har jeg få minner om materielle ting fra da jeg var liten. Det jeg husker aller mest, er all tiden mamma og pappa brukte sammen med meg. Turer i skogen, koser og klemmer, lesing på senga , sopp turer osv. får man barn for sent i livet, tror jeg det kan være stor fare for at jobb og karriere går på bekostning av familie, istedet for å legge opp jobb og karriere utifra hva som passer best i en familie situasjon. For meg føles det ihvertfall som det perfekte valg å få barn i ung alder. Men folk er så klart forskjellige, og det aller viktigste er at barn skal ha det bra, samme om mor er 17 år eller 40. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dessuten kan det jo også være et poeng at utviklingen i samfunn og teknologi går så rask, at det kanskje vil være en fordel å bli ung mor for å i det hele tatt kunne henge litt med..........?

Det er jo søren i meg nesten en generasjon mellom meg på 24 år og dagens fjortiser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei,

Jeg var russ i 88 ;-) og skal ha mitt første barn nå. Må vel være helt opp til den enkelte når en føler seg klar for å få barn. Alle er jo heldigvis ulike. Er jo bra at vi får barn i det hele tatt, vi får jo for få i Norge i dag. Tror ingen er bedre eller dårligere skikket bare pga alder, er vel andre faktorer som avgjør det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å snakke for meg selv så har jo jeg vært kjempetreig med å hoppe i det og få barn. Jeg var fylt 35 før jeg fikk førstemann og nå er jeg 37 og venter en til. Jeg ville ikke anbefalt på det sterkeste å vente så lenge som jeg har gjort. Jeg må innrømme at jeg er litt misunnelig på en del av de yngre og skulle ønske at jeg i det minste hadde gjort det 5 år tidligere.

 

Men sånn ble det bare, jeg har nå iallefall blitt gravid uten problem og det er friske flotte barn som jeg tar med meg både her og der (den ene er fortsatt i magen da :-)), i skog og mark, på kino, ut og fiske....men dette kan jo alle gjøre i alle aldre.

 

Alle får gjøre det som passer best i sitt eget liv, sine egne behov og sin egen livssituasjon. Lykke til uansett alder jenter/damer!!!

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

OMG... Bim er delt i to. De helt unge som blir gravide enten det er planlagt eller ikke, og den tydeligivs "eldre garde" som det blir kalt her når man passerer 30...

 

Jeg forventer ikke at noen skal verken ta av seg hatten, eller sette den på for noe jeg eller andre skriver her inne. Korga hadde ett bra poeng, og det er at vi hører nok ikke fra den andelen vi kanskje hadde trengt å få innspill fra. Denne debatten har pågått her i flere år, og jeg blir ihvertfall ikke super imponert av de som kaller 30 for gammelt, eller de som kaller 18 åringer for drittunger. Så jo, Korg... Jeg er ydmyk for MIN alder, men har nok ikke alltid vært det? Det innrømmer jeg gjerne..

 

Men min personlige skepsis til de som PLANLEGGER å få barn tidlig (da mener jeg ca 17 år) er godt begrunnet. Uten at jeg føler at jeg må forsvare meg og forklare hvilken bakgrunn jeg har. En 17 åring er ikke myndig. En 18 åring har nettopp blitt det. Og er man 20 så kan ikke livserfaring beregnes utifra hvor mange valgfag man har fra videregående eller hvor mange barn man igjennom oppveksten har vært trillepike for.. (Eller om man har skaffet seg hus leilighet eller bil..).For oss slugger over 30 har vi fremdeles en lang vei foran oss, forhåpentligvis.

 

Setter vi oss ned og snakker med besteforeldrene våre vil vi kanskje oppdage at selv om de ikke har utdannelse i det hele tatt og fikk barn tidlig, er dette personer vi idag har stor respekt for, og som har latt årene gi de nødvendige skussmål i form av livserfaring.

 

OG de har blitt gode forbilder for oss og våre etterkommere. Tross alt!

 

Lykke til både gamle og unge, små og store!!

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...