Gå til innhold

Noen som kan svare meg HEKT ærlig, hadde dere valgt å få pseudotvillinger på nytt?? Ønsker mange svar!!!


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

Hvis dere kunne valgt om igjen og likevel hatt akkurat de samme barna. Håper noen kan svare meg, vi har begynt å tenke på to tette.. Noen som kan si litt om fordeler og ulemper med å ha under 2 år mellom barna.

Vær så snill å svare meg dere med erfaring... :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Altså..., jeg har et sett pseudotvillinger, men de har ikke rukket å bli så store ennå. Yngste er 10 mnd, eldste 2,5 år.

 

Det finnes masse positivt ved å ha to tette. De elsker hverandre, og elsker å være sammen. Dette gjør at jeg uten problem kan være i et annet rom som dem, og de "leker" sammen. Fortsetter det sånn, så kommer jeg aldri til å angre. :-)

 

Men jeg vil påstå at det til tider er kjempeslitsomt. De krever mye begge to. Men eldstemann er jo nå så stor at han klarer mye selv. Han leker godt alene, spiser selv, ser av og til på tegnefilm osv. I tillegg er det ingen problem for ham å overnatte hos feks besteforeldre. Så det er ikke verre enn man gjør det til, for å si det sånn. :-)

 

Lykke til :-)

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

Er 14 mnd mellom mine. Og ja, om mulig ville jeg valgt det samme om igjen. Tror ikke det er noe mindre slitsomt å ha lengre mellom dem jeg, eller dvs da er det nok mer slitsomt over en lengre periode nå blir de fortere jevnere for å si det sånn!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

JA !!!!!!!!!!!!!!!!!!

 

13 mnd mellom, ingen sjalusi, de leker sammen, sover sammen, perfekt spør du meg. Må sies at eldstemann var en veldig grei gutt når det gjalt soving, så var heldig med det...

 

 

Vil vente noen år, så vurderer vi 2 tette til :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 måneder senere...

Annonse

De har så stor glede av hverandre og leker så godt sammen at vi synes det hadde vært stas med to tette til! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når man har en baby å tenker på å få nr to, så vet man ikke noe om hvordan babyen kommer til å bli. kan bli en onge som krever mye, har kolikk o.l. Vi har vært veldig heldige med nr 2, hun har sovet hele natten nesten siden dag 1. Hun krver ikke så mye. Storebror er veldig sjalu, å det er tungt når du sitter hjemme å skal amme den nye babyen, å lillegutten som vi allerde hadde står på gålvet med tårer i øynene å vil opp på fanget. Det er ikke et problem når pappaen er hjemme, eller besteforeldrene stiller opp.

Hadde jeg kunne valgt på nytt, hadde jeg ikke fått to tette igjen. Det er mye styr, hun kan ikke ligge på gulvet uten at storebror går til angrep. Å når jeg ammer, gjør han alt han vet han ikke får lov til for å få oppmerksomhet. det er nesten 15 mnd mellom di.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, helt ærlig så ville jeg ikke tatt samme valget igjen.

 

Barna går godt overens, men jeg føler de får for lite voksentid hver. Hadde det vært 3 eller 4 år mellom ville minstemann fått mer tid med oss voksne, men den eldste ville forstått mer og fått mer tid med oss før nestemann ble født.

 

Å få en kolikkunge når man har et barn på rett under 2 år som nettopp har kommet i trass er ikke en lett jobb.

 

Det å ha 2 små bleiebarn som med jevne mellomrom er syke og krever mye av oss voksne tærer på både forhold og psykisk helse hos oss voksne.

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi hadde nok valgt å få to tette en gang til! =)

 

Har 13 mnd mellom storebror og vesla, og det går kjempegreit! Begge sover hele natta, og med søvn er det utrolig hvilken hektisk hverdag man kan klare! Nå skal det sies at de er bare 2 mnd og 15 mnd ennå, så at ting kan forandres er bra sikkert =) Tenk når vesla blir rundt 1 år og begynner å springe rundt, og storebror kommer i 2årstrass! Det kan bli moro når de skal springe hver sin vei! =)

 

Det som var verst, synes jeg, var å være gravid nesten to år i strekk! Men det er jo selvsagt glemt nå da!

 

Det avhenger veldig hvordan barn man har om det er greit eller ikke greit å ha to tette da! Så at vi ville valgt det samme om igjen er vel forståelig siden vi fikk to rolige barn! Har også merket at rutiner er veldig,veldig viktig i vår hverdag! Vi har også storebror i barnehagen (korte dager), noe han var veldig klar for, dette gjør jo at jeg og vesla får tid alene på dagene! Her har forøvrig ikke sjalusi vært noe problem! Storebror er bare stolt, og passer nøye på lillesøster hvis hun gråter eller har mista smukken eller noe! Han elsker å stå å titte på når vi steller henne!

 

...så vi hville definitivt valgt det samme om igjen! =)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Har ikke pseudotvillinger, men er det selv og tar derfor sjansen på å svare, erfaring fra området har jeg definitivt. Jeg har to barn, men de har fire og et halv år mellom seg. Ville aldri ha barn som er født så tett som meg selv og mine søsken, har en som er nesten to år eldre og en som er ett år yngre. Kom vel litt i skvis der og det er veldig lett at man oppfatter seg som en del av gjengen, at det blir OSS, snarere enn jeg.

 

I dag er jo de fleste i barnehage, og ut fra egen erfaring, håper jeg at foreldre av pseudotvillinger tenker at det er godt for barn å ha hver sin barnehage eller i alle fall hver sin avdeling, slik at de kan utvikle seg til selvstendige individer. Den som ikke er eldst blir veldig lett en skygge av den eldste. For de/den som kommer halsende etter blir det også lett et veldig jag om å mestre nøyaktig det samme som den som er eldre. Det har sine posistive og negative sider - det KAN være at barnet faktisk blir flink til å imitere storesøsken, og det KAN være at den yngste føler at h*n ikke mestrer noen verdens ting fordi den elste alltid kan alt bedre, og derfor ikke VIL gjøre det storebror/søster alltid er bedre i.

 

Men, barn er ulike, noen er robuste og takler godt hva det skulle være. Andre kan ende opp med å lide under at jeg-følelsen aldri fikk utviklet seg som barn, resten av livet. Dermed er det vel umulig å si noe konkret eller bastant om dette. Men det er ikke bare-bare å være pseudo. Lykke til uansett :-)

 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har tre sett med pseudotvillinger. Ja vi vil ha fler og ja kolikk er fælt, men går over, viktig som anonym her inne sier. Barna må få egentid med foreldrene, muligheten til selvstendig utvikling og ikke bare en del av gjengen. De må få lov til å danne sinne egene selvbilder og klare selv å ta avgjørelse. Nok moral, det er utrolig lærerikt, morsomt, slisomt, og utrolg mye klesvask. Ja takk gjerne fler.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

bare en liten kommentar til du som skrev noe sånnt som : "hadde det vert tre fire år mellom dem hadde de fått mere voksentid hver for seg" (eller noe sånnt)

 

det trenger nok ikke nødvendigvis å stemme. Det var 3 år og 8 mnd mellom min første og andre, og eldste ble veldig sjalu, gjorde som ei anna beskrev her, stillte seg opp på gulvet foran meg når jeg ammet, og hev ting på meg og babyen, gjorde ting hun visste hun ikke hadde lov til osv når jeg ammet. fikk ikke nok tid til største følte jeg, men etterhvert som babyen ble større, fikk jeg iallefall ikke nok tid til henne heller, hun fikk langt ifra like mye oppmerksomhet og stimuli som eldste fikk da hun var baby, og det plaget samvittigheten min noe enormt.

 

det tok nesten ett år før vi følte ting begynte å bli normalt, så det kan være kjempe slitsomt med tre fire år mellom også! nå venter vi nr tre, og det blir ca 2 år mellom mellomste og nr tre, har termin et par uker før 2 årsdagen til nr to, så nå får jeg "sammenligne" om hvordan det blir med to års aldersforskjell, versus tre fire års aldersforskjell.

 

kjenner jeg går ganske ydmyk til verks, og er forberedt på knallharde måneder (og år) nettopp pga erfaringene med å bli tobarnsmor. min egen mor sier det blir mindre sjalusi og sånn nå som det er bare to år mellom, hun mener det er bedre enn tre år mellom (men hun har jo ikke prøvd to år mellom så hva vet hun egentlig? hehe) men ingen vet jo hvordan det blir når neste mann kommer, alt kan jo være annerledes da:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 5 uker senere...

Nå er det kanskje ikke akkurat mitt svar du er ute etter, men jeg kan svare uansett..:)

Eldste gutten min var 1 år og 8 mnd når han ble storebror til tvillinger!!

Å NEI, jeg hadde ikke valgt det samme igjen. Ene tvillingen hadde kolikk, mens andre var kjempe rolig og tålmodig.(nesten litt oversett da hun var så snill) Mens storebror ikke kunne være alene i samme rom som de små.....han trudde at de var dokker, eller han prøvde å dra en som lekekompis, med seg bort til lekene. (mente nok ikke noe vondt med det)

Nå er tvillingene 11 mnd, storebror 2 år 8 mnd, og nå leker de av og til ilag alle tre. Nå sier tvillingene tydelig ifra hvis han er for hardhendt med de.

Men det er som noen tidligere skreiv, storebror får ikke nok voksentid. Å det tærer på samvittigheten.....Men, vi elsker alle tre kjempe høyt, men hadde jeg kunne valgt så hadde alle tre kommet med 3-4 års mellomrom!

 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 5 uker senere...

Ja,det kunne jeg godt ha gjort,selv om svangerskap nr 2 var veldig tøft.

 

Synes det var slitsomt i begynnelsen,storesøster lærte seg fort at hun kunne gjøre all galskap mens jeg ammet junior. Hun var 50 % i bhg,så jeg fikk litt tid alene med junior også.

 

Jeg merker det godt på lommeboka også :)

 

 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er noe jeg har tenkt mye på, så svarer selv om jeg kanskje er litt på sidelinjen i forhold til gruppen du har bedt om svar fra. Vi har pseudotvillinger - men på en litt annen måte enn de fleste her. Det er bare ett år mellom våre to gutter, men den første døde fem dager etter fødselen. .

 

Men er ikke ut i fra den erfaringen jeg velger å svare. Jeg er som en som har svart ovenfor, selv pseudotvilling. Det er 14 måneder mellom meg og en av mine eldre søstre. Det var hele tiden en konkurranse om vi fikk likt av foreldrene våre og gjennom hele oppveksten følte jeg at søsteren min var ute etter meg. Hjemme skapte hun ofte situasjoner for å sette meg i et dårlig lys / få kjeft/bli sendt på rommet. Alt ble veid og målt. Det samme skjedde når vi lekte sammen med andre barn. Hun sjefet, og jeg ble alltid tildelt de værste rollene, dårligste lekene osv. Vi bodde på et lite sted, så alle vennene var felles. Etterhvert førte det til at jeg alltid skygget banen når hun ville leke med de samme jeg lekte med. Noe som igjen ofte førte til at jeg var alene.

 

Vi kom ikke overens før vi selv ble voksne. Nå er vi veldig gode venner, og har snakket mye om det å være så tette. Ingen av oss ser på det som et pluss for vår del. Vi har begge samme opplevelsen, og hun sier hun følte jeg kom og tok hennes plass. Hun har alltid vært en "hjelp meg" unge, mens jeg var "klare selv". Kanskje hadde hun trengt mye hjelp uansett, eller kanskje ble det slik fordi hun regrerte og prøvde å få den oppmerksomheten hun trengte? Det hjalp sikkert heller ingen ting at jeg var en kraftig unge og hun liten og sped. Fra toårsalder har alle trodd at jeg har vært den eldste, og hun arvet alle sine klær fra lillesøster. Ingen av de delene gjorde godt for hennes selvtillit.

 

Jeg synes det er bra du prøver å få andres erfaringer på dette. På den måten tolker jeg at du er bevisst på at å velge dette ikke nødvendigvis trenger å bli rosenrødt. Jeg skriver her fordi jeg synes vordende foreldre i planleggingen av neste barn som regel bare fokuserer på det positive for barna å være tette i alder. Min erfaring er som sagt det motsatte. Begge deler fins selvsagt - men jeg synes det er viktig å være obs på at det ikke alltid trenger å bli slik. Jeg tror at dess mer forberedt man er på mulige alternativer, dess større sjanse har man for å nå dit man vil selv.

 

Som det nevnes ovenfor, får man to tette, bør man etter min mening passe på at begge får mye tid og oppmerksomhet av foreldrene, - og av gjester, at begge får utvikles seg hver for seg, ikke alltid være et lite par.. Og huske at selv om de er såpass tette er de likevel på ulike utviklingtrinn, og derfor bør få oppfølging deretter, og ikke at den eldste hele tiden må jenke seg ned på den yngste sitt nivå..

 

Jeg er ikke redd for den ekstra arbeidsmengden ved evt to tette. Men min personlige erfaring med å være pseudotvilling, gjør at jeg velger å avvente med å prøve å få et barn til før vår yngstemann nå er ca to år og forhåpentligvis klarer å forstå at en baby krever litt mer oppmerksomhet uten at det betyr at vi er mindre glad i han. Og klarer å forstå ting når vi forklarer det til ham. I tillegg at vi da forhåpentligvis vet mer om hans personlighet - jeg tror at noen barn lett håndterer en slik situasjon, mens for andre kan det bli sårbart.

 

Dette er vårt personlige valg, ut i fra hva vi tror er best for den sønnen vi har nå. Og ut i fra hva som kan skje. Nestemann kan ha utviklingsforstyrrelser, kolikk, være flerling, veldig prematur og kreve at vi er hos ham/henne på sykehus i flere måneder, eller være vanskeligere å håndtere enn han vi har nå.. Graviditeten kan også være en belastning, bekkenløsning, kvalme i mange måneder (selv om man har hatt det fint før, trenger det ikke å gjenta seg. Jeg var ikke kvalm i det hele tatt med nr 1, med nr 2 var jeg kvalm og spydde hver dag tom uke 28), svangerskapsforgiftning, komplikasjoner som krever innleggelse over tid. Noen sier det er å male fanden på veggen. For meg er det å tenke gjennom hva som kan skje, og legge forholdene best til rette for å håndtere det dersom det skulle inntreffe. Det kan selvfølgelig gå glatt når nestemann kommer, men om det ikke skulle gjøre det, ønsker vi at vår lille sønn skal ha kommet seg såpass langt i utviklingen at vi har en mulighet til å værbalt kommunisere med ham hvorfor mamma/pappa er dårlig, eller må være borte/opptatt med den nye babyen..

 

Helt til slutt; å ha to kjappe graviditeter kan være beintøft for kroppen, siden den ikke har rukket å bygge opp alle lagrene igjen / kommet i balanse etter den første fødselen. Nå hadde jeg en ekstra byrde å bære i tillegg, siden vår førstemann døde av skader han fikk på grunn av morkakesvikt og jeg var livredd gjennom hele svangerskapet.i forhold til om det skulle skje igjen: Men jeg merket veldig til fysisk sett at jeg nettopp hadde vært gjennom et svangerskap. Igjen - ikke alle merker noe til det, men det skader ikke å være klar over at det kan hende du føler det litt ekstra på kroppen når svangerskapene kommer så tett.

 

Ønsker dere lykke til i allefall med valget!

 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

 

Jeg kjenner meg igjen i mye av det som Lunis skriver ang. søskenforhold. Min eldste søster har alltid følt på seg at jeg stjal "hennes" tid, da jeg ble født. Hun var også liten, sped og spinkel, mens jeg som den yngste, var tyngre og mer kompakt. (Det førte til at den eldste arvet den yngste sine klær.) Hun hadde lærevansker, jeg var tidlig ute. Jeg fikk lettere venner, men hun "stjal" dem ved å mobbe meg (hun var eldst, og ble hørt). Hun ødela mye hjemme, og prøvte å gi meg skylden. Da vi ble eldre hadde hun plutselig ikke så mange venner, og pga det og lærevanskene spilte hun mye på samvittigheten til våres foreldre, og fikk MYE i lommepenger hver uke. Jeg ba aldri om en krone (-og kjøpte klær av penger jeg hadde tjent som trillepike). Hele oppveksten har vi mislikt hverandre, de dårlige minnene overskygger helt klart de gode. Nå idag, er vi snart 30, og jeg kan ikke si at jeg ser på henne som en venninne, faktisk så prøver jeg å unngå henne så mye jeg kan.

Forskjellen fra Lunis sin historie er at det er 3 år mellom oss......det er en av grunnene til at vi vil gå for pseudotvillinger :)

 

(Min samboer er pseudotvilling, og han har flere gode enn dårlige erfaringer. I tillegg er vår nr 1 et veldig ok barn som vi tror og håper kommer til å takle en baby fint:) )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

Hei,vi fikk to med akkurat 1 år imellom,har vært slitsomt,med jenta har det vært en drøm,alt har vært greit,sover som ett lam,men gutten hadde plager i nakken,kiss 1 og 2,noe som tok litt tid og få bekreftet,skjønte det måtte være noe mer enn vanlig kolikksmerter,da han var mye urolig og sov dårlig,etter behandling hos manuell terapeut,og osteopat,var han seg selv igjen,tok litt tid,men fungerer normalt nå,da blir ting litt mer strevsomt,gleden blir litt satt til side,man vet aldri hva man få,men nå idag angrer jeg ikke på det,mye glede framover,de har alltid en lekekamerat,og greit og bli ferdig med barnefødsler,har nå 3 barn,det holder for oss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er 12 mellom mine og jeg ville ha gjort det igjen. Men skal ikke. Har en tredje og det ER lettere med 2.5 år imellom enn 12 mnd. Men herregud så mye glede de har av hverandre! De er som tvillinger:o)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå leste jeg akkurat inlegget over meg,-så morsomt anonym, vi er helt i samme situasjon vi! Ikke mange jeg møter som er det:o) Mine er født 20. og 21. så det er akkurat 12 mnd imellom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere som kvitrer "De er som tvillinger" og synes det er bra, "alltid en lekekamerat" juhu, så stas! Bare krysser fingrene for at barna deres også vil synes det er en bra ting i voksen alder.

 

Skulle virkelig aldri funnet på bevisst å lage pseudotvillinger. Kanskje dere som foreldre kan synes det er greit, men , sorry, det er bare helt utrolig egoistisk gjort av dere. Det er fint lite bra med å være pseudo - I know. I likhet med flere over her. Registrerer at det ikke er noen som er pseudo selv som sier det er mye bra ved det. Noe å tenke på, dere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...