hjelp meg, er så fortvila. (ang søvn)
Opprettet av
Anonym bruker
, mai 31 2007 19:23
13 svar til dette emnet
#1
Skrevet 31 mai 2007 - 19:23
jenta mi har aldri vært noen sovebaby, sovet lite og vanskelig å få lagt fra dag en men nå går det helt over styr her. i det siste har jeg brukt mange timer til å få henne til å sove. prøver å få henne til å sove to ganger om dagen enda, hun sover som regel bare en halvtime om gangen. før hun sovner bruker jeg ca en time for at hun skal roe seg og sovne. på kvelden går det alt fra 1-2 timer før hun roer seg. føler jeg har prøvd alt, koser, synger, smeiker og bysser. ender som regel med at hun sovner med puppen. og nå har hun begynt å bite meg i puppene så jeg er konstant sår... jeg syntes det blir værre for hver dag, legger jeg henne i sengen før hun sovner blir hun helt hysterisk og begynner å hyperventilere....
trenger noen svar her, merker at jeg mister mer og mer lysten til å fortsette å amme (hun har melke allergi og tar ikke flaska eller kopp...så er jo nødt). merker også at jeg får en sånn ekkel følelse inni meg. er ikke sint på henne men på hele situasjonen, blir liksom litt deprimert.
hun er 9mnd, sambo får jeg ikke hjelp av, så det er ikke et alternativ
Snarvei til forumene
Annonsebilag
Annonsebilag
#2
Skrevet 31 mai 2007 - 22:29
Uff, stakkars deg! Såklart man blir irritert og deppa når det går over styr og når du i tillegg ikke får støtte fra samboeren din. Føler med deg!
Når det er sagt, vil jeg anbefale deg å ringe/maile en ammehjelper på ammehjelpen.no. Der har jeg fått mye støtte når det har vært krøll med amming/soving! De er så snille og hjelpsomme.
Lykke til!
#3
Skrevet 13 juni 2007 - 05:45
Hvis det kan være noen trøst, så har vi det sånn også... Jenta mi (9,5 mnd) sovner greit nok i vogna på dagtid, men i dag har hun for eksempel våknet kl 0430, og vært våken siden. Jeg har prøvd å få henne til å sovne igjen, og to ganger har hun sovnet ved puppen - hvilket jeg ikke vil i det hele tatt!! Flytter jeg henne en centimeter, våkner hun, og likedan hvis jeg snur meg. Så nå sitter jeg på kjøkkenet - forgrått og fullstendig utmattet, mens sambo sover, for han skal jo på jobb...
Jeg mener bestemt at hun trenger å sove på eget rom, men vi har enda ikke et rom klart til henne (er i en byggefase). Hvordan er det med jenta di - har hun eget rom?
Du har sikkert prøvd alt, men du bør nok få drillet henne på å sovne selv. Greit at du bruker tid på å roe ned, men når du har gått ut, bør du ikke gå inn til henne og på nytt bruke lang tid. Gå inn, si lavt at nå er det natt, nå skal du sove. Gi henne smokke eller vann på flaske, og gå stille ut. Gjenta dette (mange ganger, jeg vet...), og ikke belønn henne med oppmerksomhet og kos/pupp når hun skriker. Poenget er å være konsekvent, ikke gå inn alt for fort, og kjøre hard linje noen kvelder.
Dette er jo "oppskrifta"... Vet ikke hva du har prøvd, men dette funker for oss om kveldene. Vår terrorist legger seg halv åtte - åtte, og sover da lenge. For vår del starter problemene når vi legger oss - inne på samme rommet. Tror hun lukter/registrerer at jeg er der, og så begynner showet... Våken hver time, gråter, setter seg opp, prater, ler.
Er, som du, dritt lei, og ser at det gjør noe med morsfølelsen...
Ser nå at du har skrevet at hun ikke tar flaske. Har du prøvd å gi henne vann? Jenta vår drikker kun vann av flaska - brekker seg av morsmelkerstatning, og ser rart på meg hvis det er morsmelk på flaska. Men hun tar smokke, og det er til stor hjelp.
Vet ikke om du blir hjulpet av det jeg har skrevet, men uansett kan du være klar over at vi er flere som sliter med soving hos såpass store barn som våre...
Lykke til masse!!!
#4
Skrevet 13 juni 2007 - 08:31
Hei! Jeg har dyp medfølelse for dere som sliter,jag har hatt det sånn selv,med ett unntak:en fantastisk mann som har avlastet masse.Men Når jenta vår var ca 10mnd var vi så slitne begge to etter masse nattevåk og tidlige morgener,så vi måtte bare bestemme oss for å være litt tøffe....Vesla våkna alt fra 3-5 ganger om natta,noen ganger fikk hun ikke til å sove igjen og var våken 2-3 timer eller våknet halv fem.Det er helt umulig for ikke å nevne umenneskelig å leve med! Dere vil sikkert ikke høre det,men det måtte litt gråting til og helt klart eget soverom.Nå håper jeg at dere ikke tar det her ille opp,for jeg skjønner at når man er sliten så er tanken på mer gråt helt uaktuellt,men det funka for oss.Tok 2-3 dager å få henne til å sove natta gjennom og kanskje en ekstra uke å få henne til å sove til 0600.Når hun våknet tidlig gikk vi inn og la henne ned så ofte som nødvendig til hun roet seg selv.Hun er 14 mnd nå og legger seg 1900 og sover til alt fra 0530 til 0700.Så det går an....
Og ønsker deg masse lykke til,hvis det er noen trøst så glemmer du fort hvor sliten man var mens det sto på:-)
#5
Skrevet 16 juni 2007 - 15:33
hei HI anonym og dere andre!
Er på en måte godt å høre at andre også sliter. Tror jo selvsagt at alles babyer sover og alt er bare flott, derfor er det greit å høre fra andre i samme situasjon. Har heller ikke så mye hjelp og er mye alene med en på 1 år, som har vært vanskelig hele sitt liv med søvn. Da han var nyfødt måtte jeg bære han sovende og full av melk ned i senga si, ellers var det bare å glemme at han skulle sove. Nå går det stort sett greit på natta for oss, han legger seg ca 20 og står opp 0715. Da har han noen netter hvor han er våken fra 05 til ca 06, hvor han hyler. Men for oss er dagsøvnen et stort og etterhvert alvorlig problem for meg hvertfall. Sover kl 11 på trilletur (fra 30-50 minutter) og så skal han sove 2. lur ca 1430. Da er jeg nødt til å legge meg sammen med han, ikke alltid det går da heller. Har prøvd å hopper over den luren, da blir han så grinete neste dag at det er ikke til å holde ut. Vet snart ikke hva jeg skal gjøre, er helt ødeleggende over tid. Får ingen tid for meg selv i løpet av dagen. Er jo ikke sånn at jeg vil ligge på sofaen m et ukeblad, men et lite pusterom hadde jo vært greit for å kunne følge opp best mulig når han er våken. Har noen gode tips tar jeg gjerne imot!! På helsestasjonen har de kun to råd: 1. far må ta han 2. ferber-metoden på dagtid. Ingen av de er aktuelle for oss, og da er det lite hjelp å få der. Betaler heller ikke hun sove-karin 2000 kr for råd, det får være grenser;-)
#6
Skrevet 16 juni 2007 - 19:21
Hei!
Ang råd for dagtidssoving så tar Elisabeth Pantley opp dette i sin bok "The no-cry sleep solution"...
Helt enig m anonyme over at ferber ikke er bra... Sliter selv med å få vesla til å sove ordentlig på dagen her ja, men nå har jeg begynt å lese den nevnte bok... Hun er konkret i sine råd, så kanskje dette er noe for dere også? Ps hoveddelen av boka handler om nattesøvn, hvordan få dreisen på dette uten skrikekurer, virker veldig bra syns jeg... krever litt fra foreldrene, men altså loggføring osv, ikke at man må pine seg gjennom gråtenetter!
#7
Skrevet 16 juni 2007 - 20:15
tusen takk for tipset!! Har bestilt boken nå:-) Har nettopp stått med en som gråt så hardt at han ristet og skalv i en times tid nå:-( trenger tydeligvis tips på kveldstid også.
#8
Skrevet 17 juni 2007 - 16:47
Bare hyggelig!
Håper dere kan få litt hjelp fra boka... Jeg synes i hvert fall den virker bra, og med et bra syn på barn...Den er på engelsk da, men veldig lettlest syns jeg!!! Lykke til, vi krysser fingrene ;-)
#9
Skrevet 17 juni 2007 - 21:21
Jeg har også lest "The No Cry Sleep Solution" og jobbet i mange måneder (!) med dette uten å se særlig resultater. Kjenner meg absolutt igjen i det du HI skriver, det sliter deg ut å amme og amme i søvn. Jeg ga og ga i elleve måneder, slet meg helt ut, men gutten vår ville likevel aldri sovne lett annet enn ved puppen, og viste heller ingen tegn til å slutte med det til tross for iherdig "Pantley-metode" med avkobling før innsovning.
Nei, vi valgte å ta ferbermetoden til slutt. Det har fungert veldig bra og gutten vår har det helt strålende, blid, fornøyd og tillitsfull. Det er bare tull at det er skadelig, så lenge barnet får mye kos og oppmerksomhet på dagen og har dekket behovene for mat o.a før leggetid. Det er klart du må se an litt hvordan barnet reagerer, vi fulgte litt vår egen mage etterhvert som vi gikk fram med dette, men forsøkte å være passe strenge også. Nå er jeg overbevist om at vi har gjort det rette for oss OG ham, nå forstår han at det er natt og han blir trygg i å vite at nå har vi lagt ham og han skal sove. Er ikke det bra for barna å få satt grenser, da?
P.S. Sove-Karin bruker også Ferber-metoden, det gjør alle som vil se resultater på en effektiv og god måte. Dette er den harde sannhet, bare å innse det. OG, jeg er en veldig myk mor faktisk :-)
#10
Skrevet 20 juni 2007 - 19:43
Neida jeg mener ikke at Pantley metode er en metode som alltid funker på alle babyer, men jeg synes likevel det er litt dumt å si at "den harde sannhet" innebærer ferber-metodikk. Denne metoden er fryktelig omdiskutert, og man vet faktisk ikke nok om de langsiktige konsekvensene. Klart det funker bra, det er jo ikke for ingenting at den brukes av mange! men om den er det beste for barnet, det må man jo ha lov å spørre seg.. Mener ikke dømme altså! Jeg skjønner at dere ikke følte dere hadde noe annet valg til slutt, men personlig syns jeg ikke man skal bruke ferber annet enn som siste utvei... Men det er da min oppfatning, og folk får jo lov til å mene forskjellig!
#11
Skrevet 22 juni 2007 - 07:43
Neida, jeg er nok for bastant når jeg sier det er den harde sannhet, men så har jeg erfaring med en gutt som helt fra dag en har vært vanskelig å få til å sove på egenhånd, tross lang og iherdig innsats. Jeg har virkelig prøvd i snart ett år å bruke Pantleys metode, som jeg har vært stor tilhenger av, men jeg ser at det ikke har vist så store resultater for oss.
Det jeg mener er at Pantley har fantastisk gode råd, som jeg absolutt anbefaler å prøve først, gjerne i en lang periode om man orker, men hvis dette ikke hjelper har jeg ingen betenkeligheter med å anbefale å bruke Ferber. Vel og merke på en litt større baby, som forstår at de voksne er i nærheten, og som du forstår gråter pga. at h* ikke vil legge seg (det hører man faktisk). Det er snakk om å begynne å sette grenser og vise at det er de voksne som bestemmer. Ferber er tross alt en metode der man går inn og trøster og viser at man er der, men man er konsekvent og forteller babyen at nå skal du sove. Dette har blitt gjort på babyer i uminnelige tider, i så fall er de fleste av oss "skadet".
Mitt syn på dette nå, etter å ha vært innom begge typer metoder, er at man ikke skal være så redd for å bruke Ferber på en større baby, som man vet er mett, har det bra osv. Jeg sier dette kun for å hjelpe andre, da jeg vet så godt hvor strevsomt og utmattende det er.
#12
Skrevet 22 juni 2007 - 11:41
Hva er Ferber metoden?
Har ikke så mye å komme med i denne debatten da prinsen vår sover - ja, som en prins. Men heia eget rom! Det har vært veldig positivt for oss, både voksne og barn...
Dyp medfølelse til dere alle!
:-)
#13
Skrevet 22 juni 2007 - 19:14
Jeg kan nok være enig i at hvis man må gå drastisk til verks og benytte ferber så er det mye bedre på større unger, som forstår mer... men jeg er svært skeptisk til bruk på 5 - 10 mndr gamle babyer, og har til og med hørt helsesøstre som foreslår denne metoden til mødre av 2 mndr gamle barn! Dette skjedde med venninna mi for kort tid siden!
Syns noe slikt er helt vilt jeg... Men forstår deg, anonyme over, som sliter så lenge, man blir jo helt surrete sjøl om man ikke får sove, så for all del jeg mener ikke å dømme altså! Dessuten kan jeg ikke nok om bruk av denne metoden på eldre barn til å si at jeg er fullstendig imot den da, så det skal jeg ikke uttale meg om! Men på små babyer mener jeg absolutt det kan være skadelig...
og at mange av oss her inne kan være litt "skadet" det kan jo hende...? jeg tenker litt på hvor mange i dagens samfunn som sliter med angstproblemer og andre vansker... Marit Rysst Heilmann dveler jo også litt med den tanken i boka si "hvorfor gråter barnet?", så det er vel ikke helt på jordet ;-)
#14
Skrevet 23 juni 2007 - 09:12
Ettersom jeg forstår, handler det om å legge barnet, selv om h* gråter, og så gå inn jevnlig, snakke lavt og rolig til barnet, legge h* ned, og så gå ut. Minst mulig styr, prating og kos, bare berolige, trøste litt, og på best mulig måte signalisere at "nå er det natt, og du skal sove". Ikke belønne barnet med belysning, kos, oppmerksomhet, kommunikasjon.
Mulig jeg tar feil, men jeg tror det er noe sånt!


