Gå til innhold

Tips til hvordan best slutte med smokken...?


nick_302437

Anbefalte innlegg

Jeg lurer på om det ikke er på tide å tenke på å kutte ut smokken for Mathilde - hun har sluttet med bleier for noen måneder siden, det gikk veldig bra, men tror det blir verre å vinke farvel til den kjære smokken... Hun har stort sett brukt den når hun skal sove (både midt på dagen og om natta), men i det siste har det blitt litt mer siden vi har vært på noen lange bilturer med svigers i baksetet for å vise dem litt av Sør-Afrika, og smokkbruken ble noe mer slepphendt. Hun er veldig avhengig av den når hun skal sove, og er litt usikker på om jeg skal ta det gradvis, og bruke 'oj, vi har visst glemt/mistet/forlagt smokken etellerannet sted', eller om det er bedre med et kort og kontant 'nå er du blitt stor jente og må slutte med smokk'. Vet at Kristina og Albert f. eks. ikke bruker smokk, så dere slipper jo akkurat den greia her, men kanskje det er andre med råd eller erfaringer?? Bidrag til kampanjen for 'Mathilde Smokkløs' tas imot med takk!

 

Masse hilsner fra

Synne & Mathilde

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg har liten erfaring siden mine 2 største aldri brukte smokk, og den minste enda gjør det. Vi har litt av det samme problemet. Jeg skjønner ikke helt hvordan vi skal kvitte oss med den, men jeg har hørt tips da... noen sender den til Kaptein Sabeltann... andre gir den til nissen (ei lita ei jeg kjenner hadde mareritt om nisse i laang tid etter bruk av denne metoden... den verste metoden (som er så nådeløs at jeg ikke skjønner hvorfor jeg skriver den her engang...:o(..) er å ha go'negl på smokken. Den synes jeg ikke noe om - vet ikke hvorfor. Litt brutalt kanskje. Synes glemt/mistet/forlagt metoden hørtes lur ut - kanskje jeg skal benytte meg av den?

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alva har aldri brukt smokk, men min søster har brukt en fremgangsmåte som har fungert bra for hennes 3 barn:

 

Barna sluttet da de ble 3 år. En stund på forhånd begynte foreldrene å snakke om at når man blir 3 år, er man for stor til smokk. Med en positiv vinkling og hyggelig stemme kan man godt få poden med på at man nå snart faktisk er for stor. De snakket mye om det å slutte og hvor fint det er å bli stor.

Kort tid etter 3-års dagen tegnet 3-åringen tegninger og bestemte hvem smokkene skulle sendes til. Så ble de pakket i konvolutter med et lite vers om smokkslutting og sendt avgårde. Jeg som tante var heldig å få 2 smokker i posten og ble selvsagt vildt imponert og ga masse ros i retur.

 

Kaptain Sabeltann og julenissen er også glade mottakere. Jeg tror det viktigste er god forberedelse og en flott avslutning...pluss å nekte poden en ny smokk når angeren setter inn. Det kan kanskje bli noe gråt et par dager, men mange av de små utviser tapperhet i den tøffe situasjonen.

 

Er det mye motvilje er det kanskje en idé å love poden en ettertraktet presang når man har vært smokkfri i 2, kanskje 3 dager, avhengig av hvor langt man kan telle (det bør være et antall som poden har full forståelse for betydningen av).

 

Lykke til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

Hei Ingvild og Eva, tusen takk for respons! Mathilde ble faktisk tre år idag – akkurat nå er hun i barnehagen og feirer med kake og ballonger, stor stas! – men fant ut at vi drøyer det litt lenger. Vi har en ganske lang flyreise foran oss når vi skal hjem til jul, og da kan det være greit å ha en smokk å ty til i nødsfall... Så tror det blir slik at vi kommer til å gi den til julenissen, men at vi forbereder henne godt på det, så hun slipper å få mareritt og 'nissetraumer'... Vi har allerede begynt å si at nå er du stor jente, og må slutte med smokk snart, og har også begynt å snakke om at julenissen kommer med masse pakker til henne, kanskje det ville være hyggelig om hun gir han en liten pakke, også? Hun foreslo selv at vi skulle pakke smokken pent inn og knyte sløyfe på :-) Vi har også ’glemt’ smokken innimellom på bilturer, slik at hun venner seg til at den ikke alltid er der når hun vil ha den, sånn at overgangen ikke blir så brå. Tror nok det er som du sier, Eva, at det er forberedelsen som er det viktige, ikke nødvendigvis akkurat hvordan man gjør det. En ting er ihvertfall sikkert, go’negl blir det ikke!!! Huff.... Takk igjen, og lykke til selv, Ingvild!

 

Synne & Mathilde

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Glemte å skrive det sist, men selv om du skulle bli desparat nok til å ty til go'negl, er det ikke sikkert at det fungerer. Smakssansen for bittert (som er smaken på go'negl) utvikles sist av alle smakssanser, hvis jeg husker riktig. Det betyr at det slett ikke er sikkert at Mathilde kan smake go'negl, og da er det jo likevel ingen vits. Vi har selv erfart den manglende utviklede smakssansen da vi brukte go'negl på Alvas negle for å få henne til å slutte å bite. Det hadde absolutt ingen effekt bortsett fra at foreldrene smakte den da Alva fodred oss med blåbær i skogen. Det var ingen god bismak på blåbærene...

:o)

Lykke til til alle smokksluttere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...