Gå til innhold

har dere opplevd at barnet er blitt tilbakeført til foreldrene?:(


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

tenker særlig på de barna som er fra 0 -6 år når de kom til dere.

Barn som ikke skulle ha mye besøk med bio. men som likevel ble tilbakeført?

 

er det andre sider med mer aktivitet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gå på ønskebarn sine sider, der er det mer aktivitet (www.onskebarn.no).

 

Jeg kjenner til et tilfelle hvor en gutt på 2 år ble tilbakeført til biologiske foreldre etter ankesak. Gutten ble tilbakefør 9 måneder etter han hadde flyttet inn. Det er en risiko for alle fosterforeldre og det er grusomt vanskelig når det skjer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 5 måneder senere...

hensikten me et fosterhjem e rjo at ungen skal kunne ha muligheter og kunne flytte tilbake til sin mor.

og situasjonen blir bra hos mor eller far så det ikke er noen fare for barne. alle vet jo at et barn har det altid bedre hos sine egene

 

fra ei som har bodd i fosterhjem og ble tilbake ført til mor

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

Hensikten med planlagte langtidsplasseringer er ofte at barnet skal bli boende i fosterhjemmet til barnet blir voksent og bli en del av familien. Det finnes mange tilfeller der barnet burde blitt adoptert, men biologiske foreldre nekter.

 

Ikke alle grunner til at barnet blir tatt fra biologiske foreldre er noe som kan bedres eller forandres. F.eks. når biologiske foreldre er psykisk utviklingshemmet. Det er ikke mulig å bli "frisk" eller "bedre" av diagnosen psykisk utviklingshemmet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var fosterbarn som liten og ble tilbakeført til mor. Ikke bra i mitt tilfelle, men hva kan man gjøre............

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 år senere...

Annonse

jeg vet av 6 stk. som er tilbakeført til sine biologiske foreldre etter både instutisjons - og fosterhjemsopphold. 5 av 6 har det gått utrolig bra med etter tilbakeføringen!

jeg forstår at det kan være tøft for deg/dere som fosterforeldre å oppleve en sånn situasjon, men dere har påtatt dere en jobb-som er følelsesmessig vanskelig når dere ``må gi slipp``!

men livet går videre!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er veldig viktig at når man velger å bli fosterforeldre, at man alltid har i minne at de barn er kun til lånns.

 

Jeg tror at mange forhold mellom fosterforeldre og bioforeldre som er dårlige, kommer nettopp av at fosterforeldrene blir så glad i barnet, og ikke takler tanken på at barnet skal hjem igjen engang.

Dette er synd, da det gjerne kan føre til at fosterforeldrene vitner falsk i nemnda, for egen del.

 

Så ja, min bønn til fosterforeldre er: Vær så snill å aldri komme i de tankebaner at dere sitter å leter etter ting som dere kan pirke på bio foreldrene på, bare for å sikre dere barna deres. Det ødelegger så alt for mye. For om bioforeldrene klarer å endrer på sin livsituajson som gjorde at barna måtte flyttes, så er det ingenting som er bedre enn det. Da burde dere være de første som støtter opp om dette. Det vil ofte føre til at dere får beholde kontakten med barnet etter at barnet er flyttet hjem igjen også, og med god samarbeid med foreldrene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 år senere...

Jeg havnet først i institusjon så i fosterhjem og ble dessverre ikke tilbakeført,det ødela hele livet mitt.Takk barnevern!!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

Målet bør alltid være å tilbakeføre barna til familien, med noen få selvfølgelige untak. Som innlegger over skriver er det viktig å ha dette i bakhodet. Jeg forstår at det er grusomt å levere fra seg en baby man har hatt siden den var nyfødt til f.eks. 3 år men sånn er livet. Barnet har rett på tanter og onkler, besteforeldre, søsken og ikke minst kjennskap til sine foreldre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 år senere...

Vi vurderes nå for et barn på 4 mnder. Vi vet at foreldrene kommer til å sloss for barnet sitt. Det er jo positivt for barnet, som har sine gener fra forledrene - at de ikke tafatt ser på at barnet blir tatt fra dem, men samler det de har av ressurser til å stå imot er derfor positivt tenker vi. Som kommende fosterforeldre  med biologiske barn er det imidlertid også alvorlig å tenke over at vi kan risikere at barnet blir tilbake ført, og vi har hørt om barn på alder med dette barnet som har blitt tilbae ført etter 3-4 år i fosterhjem. Personlig har jeg vondt for å forstå at dette jakan være til barnets beste. Når den biologiske familien er blitt fremmed, og fosterhjemmet er det hjemmet barnet kjenner. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 5 måneder senere...

Vi vurderes nå for et barn på 4 mnder. Vi vet at foreldrene kommer til å sloss for barnet sitt. Det er jo positivt for barnet, som har sine gener fra forledrene - at de ikke tafatt ser på at barnet blir tatt fra dem, men samler det de har av ressurser til å stå imot er derfor positivt tenker vi. Som kommende fosterforeldre  med biologiske barn er det imidlertid også alvorlig å tenke over at vi kan risikere at barnet blir tilbake ført, og vi har hørt om barn på alder med dette barnet som har blitt tilbae ført etter 3-4 år i fosterhjem. Personlig har jeg vondt for å forstå at dette jakan være til barnets beste. Når den biologiske familien er blitt fremmed, og fosterhjemmet er det hjemmet barnet kjenner. 

Dette er grunnen til at det er så viktig at tilbakeføringen skjer gradvis, og på barnets premisser. Tenk deg så heldig dette barnet er som får bo hos sine foreldre, og faktisk kan ha et ekstra sett foreldre som er glad i ham/henne.

Som foreldre er det vår oppgave å sette barnas interesser foran våre egne. Forskning viser at det biologiske prinsipp har stor egenbetydning og at barn som får ha biologisk familie i livene sine gjør det bedre.

Da mener jeg selvfølgelig ikke minimumssamvær på 4-6 ganger i året hvor barnet har sterke før- og etterreaksjoner. Jeg tenker på der barnet får se foreldrene sine når det selv vil, hvor lenge det selv vil (innenfor rimelighetens grenser) og opplever at foreldre og fosterforeldre har et godt forhold til hverandre.

 

Minimumssamvær er stort sett ikke bra for barna fordi de ikke rekker å bli kjent med foreldrene sine på så kort tid, og det derfor kan oppleves som utrygt. Og hvis barnet har en tilknytning til foreldrene fra før plasseringen fant sted, er det naturlig at barnet har sterke reaksjoner både før foreldrene kommer og etterpå. Bare tenk hvordan det er å savne noen så intenst, selv om du har det bra der du bor, og nesten aldri få se dem? Det er nok det som er verst i mange tilfeller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...