Søk i nettsamfunnet

Jeg syns det er viktig at slike tema blir tatt opp og snakket om her, for det er helsepersonell som går over streken, og det er store mørketall på feltet. Det vet man når en ser hvor vanskelig det er å si fra om slike ting, eller bare stille spørsmål. Kroppsdeler det føles ubehagelig å bli berørt på er bryster, skritt, rompe og også kan det være å bli strøket over kinn osv uten at det er behov for trøst. Men de tre første er de kroppsdelene behandlere skal forklare hvorfor de berører, forøvrig i likhet med hva de ellers gjør. Det er en grunn til at de forklarer slike ting. Hvis du reagerer på noe, så er det ikke lett å spørre behandler. Det er tvert i mot veldig vanskelig, og det er derfor bla overgrep og utilbørlig oppførsel fra behandlere ofte fortsetter i årevis. Man vil ikke virke mistenksom,men vil stole på. Man blir veldig usikker i en sånn situasjon, og jeg syns vel egentlig at det er noe alle bør ha fantasi nok til å forstå. Hvem er det som spør : hvorfor tok du på brystene mine, i skrittet mitt og på rompa mi? Og hva tenker man at svar blir egentlig? Svarene blir selvfølgelig begrunnet med "logikk", og dermed har man gjort saken verre iom at man kan bli gaslightet. Folk må klare å tenke såpass langt når det gjelder slike tilfeller. Det lønner seg å høre med folk man stoler på. Da slipper man også utidige og respektløse svar og kommentarer som om man er tiltrukket av behandleren, og om en tror de tar på en fordi en tenker det er gjensidig tiltrekning der. Slike kommentarer kan gjøre ubehaget ekstra stort, og til med verre enn selve handlingen en ble utsatt for. Så snakk med en person med integritet. Det er ikke sikkert at handlingen er utilbørlig, men at noen kan reagere likevel. Da er det greit og også få det mer avkreftet og kanskje beskjed om å se det an. Dette er en sak som opptar meg da jeg har meldt fra selv. Det er utrolig vanskelig, men jeg er en sterk person som står i ting lettere enn mange. Alle er ikke det, og derfor må vi som tør både lytte til andre, forstå og også kunne hjelpe til med å melde om det er nødvendig. Anonymkode: af020...6aa

Jeg vet jeg har vært utrolig dum- ikke en dag har gått siden den dagen i mars hvor jeg klarte å miste førerkortet uten at jeg klandrer meg selv. Jeg vet jeg risikerer å føle meg enda dummere ved å poste her- men håper på noe ok feedback. Jeg ble tatt i ruskjøring da jeg hadde inntatt et legemiddel jeg ikke hadde resept på. Jeg vet hvor dumt det er. Jeg har nylig opplevd en svært alvorlig voldtekt, og har ikke klart å fungere normalt siden da. Jeg burde sykemeldt meg fra alt, men det så jeg ikke da, og valgte å heller bruke beroligende midler når jeg slet som verst. Nå er alt i limbo - jeg sliter hver dag med psykiske utfordringer ift offentlig transport, flashbacks, dyp depresjon, og en stadig følelse av å ha lyst til å bli borte fra alt. Jeg skulle rett og slett ønske jeg hadde fått en dødelig sykdom istedet for å måtte være uten lappen og vite hvert sekund av dagen at dette har jeg forsårsaket selv. Jeg får ingen psykologhjelp og har ingen nettverk, kun en kjæreste som jeg ikke kan belaste med alt, ei heller har mulighet til å forstå alt jeg sliter med. Jeg går på jobb hver dag, men hver dag er en kamp. Nå som våren står for døren blir også alt enda vanskeligere, jeg blir påmint hver dag hvordan livet mitt kunne vært dersom jeg hadde valgt å gjøre noe annet enn å dra på fest den dagen jeg ble voldatt, eller hva jeg kunne gjort annerledes for å ikke miste lappen, eller hvordan livet kunne vært. Er det noen som har innspill? Skal jeg sykemelde meg og legge meg og synes synd i meg selv, skal jeg stå på, skal jeg rømme fra alt? Bor på en liten plass hvor jeg også kan møte overgriper. Anonymkode: edea2...8e7

Farger? Striper så det kan blandes inn? Når begynte du å bli grå? Anonymkode: 30dc8...da7

Vi var sammen i 13 år, med noe kort opphold men ble sammen igjen (korte opphold før vi fikk barn). Men gikk fra hverandre for 3 år siden, helt siden vi gikk fra hverandre hvor det var ett stygt brudd så har jeg hatt barna 100 %, mens vi bodde sammen også da det var ustabilt å han slet med seg selv. I tillegg pga ett par voldelig episoder mot meg så valgte jeg å barna 100 % da det føltes tryggest for meg, han protesterte aldri mot det. Han har aldri påført barna vold. De tre årene har barna sett faren sin veldig lite, første året for barnas skyld så planla jeg tur til Kristiansand dyrepark slik at barna fikk tid med faren sin hvor jeg også var med, en annnen gang samme år som vi gikk fra hverandre planla jeg enda en tur til en annen park. Slik at barna skal opprettholde kontakt. Men jeg forstå at jeg kunne ikke holde på sånn hele tiden, da det koster mye i tillegg så er det på sin plass at han tar initiativ selv. Vi ble enig om at han skulle gi meg litt penger hver mnd når barna f.eks trenger nye sko, jakke osv. alle de tre årene har han kjøpt sko til barna en gang, julegaver 2/3 årene, dukket på bursdagen kun en gang til sønnen men aldri til dattera. har ikke sett til noe penger, og han holder ALDRI avtalen til samvær i helgene slik vi ble enig helt fra starten. Det er alltid ett eller annet, enten er det noe med bilen, eller så sliter han med seg selv, eller jobber overtid, eller skal noe med kompisene. minste barnet har nedsatt funksjonsevne så jeg gleder meg jo veldig til helgene slik at jeg kan hente meg inn igjen, men blir mer sliten når far nekter å samarbeide. Har dere noe lignende erfaring eller råd å gi meg? Jeg har vært sykemeldt nå i 6 mnd pga jeg utbrent både av hjemme situasjonen, jobb og alt som følger med. Føler meg så ensom med alt for mye ansvar, det er mine barn å jeg valgte dette selv med min da værende samboer. Men han er jo faren til barna, det er ekstra vanskelig når barna vil se pappaen sin. Jeg forteller dem ikke lenger at det er helg å at pappa egentlig skulle hente. Forteller dem heller når jeg faktisk ser bevis på at han er på vei fordi jeg ønsker ikke å såre og skuffe barna. Anonymkode: 33d3d...a7b

Jeg er 43 år og har, så vidt jeg kan se selv, ingen grå hår. Derimot har jeg de siste årene, spesielt siste året, fått flere hvite hårstrå. Ikke mange og ikke spesielt synlig enda før man kommer tett på, men da altså hvite. Jeg er mørk blond, i følge frisører, mens jeg selv ville sagt lys brun med et snev av rødlig skjær. Betyr dette at jeg ikke vil bli gråhåret men hvithåret? Eller er det vanlig med litt hvite hårstrå før de grå eventuelt kommer? Jeg slekter åpenbart ikke på mamma og hennes side på dette punktet, for der blir de grå fra midten av 30-årene, og har ikke kontakt med pappa og hans side, så vet ikke hva som er vanlig der. Anonymkode: f8518...afd

Litt godt å høre at du har opoplevd det samme uten at det har vært noe alvorlig. Jeg er nok litt mer redd av meg, uten at jeg er hysterisk. Dette har nå vart over et døgn, men det er ikke så vondt som i går. Er vondt innimellom, men har nå kanskje blitt til litt mer trykkende følelse i hodet. hi Anonymkode: 4fe9a...b40

Vi skal snart på et familietreff på andre kanten av la det og jeg gruer meg. Vår seksåring har en kusine der som er ca. Seks måneder eldre som ikke er snill med henne. Moren nekter å se det og fremstiller det som om vår datter er for barnslig for hennes (i følge henne) uvanlig modne datter, og at det derfor er helt naturlig at hun blir lei (og slem). Hun får aldri tilsnakk for oppførselen og når hun lyver til foreldrene og legger skylden for ting hun har gjort på vår datter, aksepteres det uten forbehold og vår datter får gjerne tilsnakk med den største selvfølgelighet. Men nåde oss andre voksne om vi til eksempel sier til hennes datter at hvite tøysko ikke er så lurt når det er gjørmete, det er visst en stor krenkelse i følge både mor og datter. Jeg ser vel egentlig en syvåring som ikke kan leke eller forholde seg til jevnaldrende på en god måte. Hun søker heller et voksent «publikum» som applauderer og tilrettelegger så hun slipper å forhandle med og justere seg etter andre barn. Det tenker jeg ikke på som et tegn på sosial modenhet, heller motsatt. Jeg føler jeg må beskytte min datter her, men mannen er livredd for dårlig stemning i sin familie og han har nok rett i at hans søster er helt immun mot andre perspektiv enn sitt eget (der hun og hennes datter alltid har rett). Hva gjør mann? Anonymkode: 188a8...176

Hi her igjen! skal sies at han var veldig kontrollerende mot meg i forholdet når vi var sammen. jeg oppfatter det slik at når han ikke henter barna å han vet at han ikke hadde planer om å hente barna denne helgen, så venter han med å si ifra til meg til siste liten slik at jeg heller ikke får planlagt noe som helst. jeg har faktisk prøvd flere ganger å kutte kontakten helt ut med han, slik at barna ikke har kontakt med han heller, da jeg synes det er bedre for barna å ikke ha noe kontakt med han enn at han skal skuffe barna stadig vekk. har sagt til han at jeg kommer til å søke om barnebidrag, men da truer han meg eller at han plutselig skal en periode hente barna kanskje to-tre helg på rad så forsetter det slik. Anonymkode: 33d3d...a7b

La oss si at du leier ut en hytte og oppholder deg ri, tjue meter unna på daglig basis. Hvilken nasjonalitet spør om og sier dette,og handler på følgende på måte? Quizen har ingen fasit, men bygger på mine og andres erfaringer som også kan bygge fordommer ( så det er sagt ) og diskuteres. 1. De er alltid blide til det parodiske, vinker og roper ett eller annet og så...noen blir dine beste venner, og noen får du egentlig aldri kontakt med. Uforutsigbare. 2. De fester til natt og er akkurat likedan i edru og full tilstand. 3. De skryter av hvor hyggelig det er her, og de legger seg tidligst og står opp tidligst. 4. De er de mest sosiale som tar kontakt sånn helt tilfeldig. Alle er en del av flokken, og alle skal med. 5. De har faktisk pusset vinduer ved et par tilfeller. De er ryddige, alltid høflige men ekstremt distanserte. De reparerer gjerne noe som blir oversett av de fleste. Anonymkode: a80d7...e4f

Så trist å høre hvor vanskelig du har det. Jeg synes du burde ta deg en tur til fastlegen og fortelle hvordan du har det. Du må få hjelp til å behandle traumet og åpenbart et annet tilbud enn det du har nå. Det synes ikke å fungere. Så må jeg si - jeg er glad du mistet lappen. Jeg har familiemedlem som ble alvorlig skadet i trafikkulykke pga at fører i andre bilen var ruset. Å kjøre i ruspåvirket tilstand er så farlig. Både for deg og andre. Anonymkode: 91248...38a

Eller kan det vente? Det begynte brått i går med en slags pulserende smerte i den ene tinningen. Og siden da har det kommet og gått. Noen ganger er det ganske vondt, mens andre ganger mindre vondt. Det er også ømt når jeg tar på tinningen (på oversiden av øret). Smerter er der fortsatt i dag, men jeg har sivet godt i natt. Det kommer og går. Lege eller ikke? Anonymkode: 4fe9a...b40

Har du det? Nå er det mindre smerte i tinningen, men fortsatt ømt når jeg tar der. Har blitt til en mer trykkende følelse i hodet på en måte. hi Anonymkode: 4fe9a...b40

1, 2, 3, 4 og 5 - alle verdens nasjoner. Man kan faktisk ikke lage slike prototyper av forskjellige nasjonaliteter. Selv ikke i dine små utleiehytter. Hva har skjedd med deg som har gjort at du har et så stort behov for å sette andre i bås? Hvor kommer trangen fra? Anonymkode: a219f...946

Jeg er obs på at dette blir upopulært, men jeg må bryte inn : Hi har gjort en feil. Alt i så henseende har gått bra. Og så må noen snakke om hva som KUNNE skjedd. Det holder ikke at et menneske er fortvilet og lei seg pluss er traumatisert. la oss gjøre det LITT verre da dere! jesus. Anonymkode: 475cd...2fa

Har forresten ikke dårlig allmenntilstand av noe slag. Anonymkode: 4fe9a...b40

Takk. Dette var ihvertfall en ryddig tilbakemelding. og jo, jeg vil gjøre noe med det. Jeg er i tenkeboksen allerede, og har vært det nå og da de siste par dagene. Vi har kommet dårlig ut på grunn av meg. Det innrømmer jeg. Jeg har brukt helt feil taktikk som ikke er så mye meg irl. Jeg ble mektig provosert av mye her. Det er ikke AKKURAT sånn at dere har glorie rundt hodet. For frekke og mobbete kan dere være. Rett og slett mobbete! Dette gjelder ikke alle her!! Det er bare så alt for mye av det. Og jeg tror heller ikke at de som er mobbete her er mobbere. Så se den nyansen og viktige forskjellen. Jeg burde egentlig vært litt mer som jeg er normalt her. Det er min skyld. Jeg brukte feil taktikk fordi jeg er som jeg er, og ikke for at mange her er som de er. Tror alle er mer eller mindre normale her. Anonymkode: af020...6aa

Det var som om jeg hadde skrevet dette for 3 år siden … det er 6 år siden den juridiske skilsmissen for min del , og kort oppsummert etter timer med familieterapeut, psykolog og oppegående mennesker i vennekretsen er rådet å kutte ut han helt ut for barnas skyld. Kjør gjerne barnebidrag i nav - det vil ikke endre situasjonen, men da har du pengene i alle fall. Det er fristende å sende barna på samvær og ha et eget liv i noen dager i måneden. MEN han kommer til å ødelegge det uansett, så igjen, mitt råd - finn en måte å eksistere på helt uten han. Når barna blir større kan de ha kontakt med han på telefon, video, ta transport selv til å besøke han hvis de vil osv. Anonymkode: 34a8f...4e4

Jeg Harr masse medfølelse for deg. ❤️ Det har jeg. ❤️ Men å ha kreft er ganske mye verre enn å miste lappen for ett par år altså. Ikke bagateliser kreft. Har hørt noen har sagt at de skulle ønske de hadde vært en bilkræsj, for da kunne de slappe av litt... Jeg har fått livet ødelagt etter at en annen bilist kjørte i beruset tilstand. Syk 24/7. Så jeg er glad for at du er av veien. Du satt andre mennesker i fare. Du har selvfølgelug krav på psykologhjelp/ traumebehandling. ❤️ Anonymkode: 91b01...f49

Jeg tror det skal mye til for at Italia blir det nye syden. Store nordiske charterselskap er så og si fraværende og er det noen, tilbyr de reiser til priser som svir i øynene. Det som har skjedd er nok at folk har reist så mye at de tør å reise uten tryggheten en chartertur byr på. De har lært at det stort sett er ordnede forhold og trygt å ferdes rundt. Blir litt som en tur i Norge hvor hele landet brukes som en severdighet. Ikke koster flybilletter stort heller. Så leier man bil og lar det stå til. Man kan sette seg i bilen, loffe rundt, man treffer hyggelige mennesker overalt og føler seg trygg.

Vi har kjøpt nytt kjøkken. Og hold dere fast, min mann elsker å skru, så dette skulle han skru opp selv! Det står ikke på økonomi. Dette skulle går raskt iflg han selv! Alt annet faller jo nå på meg, og jeg har ikke på 10 år hatt luksusen av å gjøre noe husarbeid uten ett eller flere barn på slep! Så da har han ikke bare tatt ut ferie for å kose seg med prosjektet, men jeg må fly rundt med barna og fikse mat og styre alene. For vi har ikke kjøkken! I løpet av hele denne dagen har han skrudd 1!!!!!!!!!!! skrog! Dette vinkelkjøkkenet er estimert ferdig i 2034 i dette tempoet her. Han er sååå fornøyd! Jeg blir gaaaaal!!!! Anonymkode: 82b0c...478

Du har helt rett. Det var det jeg spurte meg selv om : Vil jeg arrestere andre isteden for å jobbe litt med å forstå?

Jeg lurer virkelig på dette! Min datter går i 4. klasse. Fortsatt er dagene fra 8.30 til 13.30 Altså 5 timer. Lærerne er til stedet fra 8.20. Hva gjør de resten av dagen? Altså fra 13.30-16.00? Barna har masse lekser, hver dag. det har de hatt siden første klasse. Jeg har tenkt at det hadde vært bedre om selve skoledagen var en time lengre. Spesielt da de måtte gjøre lekser etter SFO når de var slitne. Nå som min fjerdeklassing har sluttet på SFO har hun mer energi til å gjøre leksene… Men hvor lang arbeidsdag har lærerne? Og hva gjør de etter skoledagen er over? Håper å få svar fra noen lærere i småtrinnet Anonymkode: f8e05...bf9

eg har en kjæreste jeg er veldig glad i, vi har vært sammen ganske lenge. Han hadde ei jente han traff litt før vi ble sammen, de hadde også sex. Han har ikke truffet henne på tiden vi har vært kjærester, har ikke hørt noe om henne før nå. For nå spør han plutselig om det er greit for meg at han treffer henne fordi hun vil snakke med han. Jeg vet ikke hva hun vil prate om men han tror hun har det vanskelig og vil prate om det. Som sagt, de har ikke vært venner så lenge jeg har vært i bildet, så jeg synes det er så rart at dette kommer opp nå. Jeg sa jeg synes det var dumt, og ikke likte det. Vi hadde en kjempekrangel og han gikk likevel. Hva tenker dere? Han sier han ikke er interessert i henne. Anonymkode: a6864...639

Høres ut som om du enten har en dårlig vaskemaskin og vasker på feil programmer. Anonymkode: 329ac...a52

For noen dager siden var vi ute i storsenteret. Der traff vi plutselig på denne venninnen hans. Sist vi så henne var i en nattklubb for ca 2 år siden. Jeg er veldig sikker på at han pleide å crushe på denne venninnen før men at hun derimot friend zonet han. Så han gamet med hun og 2 andre kompiser som er en «gaming gjeng» før. Jeg er ikke så komfortabel at de skal ha mye kontakt igjen bare fordi de traff hverandre igjen, husker i begynnelsen når vi startet å date, så tekstet han veldig ofte med henne. Vi kunne sitte på sofaen å så hørte jeg pling her og pling der.. og at han ble så skuffet da hun aldri kunne komme på festene hans når vi holdt på.. nå er ikke dette snakk om en venninne han heller hang med før vi traff hverandre eller når vi var sammen. Så jeg er definitivt ikke så komfortabel at han skal begynne å bli «hektet» på henne igjen og henge alene med henne eller treffe henne alene.. (han har bare truffet henne i person 4 ganger) han hadde tydeligvis sendt henne melding at det var kjekt å se henne igjen! Senere den dagen (Ikke noe gale i det tror jeg?) men nå hører jeg plingingen igjen.. Jeg mener ikke å være sjalu av meg men jeg får jo ikke noe god magefølelse av denne «venninnen» Anonymkode: 0a897...b0c