Kan en forvente å få sitte sammen med sin samboer/mann i konfirmasjon til stebarn?

[Sara 79]

ja, konfirmasjonstiden er her nå, og med den mange utfordringer.

Jeg leste et innlegg nedenfor hvor HI var blitt plassert "langt" i fra sin mann, og blant biomors familie.Jeg syntes det hørtes veldig rart ut.Jeg må si at når jeg og min mann skal i konfirmasjon til mitt stebarn så går jeg da virkelig ut i fra at jeg skal sitte ved siden av min mann, og iallefall IKKE blant biomors familie!Som for meg er så godt som totalt fremmede.

Kan vi som stemødre forvente at vi får sitte sammen med vår mann i konfirmasjon til stebarn?

[~~DoraDora~~]

Kan skjønne du kan forvente det. Tror absolutt ikke det er normalt å plassere stemor vekk fra mannen. I så fall vil jo biomor drite seg totalt ut. Alle vil jo skjønne at hun prøver å slitte eksen og hans kone. Og hvorfor skulle hun det? I såfall er hun jo ikke kommet over eksen, og lider av sykelig sjalusi.

 

Du kan nok slappe helt av. Uansett så ville vel mannen din ha satt seg på bakbeina. Jeg vet i allfall at mannen min hadde lagd et oppstyr dersom eksen hans skulle finne på en sånn ting.

[:::) Frøken Velferdsrett]

selvsakt kan du forvente og sitte ved siden av mannen din, som så langt det er mulig kan forvente og sitte ved siden av datteren/sønnen sin. noe annet er bare tøysete og respektløst

[sjessi]

Heisann

 

Da vi var i konfirmasjon til min stedatter i fjor, så satt ikke jeg og min mann ilag, og ikke biomors nye mann ilag med henne. Vi ble enige om at det var andre familie medlemmer som besteforeldre, og guforeldre som hadde rangen ved hoved bordet før oss nye partnere og våre særkullsbarn. Konfirmanten ble veldig glad da vi gjorde det på denne måten, fordi hun føler seg nærmere besteforeldrene enn oss "NYE". Skjønner godt at man kan bli plassert fra hverandre når det er mange bord, men ikke at man blir plassert ilag med biomors familie....

 

Håper dere får ett flott selskap

[*-*]

Jeg ville nok forvente at jeg satt ved siden av min mann som satt ved siden av konfirmanten, og at mor satt på andre siden med sin samboer ved siden av seg. Og så at gamle og nye søsken satt deretter og så evt besteforeldre osv. (hehe, veldig bra, har nå lagt hele bordplanen år i forveien:).

Jeg bor jo sammen med mine stebarn og har gjort det lenge når konfirmasjonen kommer og ville nok blitt litt lei meg hvis jeg skulle blitt "rangert" langt under besteforeldre, tanter og onkler. Men så er jeg også veldig opptatt av at man skal bygge opp under de nåværende trygge familiekonstellasjonene som er i barnas liv, og ikke hele tiden forsøke å fortelle dem at det er andre konstellasjoner som er de "egentlige" ekte.

 

Det kan selvfølgelig hende at mor vil være uenig i dette fordi hennes samboer ikke har bodd like lenge med barna som det jeg har. Men da må mor til barna snakke om dette med min mann og så får vi finne ut av det sammen. Det vil jo være oss fire voksne som arrangerer denne store dagen sammen for "vårt" barn, så jeg håper jo at vi alle kan få være stolte og få fylle den rollen vi har i forhold til barnet:)

[mamma til twins]

Gud... Tror jeg satser på stående buffet eller noe når den tid kommer. Gruer meg allerede. Tror ihvertfall ikke jeg skal ha noen rangordning på bordplasseringen. Da snuppa ble døpt passet vi på å mikse slektene og sette alle sammen med mennesker vi trodde de ville kose seg sammen med. Tror nok det blir det samme ved en eventuell konfirmasjon. Vi er litt avslappede i slekta vår. He he.

 

Men som svar til trådstarter. Jeg ville ikke finne på å sette stemor på et annet sted enn ved siden av mannen sin, altså min eks. Jeg gidder ihvertfall ikke sitte sammen med ham.

 

O hoj ja.. Rødvin og dinbaby.com er jo en god kombinasjon.

[EinFrosk]

Da synes jeg du forventer litt mye. Jeg synes voksne i en slik situasjon skal ta et skritt tilbake og ikke forvente noe som helst. Dette er konfirmantens dag, og konfirmanten skal slippe å ha voksenspersoners forventninger på sine skuldre. Uansett hvor som er gift med hvem nå, så er det mor og far som er mor og far. Jeg kjenner faktisk at jeg blir litt småforbanna. Er skilsmissebarn selv, og husker at slike ting opptok meg mye før konfirmasjonen.

 

Da jeg 10 år senere giftet meg med et annet skilsmissebarn, ga vi f*** i det og plasserte steforeldre på andre bord. Det tror jeg de syntes var helt på sin plass, og om de syntes noe annet hadde jeg som sagt gitt f***, det var vår dag.

[ostekaka]

Hva var poenget med det? Hva ville dere oppnå?

[*-*]

Hei du med bryllupet og banninga! Det er vel ikke snakk om at ikke mor er mor eller far er far? Det er vel ingen som sier at steforeldre skal ta foreldrenes plass? Det handler bare om å inkludere og være litt rause, ikke nødvendigvis være så kjipe som mulig. Jeg hadde blitt veldig lei meg hvis det hadde vært mitt stebarn som uttalte det samme som du gjorde nå, etter at jeg har brukt 15 år på å inkludere stebarna og gjøre alt jeg kan for å være en god omsorgsperson, Det er ikke lett alltid, det er det ikke for noen, Men de fleste gjør så godt de kan. Og på samme måte som man kan forvente at steforeldre setter barna først gjennom oppveksten, så bør man vel også kunne forvente at voksne stebarn ser litt lenger enn sin egen nese. Steforeldre er ikke er egen rase, det kunne like gjerne vært deg! Og de blir også lei seg (hehe, nå nærmer det seg filmreplikknivå her).

Jaja, det finnes ulike måter å løse det på og folk har alle sine grunner og sin historie. Men det er ingen grunn til å være kjip bare på gjørs. Jeg hadde mine stebarn som brudepiker i mitt bryllup, Kanskje ikke akkurat det jeg hadde sett for meg hele livet, men det var det beste jeg kunne gjøre for at de skulle få en fin dag.Og det fikk de. Det går an tenke litt på andre selv om man er et stakkars skillsmissebarn - de fleste rundt deg inkludert steforeldre har sannsynligvis brukte mye mye tid til å tenke på deg.

 

Hehe, sånn, der fikk jeg det ut. Skjennepreken til kjipe voksne stebarn som oppfører seg som noen drittunger.

(uten at jeg egentlig ikke vet om det gjelder deg med bryllupet, du kan jo så klart ha hatt dine egne vektige grunner:)

[FrøkenKnallkul]

Det finnes helt sikkert en eller annen "skikk og bruk-regel" på dette. Men ut fra mitt hode ville det være naturlig om stemor og stefar sitter sammen med sine partnere, altså konfirmantens foreldre. Og deretter søsken og besteforeldre.

 

Tror det er viktig for alle parter å godta at situasjonen er slik den er. Dersom man skal tviholde på den opprinnelige kjernefamilien på slike dager, oppnår man ikke annet enn å dyrke vonde følelser... Livet går videre på godt og på vondt, det er det bare å innrette seg etter.

 

Så ja, du kan forvente å få sitte sammen med din mann! Men vi skulle egentlig ha sjekket ut skikk og bruken her

 

[smillas]

Heia!

 

Jeg syns det var helt greit å ikke sitte ved min manns side denne dagen. Satt med hans slektninger begge gangene. Konfirmanten satt mellom sine foreldre. Sånn ville jeg nok hatt det selv også, det er jo mamma og pappa for konfirmanten som er viktigst. Det har sikkert med at jeg kom inn i livene deres da de ikke lenger var små barn heller, og mora til barna hadde ingen ny mann ved sin side. Det kommer selvsagt veldig an på situasjonen.

 

Jeg er ikke så nøye på sånne ting, merker jeg. Tenker kun på barna da. MEN, husker veldig nøye at jeg som hadde slitt sammen med pappaen for å få i stand konfirmasjonen ikke ble hilst på en gang av barnets mor. Hun sa ikke hei når hun kom eller ha det når hun gikk til meg. Vi hadde gjort alt med lokalene, mat osv. Helt sykt. Men hun er jo likevel barnets mamma. Dust, men dog. ;-)

[hotmum]

Jeg må bare spørre, hvem sin dag er dette egentlig? Steforeldrenes eller konfirmantens? Det er vel de konfirmanten føler er nær familie som skal sitte nærmest han/henne? Da jeg ble konfirmert satt min mor og far ved siden av meg, men min mor trumfet igjennom at hennes mann skulle sitte ved siden av henne igjen - en mann jeg aldri har kunnet fordra! Faren min og kona hans spurte meg hvordan jeg ville ha det og rettet seg etter det. Så moren min ødela dagen for meg, for jeg ville ha mine besteforeldre nærmere enn stefar som jeg ikke hadde noe forhold til. Man kan gjerne si at det er bagatellmessig å la en bordplassering ødelegge dagen for seg, men for en 15 åring er dette stort.

Så glem ikke det, dette er dagen for konfirmanten - dagen er ikke lagt opp til at man på død og liv skal ta hensyn til at to som bor sammen og som ser hverandre hver dag på død og liv skal sitte sammen fordi de føler dette er mest riktig.

[ana baroma]

Det er klart at det er ulike grunner som kan gjøre at man ikke kan forvente å bli plassert sammen med sin partner ved en konfirmasjon. Men sant og si ville jeg blitt særdeles skuffet dersom jeg ikke blir det når den tid evt kommer. Jeg vil da ha vært stemoren til guttungen i ti år. Jeg har vasket klær, bakt brød, reist på ferie, lest på senga, gått turer, lagd mat og øst av min omsorg og kjærlighet på han. Jeg har gjort mitt beste for at han er et like fullverdig medlem av familien som datteren vår, selv om han ikke er her hele tiden. Jeg har også jobbet for å ha et godt samarbeid og forhold til moren hans. Skulle jeg da ikke få sitte sammen med hans far på den ene siden, og mor/stefar på den andre? Jeg vet jo at stefaren også gjør sitt ytterste for denne gutten. Dersom han er i opprør mot alt og alle i denne tiden, skal han da få presse fram sin vilje bare for å hevde seg? Og det i et selskap hvor jeg sannsynligvis vil bidra med både arbeidsinnsats og penger?

 

Joda, dagen er konfirmantens, men det betyr ikke at han skal kunne bestemme riktig alt - det er jo en del som er opp til foreldrene mener jeg.

Merk dere at jeg da ikke snakker om de ekstreme tilfellene, der får man finne egnede løsninger:)

[-Hengebuksvinet-]

og har vært involvert siden han var tre år. Men om det blir naturlig med en bordplassering der jeg ikke sitter ved hovedbordet, sier jeg ikke noe på det. Dette er jo tross alt en bagatell, og har lite å si i det lange løp. Så lenge jeg, og stesønnen, vet at han alltid kan stole på meg, og at jeg alltid har gjort mitt beste for å gi han en god familiesituasjon, er det det eneste viktige.

 

Men når det er sagt, så sitter jeg helst blant fars familie. Om dette blir sånn.

 

Selv har jeg også en særkulls, ny mann og fellesbarn med han. Min nye mann stiller mye mer opp for særkullssønnen min, enn faren noensinne har gjort. Farens førsteprioritet er egne behov og ønsker, mens min nye stiller opp 120%. (Det var en grunn til at det ble slutt med eksen). Derfor mener jeg nok innerst inne at det er mannen min som hadde fortjent hedersplassen, ved siden av sønnen min. (Sønnen min er like knyttet til ham som til meg). Men jeg vet at det ikke hadde blitt godt motatt. Og siden vi er litt runde i kantene, hadde vi aldri orket noe styr rundt en såpass ubetydelig ting som bordplasseringen. Om ikke sønnen min har veldig bestemte meninger, da.

[Attpåklatten :-)™]

Vi valgte, utifra konfirmantens ønske og etter å ha snakket og blitt enige, at vi bioforeldrene satt på hver vår side av konfimanten. Så kom besteforeldrene og til slutt søsken og steforeldre.

Dette ble gjort utifra konfirmantens ønske og av praktiske årsaker da vi begge har småbarn i de nye forholdene våre.

 

Konfirmanten selv satte enormt pris på dette, selv om det ble litt omrokkering under middagen da stemor ønsket at far flyttet seg ned til henne under middagen fordi hun trengte hjelp med de to barna deres.

 

Men utgangspunktet til konfirmant og oss foreldre var at vi ønsket å gjøre det på denne måten den dagen. Og dagen var kjempekoselig!

[~~DoraDora~~]

hehe jeg tror faktisk de fleste konfirmanter gir blaffen i hvor folk sitter. Jeg må si jeg reagerer kraftig dersom en konfirmant har noe i mot at stefar/stemor sitter ved siden av moren/faren. i så fall må det være noe rart.

 

 

Husker selv når jeg var konfirmant...hadde ikke anelse om hvem som skulle sitte hvor. Det var det kun min mor som var opphengt i....

 

 

De fleste ønsker vel at gjestene skal sitte sammen med folk de kjenner, og som de vil ha det mest mulig koselig sammen med?

[Gjest Lykkeliggift_]

Har opplevd å bli satt ved barnebordet når stedatteren min ble konfirmert, mens mannen satt i den andre delen av lokalet sammen med alle voksne. Synes det opplevdes som hån mot meg, fordi biomor har uttalt flere ganger at jeg var for ung. Så jeg satt blant 10- og 12-åringer i 4 timer og holdt kjeft, mens de voksne satt inne og prata. Stedatteren min og meg har et helt greit forhold, ingen sure miner, så det er vel moras påfunn for å såre meg. Må si at hun har lyktes med det delvis:(

[anna karete]

Eg vil tenke at d e naturlig at alle par sitter ilag. Men no har eg/vi et problem med bordplasseringa til neste konfirmasjon. D e sånn at min eks har en unge med meg, og en unge med ei anna som e født samme år. Han e ikkje sammen med noen av oss, men e forlova med ei ny dame. No skal vi ha konfirmasjonsfest for ungane ilag. Men åssen gjør vi d med bordplasseringa?? Vi har lurt på å plassere faren i midten med en konfirmant på kvar side, og vi mødrene på kvar vår andre side av vår unge. Men ke gjør vi med forloveden??